Det vil koste om lag 14 milliarder kroner å bygge tilfresstillende kontorplasser for alle lærere. Arkivfoto: Utdanning
Det vil koste om lag 14 milliarder kroner å bygge tilfresstillende kontorplasser for alle lærere. Arkivfoto: Utdanning

Kontorplass til alle lærere vil koste 14 milliarder kroner

Å bygge kontorplasser til alle lærere i Norge vil gi en anslått regning på 14 milliarder kroner til norske kommuner.

Publisert Sist oppdatert

Beregninger viser at om lag halvparten av lærerne i KS-området mangler tilfredsstillende kontorplass. Utdanning har bedt rådgivende ingeniører i byggøkonomi i firmaet Bygganalyse AS om å regne ut hva det vil koste å bygge 40.000 nye kontorplasser. Regninga kommer på cirka 14 milliarder kroner.

Bakgrunnen for at Utdanning bruker tallet 40.000 lærere er en undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsforbundet i mai.
Den viste at 54 prosent av medlemmene hadde «kontorforhold som var for dårlige til at jeg kunne jobbe godt og effektiv fra min skole».

Fakta om krav til arbeidsplass

  • Arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller krav om at arbeidsplassen blant annet skal være fullt forsvarlig og ha en tilfredsstillende velferdsmessig standard.
  • Arbeidsplassene skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker.
  • Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser. Det er etablert praksis at hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 kvm pr. arbeidstaker.  Dette gjelder også for lærere.
  • Forutsetningene for avvik fra normen er at andre viktige miljøfaktorer er ivaretatt, slik at forholdene ved arbeidsplassen etter en totalvurdering fremstår som tilfredsstillende. Eksempler på slike faktorer er tilgjengelighet til stillerom, vrimlerom, lav grad av samtidighet mv.

 

– Kalkylen viser et grovt anslag på hva det vil koste kommuner rundt om i landet å etablere tilstrekkelig antall kontorplasser til lærere som mangler kontorplass i forbindelse med lengre bundet tid på skolen, sier byggingeniør Mats Ahlbäck, som har utarbeidet analysen for Utdanning.

Mer plass med flere på kontoret

I avtalen mellom KS og Utdanningsforbundet lå et krav om at lærernes arbeidsrom måtte være tilfredsstillende før rektor kunne pålegge lærerne å være på arbeidsplassen etter undervisningen. Heller ikke i dag bør en arbeidsplass være mindre enn seks kvadratmeter, men kontorlokalene på skolene rundt om i landet er romsligere fordi mange lærere velger å jobbe hjemme.

– I lovverket står det at kontorplasser skal være tilfredsstillende, det gjelder både størrelse, ventilasjon, støyskjerming, rømningsvei og lignende, sier rådgiver Grete Tjærandsen hos Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har tidligere sagt til Utdanning at dersom lærerne blir bundet til 7,5 timer på skolen hver dag, kan tilsynet bli strengere mot arbeidsgiver når de skal vurdere størrelsen på lærernes arbeidsplass.

«Samtidig bruk» av lærerrommene er et begrep som tilsynet legger vekt på når de skal vurdere om de kan godta at hver lærer har mindre enn 6 kvadratmeter. Hvis flere bruker arealet samtidig, vil det kunne bety at det blir vanskeligere for arbeidsgiver å få gjort unntak, og dermed kan det tenkes at lærerne får større arbeidsplass.

I et intervju med Utdanning 13. juni sa kommunikasjonsdirektør i tilsynet, Trygve Bragstad, at hvis lærerne får 7,5 timer bundet tid på skolen, vil det i en viss grad kunne påvirke Arbeidstilsynets vurdering av arbeidsplassen.

– Økt arbeidstid vil kunne medføre økt samtidig bruk av arbeidsplassene, hvilket er ett av flere forhold arbeidstilsynet vektlegger når vi vurderer om normen kan fravikes, sier han.

– For en lærer som i dag deler 8 kvadratmeter med fire andre, hvordan må arbeidsgiver endre dette arbeidsområdet for å følge loven?

– Arbeidsgiver har til enhver tid ansvar for å sørge for at arbeidsplassene er fullt forsvarlige og oppfyller lovens krav om blant annet velferdsmessig standard og tilstrekkelig gulvareal. 8 kvadratmeter fordelt på fem lærere er langt utenfor Arbeidstilsynets praksis hvis arealene skal brukes samtidig, sa han i intervjuet 13. juni.

Kommunene må finansiere kontorplassene

KS ønsker ikke å ta stilling til prislappen på 14 milliarder som Utdanning har fått regnet ut, men uansett pris, er det kommunene som er ansvarlige.

– Alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren må finansieres av kommunene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren for skoler, barnehager, sykehjem, rådhus, idrettsanlegg og andre dekkes gjennom de rammer som kommunesektoren får gjennom statsbudsjettet via skatt, rammeoverføringer og andre inntekter.

– Samlede investeringer i skoleanlegg i kommunesektoren de siste årene, både investeringer i nye anlegg og i oppgraderinger, har vært på cirka 10 milliarder kroner hvert år, sier Eide.

KS viser også til kravene som stilles til hva som er en tilfredsstillende arbeidsplass; for å utføre for- og etterarbeid og annet individuelt arbeid må lærerne ha tilgang til en arbeidsplass, PC og plass til bøker og andre nødvendige hjelpemidler.

Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er tilfredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgte og verneombud.

– Rektor, tillitsvalgte og verneombud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutvalget i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger av reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter, sier Eide.

Powered by Labrador CMS