Lærere i Bærum reagerer på smitteverntiltak

Bærums barneskoler er på rødt nivå, men elevene er ikke delt inn i mindre kohorter og lærere underviser fortsatt på tvers av klasser og trinn. – Problematisk, mener lokallagsleder. – En lokal vurdering, svarer skolesjefen.

Publisert Sist oppdatert

– Da skolene var på rødt nivå før sommeren var klassene delt inn i mindre kohorter og det var regler for hvilke lærere som kunne samarbeide. Nå er smitten høyere, kommuneledelsen har innført rødt nivå igjen, men tiltakene er mildere. Det synes jeg er vanskelig å forstå, sier Marlene Wammer.

Hun er kontaktlærer for syvende trinn på Høvik Verk skole i Bærum.

Etter at regjeringen anbefalte rødt nivå i landets ungdomsskoler og videregående skoler innførte også Bærum kommune rødt nivå i barnehager og barneskoler.

Tiltaket gjelder til og med 19. januar.

Mindre kohorter

Smittevernveilederen fra Utdanningsdirektoratet sier at på rødt smittevernnivå skal elevene deles inn i mindre kohorter (se faktaboks). Størrelsen på gruppene tar utgangspunkt i lærernormen som sier 15 elever per lærer på 1. til 4. årstrinn, og 20 elever per lærer for 5. til 7. årstrinn, men kohortstørrelsen "kan tilpasses lokale forhold og størrelsen på klassen".

"For praktisk gjennomføring er det mulig å øke kohortstørrelsen med noen få ekstra barn", heter det i veilederen.

Der står også at det i utgangspunktet skal være én lærer som følger hver kohort, men det åpnes for samarbeid mellom to og to kohorter.

Ifølge Bærumslærere følges ikke disse reglene.

Dette sier veilederen for rødt nivå

  • Etablere mindre kohorter: Størrelsen tar utgangspunkt i forholdstallet mellom lærer og elev i henhold til norm for lærertetthet (15 elever per lærer på 1. til 4. årstrinn, og 20 elever per lærer for 5. til 7. årstrinn).

    Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og størrelsen på klassen:
  • For praktisk gjennomføring er det mulig å øke kohortstørrelsen med noen få ekstra barn.
    • Skolene må selv vurdere om det er forsvarlig å øke størrelse på kohortene basert på elevenes alder, aktivitetsnivå, behov for voksenoppfølging og muligheten til å holde avstand mellom elever.
  • I utgangspunktet bør en ansatt følge sin kohort.
  • Ansatte fra kohort 1 kan avhjelpe i kohort 2, og motsatt.
  • Kohortene bør i minst mulig grad bytte klasserom.
  • To kohorter kan samarbeide for praktisk gjennomføring av skoledagen. Samarbeid kan foregå utendørs der det er mulig.
  • Kohortene kan bytte sammensetning ukentlig etter en helg.
  • Innendørs kan kohorter som ikke samarbeider passere hverandre og være kortvarig i samme rom (inntil 15 minutter). Kohortene kan imidlertid oppholde seg i samme rom over lengre tid, forutsatt et det er minimum to meters avstand mellom dem hele tiden.
  • Kohortene (som ikke samarbeider) bør ha ulike lekeområder ute. Enten kan de bruke uteområder etter hverandre, eller så kan uteområder deles inn i soner. Det er ikke nødvendig å rengjøre uteområdene.
  • Kohortene bør opprettholdes også på SFO. Avhengig av antall elever kan man finne andre løsninger lokalt som fortsatt ivaretar begrenset antall kontakter totalt.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

– Frustrerende

– Da rødt nivå ble innført etter nyttår underviste vi først på tvers av klasser og trinn. Det har vi løst nå, ved å legge om timeplanen - igjen, forteller Wammer.

Nå har hun, i samarbeid med en kontaktlærer og en mattelærer, ansvaret for de to klassene på syvende trinn. Men som regel er hun alene med klassen på 24 elever.

Hjemmeskole har kommuneledelsen gitt beskjed om at de ikke kan ha.

– Situasjonen er frustrerende. I nabokommunen Asker har de mindre kohorter, det samme har de innført på ungdomstrinnet i Oslo. Så hvorfor gjør Bærum det annerledes? spør hun.

