De slår et slag for å få flere menn inn i barnehagen, som de har gjort i mange år. Pia Friis (t.v.) og Kari Emilsen.

Søker flere menn til barnehagene

Det er lov å skrive i stillingsutlysningen at menn oppfordres til å søke på jobben, og ved lik kvalifikasjon kan mannen velges foran kvinnen. I Kanvas har de nå et mål om 30 prosent menn i sine barnehager.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagestiftelsen Kanvas hadde invitert til seminar om den kjønnede barnehagen under årets Arendaluke. 90 prosent av de som jobber i barnehager er kvinner. Kanvas har som mål å få en andel på 30 prosent menn i sine barnehager.

Mannlig omsorg

Pia Friis har jobbet mye med å få flere menn inn i barnehagen. På 90-tallet valgte hun å bemanne en avdeling i barnehagen hun var styrer for med tre menn.

– Foreldrene var så bekymret for om barna skulle få omsorg. Det ble en helt annet aktivitet på den avdelingen. Mennene lå på gulvet med barna i langt større grad enn hva kvinner gjør. De hadde også helt andre aktiviteter, blant annet var ungene med å skifte dekk og bygge gjerde. En stor elektrisk togbane ble montert.Den fikk også foreldrene, da i stor grad fedrene, lov å leke med en gang i uke, forteller Friis.

– Jeg hadde sagt til foreldrene at vi skulle prøve dette et år. Når året var omme ba de om at vi fortsatte, de var så fornøyd, forteller Friis.

Kvinnekultur

I dag jobber Pia Friis som fagkonsulent i stiftelsen Kanvas og ivrer blant annet for å få flere menn inn i barnehagene.

– Man må tenke strategisk og ha vilje til å legge ned en innsats for å rekruttere flere menn. Der flere menn jobber, er det lettere å rekruttere nye. I Kanvas har vi stilt krav til daglig ledere om å gjøre en innsats og derved har vi på kort tid økt andelen fra 9 til 23 prosent, forteller Friis.

For å holde på mennene er det også viktig at barnehagene reflekterer over egen kultur i barnehagene.

– Hva snakker en om i pausene? Vil en mann oppleve miljøet som fremmed? En skal heller ikke tenke at menn er de som skal skru opp hylla, så kan kvinnene ta bleieskiftet, sier Friis.

Lite forskning

En studie gjennomført av SSB og forsker Nina Drange viser at barn i barnehager med høy andel av mannlige ansatte gjør det bedre på språk- og regnetester i småskolen.

Dosent Kari Emilsen fra Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH) har i en årrekke sett på hva den kjønnede barnehagen har å si.

– Det finnes lite forskning på området. Men våger vi ta sjansen på at en feminisert barndom ikke påvirker barna i barnehagen? spør Emilsen.

DMMH utdanner barnehagelærere og andelen menn er under 20 prosent.

– Det er flere menn enn kvinner som faller fra i løpet av studie, så det er viktig at vi legger til rette for at flere menn fullfører og finner sin plass på barnehagelærerstudiet, sier Emilsen.

Boltrelek

Det å se forskjell på boltrelek og slåssing er ikke like enkelt og av til velger skoler og barnehager og forby slik lek. Boltrelek er viktig for mange barn for å utvikle motoriske ferdigheter og selvregulering.

– Menn har større forståelse for boltrelek, men kvinner som blir opplært til å se på egen praksis og blir gjort oppmerksomme på boltrelekens betydning også tillater mer boltrelek, sier Emilsen.

Hvordan gutter og jenter behandles på av personalet har det blitt sett på og gutter blir fortere sendt tilbake i leken og får kortere tid med trøst enn jenter.

– Det gjør både mannlige og kvinnelige ansatte. Derfor er det viktig å tenke på hvordan en møter barn uavhengig av kjønn, sier Emilsen.

Powered by Labrador CMS