Mer bokstav- og tallæring i barnehagene

Ei arbeidsgruppe leverte 5. juli et forslag til ny revidert rammeplan for barnehagen til barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF). Får utvalget det som det vil, blir det mye mer formell læring i barnehagen.

Et raskt søk på ordene lek, lære og læring gir en pekepinn på at forslaget til ny rammeplan kommer til å legge mer vekt på læring. Mens lek forekommer 90 ganger i dokumentet, forekommer læring 120 ganger og lære 30 ganger.

I forslaget heter det at barna skal bli fortrolig med symboler som tall og bokstaver som forberedelse til skriftspråket og de barnehageansatte skal oppmuntre barn til å skrive bokstaver og tallsymboler. Det heter også at barnehagen bør fremme den begynnende forståelsen for tallbegreper, mengder og tallsymboler, og det skal være et mål at barna skal utvikle forståelse for tall og mengder; mønster og likhet/ulikhet; form, rom og posisjon; mål og vekt.

Barnehagene skal åpne dørene for informasjons- og kommunikasjonsteknologien slik at barna skal kunne skrive tall og bokstaver.

Enighet om temaer
Arbeidsgruppa har vært ledet av professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold, tar i forslaget utgangspunkt i barnehagelova som vedtatt i Stortinget 10. juni i år.

Utvalgets medlemmer, Ingeborg Tveter Thoresen og Anders Lindseth, er sterkt uenig i at rammeplanen skal ha læringsmål for barna i tilknytning til de foreslåtte fagområdene i barnehagene. Utvalget foreslår at følgende temaer tas opp i løpet av et barnehageår:

Språk, tekst og kommunikasjon; nærmiljø og samfunn; estetiske fagområder; religion, etikk og filosofi; natur, miljø og teknikk og kropp, bevegelse og helse.

Uenighet om læringsmål
Mindretallet er ikke uenige i at noen de foreslåtte fagområdene, men tar sterkt avstand fra at det blir satt opp læringsmål. Tveter Thoresen og Lindseth skriver i dissensen sin at ”Læringsmål vil kunne resultere i sterkere fokus på "læring" enn tidligere, til tross for at andelen av de minste barna blir større enn tidligere. Det vil videre kunne føre til en forskyvning hos de voksne av vekten på barnehagens ulike oppgaver, fra omsorg og oppdragelse til "læring", og i barnas aktiviteter fra ikke voksenstyrte til voksenstyrte aktiviteter.

Vi frykter at fastsettelse av læringsmål for barna i rammeplanen vil kunne føre til vurdering av det enkelte barn, med tanke på måloppnåelse, som sammen med dokumentasjon gir virksomheten en drift henimot opplæring og utdanning, på tvers av lovens bestemmelse i § 1.

Uenighet om temahefter
I arbeidsgruppas mandat heter det at det i tillegg til rammeplanen kan det utvikles temahefter og veiledninger til bruk av planen, og at arbeidsgruppen skal peke på områder hvor det er behov for slikt utfyllende materiell. Gruppa er delt i synet på det.

Flertallet mener derimot at det er hensiktsmessig å utvikle temahefter, dersom noen grunnleggende forutsetninger er oppfylt. Betegnelsen temahefter velges bevisst, og det ses bort fra begrepet veiledningshefter. Betegnelsen veiledningshefte kan etter flertallets mening i for stor grad tolkes dit hen at de inneholder en form for "offentlig godkjent" sannhet som barnehagefeltet bør følge.

Flertallet mener at det må være hevet over enhver tvil at disse heftene ikke representerer en form for autorisering av visse innhold og arbeidsmåter fremfor andre. Tvert imot skal heftene vise mangfoldet av mulige arbeidsmåter i barnehagen og inspirere og oppfordre til et mangfold av tilnærmings- og arbeidsmåter.

Heftene bør, så langt det synes mulig og hensiktsmessig, utvikles i samarbeid med praksisfeltet, som bør være delaktig i både generering, registrering, dokumentasjon, vurdering og fremstilling av erfaringer fra pedagogisk arbeid på temaområdene. Heftene bør derfor med fordel springe ut av et samarbeid, et forskende fellesskap, mellom akademiske institusjoner, andre kompetanseinstitusjoner og praksisfeltet.


