Hvem skal dekke rettskostnadene til lærere som er blitt utsatt for vold?
Hvem skal dekke rettskostnadene til lærere som er blitt utsatt for vold?

Når bør fagforeninger støtte ikke-medlemmer?

Debatt: Utdanningsforbundet burde se at Saers-saken har prinsipiell betydning for alle lærere og fagforeningsmedlemmer.

Publisert Sist oppdatert

Lærernes rettssikkerhet er truet. Forsking og statistikk viser at lærere blir utsatt for vold av elever når lærerne er i arbeid. Dette skjer altfor ofte. Et viktig spørsmål er om lærerne har rett på å vite om de har ustabile elever som kan utøve helsefarlig vold, og om arbeidsgiver gjennom rektor har plikt til å informere lærerne. Det er selvsagt at lærerne som får slik informasjon, har taushetsplikt som de har i mange andre saker. Et annet spørsmål er hvem som skal dekke rettskostnadene til lærerne dersom de velger å gå rettens veg i tilfelle de blir utsatt for vold. Den nylig avsagte dommen i Borgarting lagmannsrett hvor Clemens Saers stevnet Oslo kommune for ikke å ha sørget for et trygt arbeidsmiljø, kan tyde på at lærerne i sitt arbeid ikke har rett til sikker arbeidsplass når det gjelder.

Oppsummering av Saers-saken

Lærer Saers ble angrepet av en elev på Oslo Handelsgymnasium, midt i timen. En for ham ukjent elev forsøkte å trenge seg inn i klasserommet for å innkreve gjeld fra en annen elev. Da Saers fysisk, med en hånd på inntrengende elevs bryst, forsøkte å hindre inntrengningen og avverge mulig vold, ble han selv angrepet. Et grep, ofte omtalt som «dødsgrepet», ble anvendt hvor eleven røsket ut lærerens strupehode og vred rundt. Læreren gikk i sjokk og har senere fått påvist senskader i form av ødelagte stemmebånd og posttraumatisk stresslidelse.

Ifølge dommen visste ledelsen at eleven var farlig, men unnlot å informere skolens ansatte, kun de som jobbet direkte med eleven. Dommen er tydelig på at skolens administrasjon ikke overholdt plikten til å informere skolens lærere om risikoen for vold. Skolens unnlatelse av å sørge for et trygt arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven, ble likevel ikke vurdert som grov nok til at arbeidsgiver ble tilkjent ansvar.

Parallell sak

Selv om Kapstad ikke er medlem hos oss, men i et annet forbund, mener vi at denne saken er viktig å støtte nå.

Hilde-Marit Rysst, leder i fagforbundet SAFE

En sak fra Rogaland som også berører arbeidsgivers ansvar for arbeidstakers helse, er omtalt i Stavanger Aftenblad 24. januar 2020. En tidligere oljearbeider er løsemiddelskadet av helsefarlige giftgasser på oljefelt. Han krever 8,5 millioner kroner i erstatning. I likhet med Clemens Saers har han lagt ut over en million av egne midler, tapt i begge rettsrunder og anket til Høyesterett. Fagforbundet Safe, hvor oljearbeideren ikke er medlem, har besluttet å betale arbeiderens advokatutgifter i forbindelse med at saken er anket til Høyesterett. Leder i fagforbundet Safe, Hilde-Marit Rysst, uttrykker sin begrunnelse for at de støtter Ekofisk-arbeideren med gratis advokat: «Selv om Kapstad ikke er medlem hos oss, men i et annet forbund, mener vi at denne saken er viktig å støtte nå. Vi må få gjort noe med at det er den skadelidte ansatte som mer og mer blir sittende med ansvaret».

Som medlem, lærer og lærerutdanner, argumenter jeg for at Utdanningsforbundet engasjerer seg slik som Safe fagforening. Saers-saken er av prinsipiell betydning for alle lærere og fagforeningsmedlemmer. En solidarisk holdning om at «det kunne ha vært meg» tilsier at Utdanningsforbundets ledelse vil ha medlemmene i ryggen dersom de støtter ankesaken til Høyesterett økonomisk.

Børge Skåland
Medlem nr. 21115159S