Lærere og ansatte ved Levanger ungdomsskole gir fra seg dette arbeidsrommet. Kontaktlærer Anna Bersås håper de får det tilbake neste år.
Lærere og ansatte ved Levanger ungdomsskole gir fra seg dette arbeidsrommet. Kontaktlærer Anna Bersås håper de får det tilbake neste år.

Lærernes arbeidsrom blir gjort om til klasserom

Lærere og ansatte gir fra seg arbeidsplassene sine for å gi plass til elevene. Ett av arbeidsrommene ved Levanger ungdomsskole gjøres om til klasserom.

Publisert Sist oppdatert

Levanger ungdomsskole i Trøndelag er kun fem år gammel, men er allerede for liten. Fra høsten av må de ta i bruk ett av arbeidsrommene for å gjøre plass til alle elevene. Anna Bersås er tillitsvalgt for lærerne ved skolen.

– Det har vært en prosess. I stedet for at naturfagssalen skulle tas i bruk som klasserom, gikk vi med på at ett av arbeidsværelsene ble omgjort til klasserom for ett skoleår, sier Bersås.

Alle miljøterapeutene ved skolen mister arbeidsstasjonene sine. Ett grupperom tas i bruk som arbeidsværelse. I fjor ble rådgivers kontor tatt i bruk som undervisningsrom for mottaksklassen.

– Skolen er nå sprekkfull og vi skulle gjerne hatt flere rom slik at vi kan dele klasser og grupper. Nå er det få ledige rom som gjør dette mulig. Vi har styrket opp med medlærer i flere fag, men noen ganger er det ikke praktisk mulig å dele opp klassen på grunn av mangel på rom, sier Bersås.

Læreren har fått igjennom at det skal bli større fleksibilitet i hvor de kan sitte når de ikke underviser.

– Det var er forutsetning for at vi gikk med på å gi fra oss arbeidsværelse.

Her får du tips til gode rutiner for inspeksjon i friminuttene

Skolen er bygd for 18 klasser og fra høsten av blir de 19. For å få gjennomført all undervisningen elevene skal ha, må skolen leie lokaler utenfor skolen.

– I kunst og håndverk må vi det. Levanger er en kommune med både tilflytting og sentralisering, så noe må gjøres. Det er slitsomt å skulle drive undervisning når det er så trangt, det blir en ekstra slitasje og hele tiden måtte ha fokus på omorganisering og omstilling, sier Bersås.

– Vi merker jo det allerede i år at det er trangt og skal nok klare ett år til, men vi regner med at vi får tilbake arbeidsrommet vårt som lovet neste år, sier Anna Bersås.

Kan ikke love endring

Kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Levanger kommune er Marit E. Aksnes

– Det sies at dette er en midlertidig løsning på ett år. Kan du garantere at lærerne får tilbake arbeidsrommet sitt neste år?

– Nei, det kan jeg ikke garantere. Det kommer blant annet an på om kretsgrensene faktisk blir flyttet, sier Marit E. Aksnes.

– Kunne dere ha løst plassproblemene på Levanger ungdomsskole på en annen måte?

– Ja, skolen ble tilbudt en brakke, men ønsket ikke dette. Nå må det vurderes om det er grunnlag for å bygge ut denne skolen, eller om andre løsninger kan eller må vurderes.

– Skolen er fem år gammel, burde dere ha bygd en større skole?

– I etterpåklokskapens lys kan man tenke det, men ut fra våre prognoser ble skolen bygd med en margin på to hele klasser. Elevtallet i levangerskolen er redusert med cirka to klasser de siste år, men presset på sentrum er vanskelig å beregne. Når det skal bygges ny skole er beregning av framtidig elevtall svært viktig - både av hensyn til planløsninger, kvadratmeterpris og kapasitet.

Ikke billig! Kontorplass til alle lærere vil koste 14 milliarder kroner

Leier lokaler

– I dag må dere leie lokaler til kunst og håndverk utenfor skolen. Hva innebærer det av merkostnader?

– Det vet jeg ikke ennå, men ut fra det jeg har forstått, så er det ikke snakk om store summer.

– Kommer skolegrensene til å bli flyttet neste år?

– Det avhenger av om det er «noe å hente» på det. Så lenge skolestrukturen i Levanger ikke endres, vil nærskoleprinsippet utløse sterke rettigheter. Da holder det ikke at en skole har sprengt kapasitet på kort sikt. Det må vises til vedvarende utfordringer for at nærskoleprinsippet skal kunne fravikes , sier kommunalsjef for oppvekst og utdanning Marit E. Aksnes.

Hun sier videre at det jobbes med å identifisere antall elever framover, samt å se bakover i tid for å se på hvor treffsikre de har vært med prognoser for elevtall ved skolene de siste år.

– Vi tar selvsagt også inn framtidig boligbygging, samt forventede flyttestrømmer og lignende, sier Aksnes.

Kommunedirektørens saksutredning og råd om skolekretsgrenser vil bli langt fram for kommunestyret i juni.