Opprop blant Stavanger-rektorer førte til mer penger per elev
Rektorene ved ungdomsskolene i Stavanger kom på ettervinteren i fjor med et opprop om uholdbar økonomi. Driftsstyrer ved skolene støtta oppropet ved å nekte å underskrive skolebudsjetta.
Publisert
Kommunen hadde innført en ny fordelingsnøkkel rektorene meinte det var vanskelig å holde seg innafor. Målet med nøkkelen var forenkling og mer forutsigbarhet. Ett grep var ulik sats for barneskoler og ungdomsskoler.
Rektorene har ikke stemmerett i driftsstyra. Dermed er de ikke ansvarlige for underskrivelses-nekten, sjøl om rektorene og styra hadde samme syn på den økonomiske situasjonen, forklarer rektor Eirik Jåtten ved Revheim skole.
– Når budsjetta ikke justeres, må en få mest mulig undervisning ut av hver krone. Men til slutt kommer vi til ei grense, sier han.
Mer penger per elev
Denne uken har Utdanningsnytt fortalt om Halden-rektor Jostein Stø som sa opp jobben sin i fjor i protest mot budsjettene.
– Det ble klart for meg at jeg måtte sette hardt mot hardt. Jeg er lojal; mot ledelse og budsjett, ansatte, egen utdanning, barna og lovverket. Men kommer lojalitetene i konflikt med hverandre, velger jeg barna og loven, forteller Stø.
I Stavanger møtte etterhvert rektorene og driftsstyrene forståelse fra både administrasjon og politikere.
– Noen tiltak ble satt i verk straks. Det viktigste var at summen per elev ble oppjustert, sier Eirik Jåtten.
– Det sies at rektorene ikke lenger er den fremste blant likemenn i lærerkollegiet, men rådmannens innskremte på personalrommet. Var oppropet et uttrykk for at dette ikke stemmer?
– Rektorene er mer administratorer enn de er den fremste blant pedagoger. De kan jo ikke være det hvis de ikke underviser lenger.
– Ved Revheim skole underviser alle i ledelsen i en fjerdedel av arbeidstida. Vi kan ikke risikere at ferdighetene våre i klasserommet ruster. For der ligger svært mye av legitimiteten vår som ledere, sier Eirik Jåtten.
