Hvilke verktøy gir vi egentlig lærerne?

– Vi trenger en kunnskapsbasert, trygg og balansert tilnærming til bruk av teknologi i skolen, skrev Kristin Holm Jensen, Avdelingsdirektør for utdanning i KS i en nylig kronikk.

Det er jo et paradoks at vi på en side skal bli verdens mest digitaliserte land, mens vi på den andre siden knapt skal vurdere kvaliteten i læremidlene som brukes på skolen.

Den norske debatten om teknologi i skolen har i det siste blitt preget av en uheldig polarisering. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har ikke nyansert dette, men snarere ledet an i en diskusjon som ofte forenkles til et spørsmål om «skjerm eller ikke skjerm», der symbolikken rundt iPader og skriveblokker har tatt større plass enn hva som faktisk står på spill. 

Vi ønsker å ta til orde for en mer nyansert tilnærming. Dette handler ikke om å velge én løsning, men å sikre at alle verktøy i lærernes verktøykasse er av høy kvalitet og tilpasset formålet – altså både barnas alder, pensum og undervisningsform.

Digitale læremidler

Lærerne står hver dag i en kompleks virkelighet der de skal tilpasse undervisningen til ulike elever, fag og læringsmål. Å redusere debatten til et spørsmål om teknologiens tilstedeværelse – hvorvidt det skal brukes skjerm i 30 eller 90 minutter per dag er å overse det sentrale spørsmålet: Hvordan kan vi sikre at de digitale læremidlene vi bruker, faktisk fremmer læring? At de faktisk hjelper læreren (og ikke minst elevene) i å nå læringsmålene.

For å låne en analogi: dersom barn skal lære å kappe en planke, trenger de en sag, ikke en drill. Og sagen de får må være tilpasset formålet. Ikke bare morsom å se på og gøy å bruke. På samme måte må digitale verktøy være målrettede og funksjonelle. Det krever et godt utviklet læremiddel for den aktuelle målgruppen, og kunnskap om dens faktiske effekt.

Digital mestring

I et land som skal bli verdens mest digitaliserte, er det uomtvistelig at barn må forberedes for et mer digitalt liv. Men digital forberedelse handler ikke bare om å lære å bruke teknologi; det handler om å forstå, kritisk vurdere og være medskapere. Dette stiller krav til kvaliteten på de digitale læremidlene vi introduserer i skolen. Her har Norge dessverre et gap: vi mangler standarder og systemer for å kvalitetssikre disse digitale læringsressursene (i motsetning til hva vi har dersom det skal bygges en ny lekeplass på skolen – da finnes det tydelige og uttalte lover og retningslinjer).

Internasjonalt finnes det flere rammeverk og sertifiseringsordninger som sikrer at digitale læremidler er forskningsbaserte og effektive. Eduevidence.org, som vi har samarbeidet med, har evaluert over 1000 produkter fra 65 land. Denne type vurderinger er essensielt for å luke ut verktøy som hindrer læring snarere enn å fremme den. Vi vet, gjennom objektiv og fagfellevurdert forskning, at slike læremidler dessverre eksisterer, også i norsk skole.

Lærernes profesjonelle dømmekraft

Debatten om hvordan teknologien brukes i undervisningen bør overlates til lærere og pedagoger. De har den profesjonelle fagligheten som trengs for å vurdere hvordan verktøyene best kan brukes i ulike sammenhenger.

I stedet for å telle minutter med skjermbruk, må vi flytte fokus til kvaliteten på de digitale læremidlene vi tilbyr våre barn. Norge har en mulighet til å ta i bruk globale standarder og eventuelt tilpasse disse til egne rammeverk for å sikre at digitale læremidler holder mål og fungerer i vår kontekst. Dette vil være en investering i våre barns fremtid, der de lærer å mestre – og utvikle – den digitale virkeligheten de skal leve i.

Skolen trenger ikke en enten-eller-debatt. Det er flott at regjeringen går ut og skal beskytte barna mot Temu, men hva med appene de må bruke hver dag i skolen? La oss begynne med å sikre at disse faktisk virker, og at de er valgt med kvalitet og forskning i fokus. Dette er ikke bare en mulighet. Det burde være en selvfølgelighet.

DEBATT Digitale verktøy

Hvor godt fungerer læringsappene barna bruker i skolen?

Lær elevene læringsstrategier