– Vi angriper ikke intensjonene, men problematiserer mekanismene
Debatt: I en sektor der én av tre allerede går med underskudd. frykter vi at de foreslåtte grepene vil ha alvorlige konsekvenser for mange barnehager.
Publisert
Sist oppdatert
I et innlegg på utdanningsnytt.no skaper Mette Nord (Fagforbundet) og Steffen Handal (Utdanningsforbundet) forvirring om PBLs arbeid i forbindelse med høringen om Storberget-utvalget.
La meg derfor kort rydde opp i hva PBL mener – og hvorfor vi argumenterer for at flertallets forslag til finansieringsmodell er dårlig, både for småbarnsfamilier, ansatte og eiere – og for kvaliteten og mangfoldet i barnehagesektoren:
For det første: Vi tror ikke at fagforeningene ønsker å legge ned alle private barnehager. Derimot er vi tydelige på at mekanismene i flertallets modell vil svekke forutsigbarheten og graden av økonomisk likeverdig behandling, noe som vil være alvorlig for svært mange barnehager.
Flertallets modell gir kommunene verktøy til å bruke skjønn for å avgjøre hvor mye private barnehager skal ha i tilskudd. Finansieringen av pensjon reduseres ifølge flertallet selv med 949 millioner kroner i året, uten at det er grundig utredet hvor treffsikker finansieringen av sektoren er som helhet. Og kommunene gis verktøy til å redusere antall plasser private barnehager kan få tilskudd for, også tvers av hvilke barnehageplasser familiene helst vil ha.
Vi angriper ikke fagforeningenes intensjoner. Men i en sektor der én av tre allerede går med underskudd, og der gjennomsnittlig årsresultat er like over to prosent, frykter vi at de foreslåtte grepene vil ha alvorlige konsekvenser for mange barnehager.
For det andre: Vi mener ikke at Storberget-utvalget vil fjerne foreldrenes rett til å velge barnehage, men vi er tydelige på at denne retten blir svekket dersom kommunene får myndighet til å «tilpasse kapasiteten lokalt», slik det heter i modellen. Det er enkel logikk: En kommunalt styrt tilpasning av kapasiteten i sektoren kan ikke gjennomføres uten at det går på bekostning av hvilke barnehageplasser familiene har tilgang på.
Å skulle redusere denne debatten til et spørsmål om opptakskretser, slik Handal og Nord prøver på, blir bare søkt.
For det tredje: PBL står fast på at flertallets modell, uavhengig av hvilke intensjoner utvalgets medlemmer har hatt, i praksis fjerner private barnehagers rett til økonomisk likeverdig behandling.
Utvalgets leder Knut Storberget var under fremleggelsen av rapporten tydelig på at private barnehager ikke bør ha noe «rettskrav» på tilskudd på et visst nivå.
De kommunene som både har tilstrekkelig kunnskap og tilstrekkelig vilje til å likebehandle private og kommunale barnehager, vil nok ivareta alle barnehagene på en god måte.
Men vår erfaring er at en del kommuner griper de mulighetene de har til å spare. Allerede nå – når kommunene har et klokkeklart regelverk å forholde seg til – er det mange som utfordrer regelverket ved å forsøke å holde relevante kostnader fra egen barnehagedrift utenfor beregningsgrunnlaget. Dette vil etter vårt syn forsterke seg dersom kommunene får utvidet rett til å bruke skjønn.
PBL og fagforeningene har mange sammenfallende interesser i denne saken. Vi er alle opptatt av langsiktighet og forutsigbarhet for de ansatte og for arbeidsgiverne. Vår sektor er preget av heltidskultur, faste ansettelser og ordnede tarifforhold og gode pensjonsavtaler. Dette kommer både de ansatte, barnehagene og – ikke minst – barna til gode.
Det bør være i vår alles interesse å jobbe sammen for en fremtidig finansieringsmodell som sikrer at det kan fortsette slik.