Wammer sier at mange lærere hun har snakket med er frustrerte og engstelige.

– Jeg opplever at ledelsen ved vår skole gjør det de kan. De er en viktig og god støtte. Men de har ikke fått ekstra ressurser til å sette inn vikarer som ville gjort det mulig med mindre kohorter. Det kommunen gjør nå er å signalisere fare, men ikke sette inn tiltakene vi er fortalt er nødvendige, mener hun.

Les også: Oslo ber om ny munnbind-vurdering for ansatte i skoler og barnehager

– Paradoksalt

Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet i Bærum.
Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet i Bærum.

Leder i Utdanningsforbundet i Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland, bekrefter det Wammer forteller.

– Vi har fått veldig mange henvendelser. Mange er skeptiske og urolige over den praksis som blir lagt opp i kommunen, forteller han.

– Lærere forteller om over hundre nærkontakter og at de har blitt oppfordret til å begrense sitt sosiale liv fordi de arbeider med barn og dermed bør vise særlig ansvar for ikke å utsette seg selv for smitte. Jeg tenker det da blir litt paradoksalt at de kan ha over 28 elever i klasserommet uavhengig av alder og hundre nærkontakter på jobb, men ikke besøke familie eller en venn i fritiden. Andre er fornøyd med å kunne fortsette med klassene som før og sier at det fungerer best. For enkelte skoler har det ikke vært noen endring på praksis i det hele tatt i bytte fra gult tiltaksnivå til «Bærumsrødt».

Hjetland reagerer på at kommunen har sin egen tolkning av rødt nivå, men samtidig henviser til den nasjonale smittevernveilederen på sine hjemmesider.

– Det er svært problematisk om det er pedagogiske hensyn som vektlegges tyngre enn smittevernhensyn. Jeg vil jo tro at kommuneoverlegen tok en medisinsk vurdering da rødt nivå ble anbefalt og ikke et gult nivå, sier han.

– Hadde behov for å få kontroll

Siv Herikstad, skolesjef i Bærum kommuner skriver i en e-post til Utdanningsnytt at de innførte rødt nivå etter kommuneoverlegens anbefaling fordi de hadde behov for å få kontroll og oversikt etter en lengre periode med stengte skoler og en uoversiktlig smittesituasjon.

"Vi kan ha en situasjon med mørketall", heter det i begrunnelsen fra kommuneoverlegen.

– Målet har vært en tydelig avgrensing om det skulle oppstå en situasjon hvor en i gruppen viser seg å teste positivt. Da vil det være forholdsvis få som blir rammet av karantene og defineres som nærkontakter, skriver Herikstad.

Hun forteller at ordningen de har i Bærum nå har gjort at alle elever kan ha full skoledag hver dag.

– Elevene har sin kjente lærer og vi sikrer dermed oppfølging av spesielt sårbare barn.

Skolesjefen sier at de også har fått henvendelser fra lærere som sier dette er en bedre ordning også for dem, og avviser at økonomi har vært avgjørende for at klassene ikke er delt inn i mindre kohorter.

– Overordnet kommunehelsetjeneste i Bærum mener det er korrekt bruk av tiltaksnivå hvor man i lys av lokal smittesituasjon har slått fast at en kohort skal være klassen da målet er å avgrense en potensiell smittesituasjon. Vi er kjent med at det jobbes nasjonalt med retningslinjer og det har i flere runder vært understreket nettopp lokal vurdering, skriver hun.

– Jeg forstår samtidig at lærere blir forvirret. Vi har aldri før vært underlagt et helseregime i nærheten av dette og med en særdeles lav forutsigbarhet parallelt med enorme informasjonsmengde av svært ulik karakter. Men i Bærum har vi vært velsignet med kommuneoverleger (tre stykker) som følger grunnskolen opp med tre faste møter i uken samt direkte linje døgnet rundt. De deltar i møter både lokalt på skolen og for eksempel i møte med UDFs lokalt tillitsvalgte og verneombud, skriver Herikstad.

Kommuneoverlegen i Bærum anbefaler nå at barneskolene settes tilbake til gult tiltaksnivå fra onsdag 20. januar, med mindre det kommer andre nasjonale føringer fra regjeringen mandag.