Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund.
Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund.

Det handler om alvorlige konsekvenser for barnehagesektoren

Debatt: Det handler ikke om skremselspropaganda, men om å informere om alvorlige konsekvenser for barnehagesektoren, når PBL har advart mot forslagene i modellen til flertallet i Storberget-utvalget.

Publisert

Rådgiver Elin Skrede i For Velferdsstaten hevder i et innlegg på utdanningsnytt.no at PBL sprer desinformasjon og skremselspropaganda om «Lokal samhandlingsmodell».

Det er ikke riktig. Det handler om å vise frem hva som ligger bak det skjønnmalte bildet av en finansieringsmodell, som inneholder radikale og dyptgripende endringer for vår sektor.

Uten å gjenta alle de problematiske sidene ved flertallets modell, kan jeg relativt kort kommentere de to momentene som Skrede selv tar opp i sitt innlegg.

Les også: PBL driver en kampanje for å svekke legitimiteten til Storberget-utvalget

Les også: – Vi angriper ikke intensjonene, men problematiserer mekanismene

Når det gjelder pensjon, foreslår utvalgsflertallet å fjerne påslaget på 13 prosent og erstatte dette med kostnadsdekning. Kommunenes besparelse er av utvalgsflertallet tallfestet til 949 millioner kroner.

Det kan virke tilforlatelig at barnehager ikke skal ha mer finansiering til pensjon enn det de faktisk bruker. Men det er flere problematiske sider ved forslaget.

For det første har det aldri vært meningen at pensjonspåslaget skulle dekke kostnadene til pensjon krone for krone, år for år, i hver eneste barnehage. Pensjonspåslaget er ett av flere elementer i tilskuddsordningen som samlet, og over tid, skal gi en rimelig finansiering for flest mulig barnehager. Og uten grundig å undersøke treffsikkerheten i alle de andre elementene (for eksempel kapitaltilskuddet), vil det kunne få alvorlige konsekvenser å dramatisk endre innretningen på ett av elementene.

En annen problematisk side er at kostnadsdekningen er begrenset oppad til rapporterte pensjonskostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen.

I år hvor en privat barnehage har lavere kostnader enn kommunen, vil den private barnehagen akkurat få dekket sine kostnader. I år hvor en privat barnehage har høyere kostnader enn kommunen, vil ikke alle kostnadene bli dekket.

Dette kompliseres ytterligere ved at kommunene enkelte år kan dekke deler av sine pensjonskostnader ved å hente penger ut av premiefondet. Dette gjør at «taket» blir lavere, og at de private barnehagene fra det ene året til det andre ikke vet om de får dekket sine pensjonskostnader. Dette er med på å svekke forutsigbarheten for barnehagene, og dette er med på å svekke forutsetningene for å drive langsiktig kvalitetsutvikling i private barnehager.

Les også: Storberget: – Det dreier seg om mine og dine penger

Det andre momentet Skrede tar opp, er at PBL advarer om at flertallets modell vil svekke foreldrenes suverene rett til valg av barnehage for sine barn. Dette hevder hun ikke vil skje.

For oss er det enkel logikk: Dersom kommunene får rett til å redusere antallet plasser i både kommunale og private barnehager, vil foreldre ha færre ledige plasser å velge mellom. Dermed vil færre familier få plass i den barnehagen de aller helst foretrekker.

Å hevde at vi driver med desinformasjon når vi peker på denne sammenhengen, er høyst merkelig.

Ettersom flertallet i Storberget-utvalget ikke har informert om de problematiske sidene ved sitt forslag til finansieringsmodell, har PBL gjort det.

Og uten at vi skal ta noe som helst av æren for det, registrerer vi at også noen av organisasjonene som står bak flertallets modell, i sine egne høringssvar, har kritiske innvendinger mot deler av forslaget.

Powered by Labrador CMS