«Forslag til rammeplan er absolutt ikke mer tydelig, slik det ble sagt»

Læringsbegrepet var betydelig nedtonet og borte var fokuset på å få på plass en veiledende språknorm. Vi kunne fremhevet og kommentert flere områder som oppleves bra og riktig i høringsutkastet, som at den er kort og konsis, lett å lese, at sosial kompetanse og omsorg vektlegges, at leken fremdeles har en hovedrolle, at det er økt fokus på livsmestring, helse og kosthold og at det kan være bra at det stilles tydelige krav til utøvelse av arbeidet. Vi velger i stedet å bruke spalteplassen på de områdene vi mener må rettes opp i og endres, før en endelig rammeplan foreligger, med barnas beste som utgangspunkt.    

Etter samtaler og diskusjoner, mer lesning, med et litt mer kritisk blikk, dukket det nemlig opp flere spørsmål enn svar. Jo mer vi fordypet oss, jo mer opplevde vi at det var rom for tolkninger – den var absolutt ikke mer tydelig slik det ble sagt at den skulle være. Lar vi oss derfor lure og bli passive fordi læringsfokuset er mindre fremtredende, og alt som har med språktesting og normer å gjøre er fjernet, sammenliknet med innholdet i Stortingsmelding 19?

Spørsmålet vi begynte å stille oss selv var følgende: hvilke konsekvenser vil et godkjent høringsutkast få i praksis?

Det er liten tvil om at kravene som stilles til den ansatte er tydeligere i høringsutkastet, noe som i utgangspunktet kan være helt riktig, men når det samtidig gis mer «(full)makt» til eier, vil det i realiteten si at profesjonsutøverens skjebne ligger i eierens hule hånd. Og da begynner det å bli litt for spennende, eller snarere skremmende.

Vi velger derfor å rette hovedfokuset mot kapittel 6 i høringsutkastet, Ansvar Og Roller.

«Det forutsettes at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Side 17 i høringsutkastet. Med andre ord er det til syvende og sist opp til barnehageeier å bestemme, og det vil naturlig nok være veldig individuelt hva den enkelte eier legger i å «vektlegge» de ansattes meninger og begrunnelser. Et stort tankekors dukker da opp: Hvem som helst kan faktisk eie og drifte en barnehage. Hvor taktisk smart er det da at enkeltpersoner skal kunne diktere hundrevis eller tusenvis av ansatte? I hvert fall hvis de ansatte i utgangspunktet ikke har valgt sin eier. Dette kan for eksempel dreie seg om enkeltkommuner som plutselig beordrer de ansatte til å ta i bruk et bestemt verktøy eller bestemmer seg for å «dokumentere» (kartlegge) alle femåringers språkferdigheter. Eller det kan være ansatte som jobber i en barnehage som plutselig blir kjøpt opp av nye private eiere, og som blir pålagt å bruke deres redskaper, verktøy eller programmer. Dette skjer allerede i dag i stort omfang i både kommunal og privat sektor.  

En tilleggsopplysning: Dokumentasjon nevnes på side 19, kapittel 7 i høringsutkastet, og her ser det også ut til at det er fritt fram for eier til å tolke hva som legges i begrepet, og hvordan det dermed tas i bruk i praksis.

Dette åpner opp for en haug med problemstillinger.

Hvor sannsynlig er det at eieren har bedre forutsetning for å ta faglige valg enn barnehagelærerne? Hvor lurt er det at eieren skal bestemme hvilke verktøy eller programmer som skal tas i bruk, hva og hvem som skal dokumenteres og hva du som profesjonsutøver skal kurses og opplæres i?

Heller ikke Barnehageloven er til hjelp for profesjonsutøveren i denne sammenheng.

«Barnehageeieren kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold, jf. Barnehageloven § 2 åttende ledd». Side 17 i høringsutkastet.

«Kommuner og barnehager har frihet til å velge innhold innenfor grenser som gis i rammeplan for barnehager». Barnehageloven § 2 åttende ledd.

Barnehageloven § 2 åttende ledd, gir dermed stor frihet til eksperimentering og valgfrihet hos eier, sånn som vi tolker den. Intensjonen er nok kanskje at det skal bidra til metodefrihet hos profesjonsutøveren, men kan enkelt «misbrukes» og få helt motsatt konsekvens når eieren bestemmer seg for å ta kontrollen.

Og da er det kanskje ikke så merkelig at eiere (representanter fra kommuner og store kommersielle barnehagekjeder) har uttalt seg langt mer positive til høringsutkastet enn profesjonsutøvere og forskere. Er ikke intensjonen med rammeplanen at den skal være til hjelp og et verktøy for oss som jobber i barnehagen, i stedet for å være et virkemiddel for eiere til å diktere den faglige driften? Hvor blir det da av metodefriheten?

Hva om eierens avgjørelser og pålegg ikke er til barnas beste?

Hvem kan garantere at nettopp dette verktøyet, denne metoden eller dette programmet er det beste i arbeid med alle barn?

Er det grunn til å frykte at dette vil føre til at barna blir presset inn i en mer detaljert og voksenstyrt hverdag?

Står vi i fare for at mangfoldet blir mindre eller forsvinner og at barnehagesektoren blir fattigere og kjedeligere, med mindre faglig frihet hos barnehagelærerne?

Ønsker vi en framtidig barnehagesektor styrt av et lite knippe eiere, med profesjonsutøverne som marionetter? Der eieren sitter med makten, kan gi mer pålegg, og i stor grad kan detaljstyre hverdagen til de barnehageansatte. Det er lite sannsynlig at så mange ønsker dette, men det er et høyst reelt scenario. Hvorfor er dette sannsynlig, spør du kanskje? Jo, det er nok fordi altfor få engasjerer seg eller følger med på det som foregår i barnehagesektoren og at veldig mange ikke tør uttale seg, da de vil kunne bli oppfattet som illojale mot eier. Men, det er tross alt barnehagelærerne og personalet som kjenner barnehagehverdagen best og da er det vår fordømte plikt å stå opp for barna og yrket vårt.  

Legg også til at alle kravene i høringsutkastet oppleves svært provoserende, hvis vi tar utgangspunkt i de forskjellige rammevilkårene barnehager har fra kommune til kommune. Dette som følge av den urettferdige tilskuddsmodellen som benyttes. Det henger absolutt ikke på greip å forvente eller kreve det samme fra barnehager med forutsetninger som står milevis fra hverandre. Det kan skille langt over to millioner kroner i tilskuddsmidler hvis du sammenlikner to «like» barnehager (som vår barnehage sammenliknet med en tilsvarende, med 80 barn), og som ligger i ulike kommuner.

Den summen utgjør store forskjeller på voksentetthet og antall barn per ansatt, og dermed også graden av mulighet til å utføre jobben vår. Men ok, nok om det. Det er nemlig en helt annen trist historie fra virkelighetens barnehageverden.

Til alle barnehageansatte; Svar på høringen om ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og vær barnas advokat!

• Lederteamet i Smedhusåsen Barnehage SA er Vibeke Amble, Royne K. Berget, Gunn Bjørg Bringe, Kristin Brogård-Olsen, Elin Buvik, Lise B. Pedersen, Gunn M. Refsnes og Hanne Thorsen