Medlemmene Tveter Thoresen og Lindseth, som er imot temahefter begrunner motstanden med utdyping av aktuelle temaer på barnehagefeltet bør bli overlatt til mangfoldet av fagmi jøer, tidsskrift og forlag i en åpen, demokratisk dialog og i tråd med den akademiske frihet.

Uenighet om oppdragelse
Det tredje området hvor utvalget ikke er enige, er om barnehagen som arena for oppdragelse. Ingeborg Tveter Thoresen og Anders Lindseth, viser til at oppdragelse er et dagligdags, allment og kulturelt fenomen. Ifølge arbeidsgruppens mandat skal loven utdypes. Ettersom oppdragelse er en av de sentrale oppgavene i barnehagen, mener mindretallet at oppdragelse som oppgave og fenomen trenger å bli klargjort og tematisert som relasjon med sine spenninger og motsetninger, og med sine pedagogiske og etiske dilemmaer innenfor barnehagepedagogikken.

Det er nødvendig å utdype oppdragelse som fenomen for ikke minst å få plassert og klargjort ansvaret som hviler på de voksne i barnehagen.
Med en sosialpsykologisk forståelse av oppdragelse, som flertallet legger til grunn, tilsløres relasjonelle utfordringer og dermed både etiske dilemmaer og utfordringer.

Planforslagets oppbygging
Planen har følgende sju kapitler:

Barnehagens samfunnsmandat gjør rede for barnehagens oppgaver i lys av barnehagelovens formålsbestemmelse og innholdsbestemmelsens overordnete mål for barnehagen i vårt demokratiske samfunn. Kapitlet drøfter kristne grunnverdier og de hensyn som må ivaretas når man skal sikre den beskyttelse norsk lovgivning og internasjonale konvensjoner gir mot religiøs og kulturell diskriminering. Samarbeidet med barnas foreldre/foresatte står sentralt. Kapitlet redegjør videre for fellesverdier i samfunnet og deres betydning for barnehagens
virksomhet.

Omsorg i barnehagen drøfter omsorg som en grunnleggende verdi og holdning i barnehagepersonalets møte med barnegruppen og enkeltbarn. Omsorgens første utfordring er å møte barnas uttrykk på en anerkjennende måte. Anerkjennelsen av barnas uttrykk er betingelsen for at omsorgen skal være god omsorg og at barna far et trygt grunnlag for sin selvdannelse.

Barnehagen som arena for oppdragelse omhandler grunnleggende trekk ved oppdragelse, foreldrenes oppdragelsesprimat og barnehagens avledete oppdragermandat.

Barnehagen som læringsarena drøfter læring i barnehagen, barnehagen som kulturformidler og seks fagområder som skal være til stede i voksenledete aktiviteter i barnehagen: Religion, etikk og filosofi; nærmiljø og samfunn; estetiske fagområder; språk, tekst og kommunikasjon; natur, miljø og teknikk og kropp, bevegelse og helse.

For hvert av fagområdene er det angitt prosessmål for barna og krav til personalet knyttet til disse målene.

Arbeidsmåter og læringsformer gjør rede for grunnleggende prinsipper for barnehagens pedagogiske virksomhet og tar opp noen aktuelle temaer som er direkte knyttet til tverrfaglighet, den økte andelen småbarn i barnehagen, progresjon i innholdet og bruk av ikt (informasjons- og kommunikasjonsteknologi).

Planlegging, dokumentasjon og vurdering angir krav til barnehagens årsplan og omhandler dokumentasjon som synliggjøring av barnehagens arbeid overfor foreldre og samfunn. Vurdering fremstilles som grunnlag for kvalitetssikring og -utvikling av virksomheten og personalets arbeid med barnegruppen.

Samarbeid med skolen og andre tjenester og institusjoner omhandler instanser utenfor barnehagen som barnehagen må samarbeide med i ulike sammenhenger for at tilbudet til barn og familier skal bli koordinert på en helhetlig måte.
Videre handler det om institusjoner som barnehagen kan samarbeide med for å utvikle sin egen virksomhet.