Clemens Saers-saken er en gyllen mulighet for lærerorganisasjonene

Clemens Saers-saken er en gyllen mulighet til å belyse uakseptable sider ved lærerjobben, som norsk lærerstand ikke har råd til å skusle bort!

Publisert

Vi trenger lærerorganisasjoner fremover som fremstår som profesjonelle utad, men som også vokter om grunnleggende prinsipper for fagforeningsvirksomhet.

Jeg håper fagorganisasjonene i løpet av sommerferien kunne blitt enige om å fremstå samlet. Dersom lærerorganisasjonene ikke klarer å stå samlet rundt Saers under høsten som kommer, som ender med rettsaken i november, så kan de i alle fall unngå å vise sin splittelse og manglende oppslutning rundt Saers for offentligheten.

Begge lærerorganisasjonene må slutte med innbyrdes kjekling om Saers-saken etter sommerferien. Clemens Saers-saken bør kunne gjøres til en valgkamp-sak. Vi lærere bør alle sammen tenke etter hvordan vi er interessert i at lærerne som kollektiv skal fremstå i anledning Saers-saken.

 

Årsaksforholdene rundt Saers' medlemskap er nå oppklart av Saers selv. I et drøyt halvt års tid var han uten medlemskap i en lærerorganisasjon. Han burde kanskje ha gjort mer enn bare å purre og minne vedkommende i lærerorganisasjonen han ville melde seg inn i, om å melde ham inn.

Jeg meldte meg selv i raseri ut av Utdanningsforbundet etter lærerstreiken og det jeg opplevde som manglende profesjonalitet. Jeg husker godt at det gikk en liten stund, noen få måneder før mitt medlemskap i Lektorlaget kom på plass. Jeg tror det var flere av oss, som meldte oss ut av misnøye med Utdanningsforbundets ledelse før og under streiken. Utdanningsforbundet bør se Saers-saken som en anledning til å reise kjerringa som en profesjonell fagorganisasjon i mange læreres bevissthet.

 

Prinsippene rundt medlemskap er vesentlige. Er man ikke medlem, og betaler medlemskontigent, så kan ikke fagorganisasjonen bruke ressurser på en arbeidstakers eventuelle konflikter med arbeidstager. Vi trenger lærerorganisasjoner i tiden fremover som fremstår som profesjonelle utad, men som også vokter om grunnleggende prinsipper for fagforeningsvirksomhet.

Under denne høsten bør lærerorganisasjonene være så profesjonelle at de får utnyttet muligheten Saers' rettsak gir lærerstanden til å sette lys på sider ved lærerjobben som er uakseptable. Tenk om lærerorganisasjonene i fellesskap hadde vært så dyktige i få frem det risikable ved ikke å være fagorganisert for de lærerne som ikke har tatt seg bryet med å organisere seg på egen skole, samtidig som de evnet å stå samlet rundt Clemens Saers!

Clemens Saers er norsk lærerstands «Doktor Stockman». Henrik Ibsen hadde rett i at «sterkest er den som står alene». Saers har fått stå alene lenge, men i den for alle lærere så viktige rettsaken han står foran, er alle lærere tjent med at han skal stå mindre alene!

Clemens Saers-saken er en gyllen mulighet til å belyse uakseptable sider ved jobben, som norsk lærerstand ikke har råd til å skusle bort!