Bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen

• Tonje Kittilsen er styremedlem i Utdanningsforbundet Kragerø.

På Utdanningsforbundets nettsider 29.12.12 kan vi lese at pedagoger i barnehagene går ut av yrket på grunn av dårlig bemanning. Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied spør i VG 20.12.12 om en ny blå regjering vil gjøre mer for kvaliteten i barnehagen enn dagens regjering til nå har gjort.

Hun viser til FAFO-rapporten Tidstyver i barnehagen, som viser at stadig flere barn får stadig mindre voksenkontakt. En annen rapport fra NTNU og Dronning Mauds minne, viser at tre av fem barn synes de voksne har dårlig tid, og over halvparten av barna i undersøkelsen ikke fikk kontakt med en voksen når de trengte det.

Utdanningsforbundet legger seg på samme linje som Øie-utvalgets anbefalinger, som er maks tre barn under tre år pr. ansatt, og maks seks barn over tre år pr. ansatt. Dette med bakgrunn i at all tilgjengelig forskning viser at det viktigste vi kan gjøre for at barna skal ha gode dager i barnehagen er nok ansatte og god kompetanse i barnehagen.

Det er vel og bra at Utdanningsforbundet legger seg på denne linjen, men hvorfor ikke satse høyere enn at en så vidt «kommer over bommen»? Øie-utvalgets anbefalinger legger seg på det som burde være en selvsagt minimums-bemanning i barnehagen.

TNS gallup har gjort en undersøkelse på oppdrag for Utdanningsforbundet for å finne ut hvorfor barnehagelærerne slutter i jobben sin. De som har valgt å slutte peker på at det ikke er nok ansatte, og ikke nok pedagoger. De haster rundt uten å få brukt fagkunnskapen sin, og uten å få gitt barna det de trenger.

Her kommer vi til en annen utfordring, nemlig tiden barnehagelærerne har til planlegging, tilrettelegging, etterarbeid o.l. Dette er tid som er viktig for å legge til rette for pedagogiske aktiviteter. Det er samtidig her behovet for god bemanning blir tydelig, fordi tiden barnehagelærerne bruker til planlegging, samtidig «tapper» avdelingen for voksne. Fagarbeiderne og assistentene tilbringer en større del av arbeidstiden sammen med barna, enn det barnehagelærerne gjør. Barnehagelærere har arbeid og oppgaver også utenfor det direkte arbeidet med barna. Den nye SFS 2201 som regulerer barnehagelærernes tid til planlegging er vel en intensjon om å rette søkelyset på hvordan denne tiden til planlegging blir brukt, og forbedre samarbeidet pedagogene imellom. Men hva er pedagogikk i barnehagen? Det er mye mer enn planlagte aktiviteter og etterarbeid, forberedelser til foreldresamtaler, samarbeid med andre institusjoner osv. Pedagogikk er også vår væremåte sammen med barna! Det er bevissthet rundt vår tause kunnskap, hva som «ligger i hendene» på de ansatte, hvordan kommunikasjonen skjer med barn, kollegaer, foreldre. Det er faglig kunnskap rundt barnas sosiale atferd og samhandling, tilstedeværelse og kunnskap om hvordan en kan se hva som utspiller seg i barnegruppa, og hvordan en skal forholde seg til dette.

For å kunne utøve god pedagogikk som fremmer barns selvfølelse og positive utvikling er vi avhengige av kompetente voksne i barnehagene. Barnehagelærerne skal også kunne gi av sin kunnskap og veilede de øvrige ansatte i barnehagen. En av måtene å gjøre det på er gjennom å være en god rollemodell, en «hermegås» som gjennom praksis kan bidra til et godt oppvekstmiljø for barna i barnehagen. Da forutsetter det en grunnbemanning som utgjør en lik del barnehagelærere og fagarbeidere/assistenter, sånn at det til enhver tid er nok voksne tilgjengelige for barna. De voksne har mange praktiske oppgaver i tillegg til å ta seg av barna, samtidig som arbeidsdagen skal strekkes i forhold til en åpningstid som blir stadig lenger, og flere barn oppholder seg i barnehagen i en stadig større del av barnehagens totale åpningstid. Dette tilsvarer ofte en lenger «arbeidsdag» for barna enn foreldrene har.

Vi har behov for en barnehagesektor som har kvalifisert personale og nok personale. Da holder det ikke å legge seg på et minimum, for å gi våre barn mulighet til en god barnehagehverdag. Vi må strekke oss mot en grunnbemanning som har potensiale til å dekke barnas virkelige behov! På en småbarnsavdeling med 10 barn under tre år vil dette si to pedagoger og to fagarbeidere/assistenter. Tilsvarende bemanning på en avdeling med 18 barn over tre år.

Dette bør være den virkelige utfordringen til våre politikere!