Stortinget sa nei til ny forpliktende avtale for å få ned mobbetallene

Nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, mener konkrete måltall må til for å bekjempe mobbing.

– Mobbing i skolen er et alvorlig problem som påvirker den psykiske helsen, trivselen og læringen til barn og unge. Ifølge Utdanningsdirektoratet opplever en av ti elever mobbing i skolen. Det er mer enn 50.000 barn i grunnskolen, påpekte Venstre-lederen.

Venstres forslag er å inngå en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten om en inkluderende skolehverdag med mål om å halvere antall barn og unge som opplever mobbing. Arbeidet skal skje etter modell fra avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA).

 – Vi må ta innover oss det enorme presset som de ansatte i skolen står i hver dag. Det finnes mye regelverk for oppfølging, men at noe faktisk skjer, er avhengig av tilgang på ressurser til dem som skal følge dette opp, sa Rotevatn.

I stortingssalen fikk Venstre ros fra alle partier for å ta opp mobbing som alvorlig samfunnsproblem. Men forslaget om ny forpliktende avtale, etter modell av IA–avtalen, tapte med 7 mot 96 stemmer.

Ga skryt, men stemte imot

Stortingsrepresentant og saksordfører Grete Wold fra SV påpekte at en samlet komité er enige om at mobbing er et alvorlig samfunnsproblem. 

Men SV har ikke tro på Venstres tilnærming. 

– Flere pålegg, forpliktelser og styrte forventninger er ikke det skoleverket etterlyser. De ber om tid, rom, kompetente lærere, gode skolebygg og et lag rundt elev, lærer og rektor, sa Wold.

Hun mener politikernes oppgave er å sørge for et godt lovverk, gode retningslinjer, forskrifter og rutiner for å forebygge, håndtere og løse mobbesaker. 

Øystein Mathisen fra Arbeiderpartiet trakk fram ny opplæringslov fra 2024, der reglene om skolemiljø er tydeliggjort:

– Det er nå klarere hva som regnes som en krenkelse, hvilke krav som stilles til inkludering, og hvordan elever og foreldre skal involveres. Det gir skolene en mer konkret og forpliktende ramme i det forebyggende arbeidet, sa han.

Mathisen nevnte også at det er utviklet kompetansepakker og veiledningsmateriell. I 2025 er det satt av 2,9 milliarder kroner til kompetanseheving for ansatte i barnehage og skole. Tilskuddsordningen for skolemiljøteam er økt til 45 millioner.

– I tillegg er Læringsmiljøprosjektet videreført og styrket. Og Partnerskap mot mobbing, med 16 organisasjoner, har stått sammen om en felles handlingsplan. Partnerskapet går ut i 2025. Med bakgrunn i evalueringen, skal vi vurdere hvordan arbeidet videreføres, sa han.

– Vi mener at det er svært uheldig med en konkret målsetting om å halvere mobbetallene. Det kan gi et inntrykk av at vi aksepterer at mange barn fortsatt skal oppleve mobbing. En sånn målsetting kan vi ikke være med på, sa Mathisen og fikk støtte av Senterpartiets Kjersti Bjørnstad. 

Den uttalelsen overrasker Venstres nestleder. Han viste til at siden 2018 har tallet på elever som opplever mobbing, utenforskap og et utrygt skolemiljø økt. Og det øker mest blant de yngste elevene.

– Det overrasker meg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det å jobbe for å halvere mobbingen, er en aksept av resten av mobbingen som foregår. Da skal en mildt sagt lese forslaget vrangt. For det er i alle fall ikke vår intensjon, sa Rotevatn.

Handlekraft og elevmedvirkning

Både Frp og Høyre ga også Venstre ros for forslaget, men stemte imot. 

Frps Himanshu Gulati viste til at økte mobbetall er et alvorlig problem fordi elevers hverdag og trivsel ødelegges. Samtidig mener han at Venstres forslag er for lite målrettede og handlekraftige.

– Vi har fremmet forslag om å gi de lokale mobbeombudene tilsynsmakt og styrke verktøykassen som tilsynet har til å agere overfor kommuner og skoler som ikke følger opp mobbesaker. Vi vet at lederskap, det å ta tak i mobbesaker, i stedet for å la dem pågå over tid, er viktig for å avslutte dem, sa han. 

Høyres Høyres Kari-Anne Jønnes trakk frem at trivsel og samarbeid er nøkkelen til en inkluderende skolehverdag og pekte på lærerens rolle og verdien av elevmedvirkning.

– Forskning viser at positive lærer-elev-relasjoner fremmer trivsel, faglig engasjement og motivasjon. En inkluderende skolehverdag skapes gjennom bevisste valg og systematisk arbeid med sosial kompetanse, tydelige forventninger til atferd, og raske, konsekvente reaksjoner på krenkelser, sa hun.

– En inkluderende skole lar også elevene få reell medvirkning. Når elevene får være med på å påvirke arbeidsmåter, læringsmiljø og sosiale aktiviteter, skapes et sterkere eierskap til skolen som fellesskap. Elevråd, klassemøter og jevnlige evalueringer er viktig for å få til det.

Jønnes trakk også fram betydningen av at foreldre og skole drar i samme retning.

– En inkluderende skolehverdag skapes i samspillet mellom elever, lærere og foreldre. Når alle bidrar til fellesskapet og tar ansvar for hverandre, legges grunnlaget for et læringsmiljø der alle kan trives, utvikle seg og lære, sa hun. 

Nordtun: – Uryddig med ny avtale

Også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun deler Venstres bekymring for utrygge skolemiljøer. 

– Det å oppleve fellesskap, føle seg inkludert og ha gode relasjoner med andre er grunnleggende behov vi har som mennesker. Vi vet også at det er viktige forutsetninger for læring og utvikling. Derfor er arbeidet med skolemiljø en viktig del av regelverket for skolene våre, sa hun.

Nordtun viste til regjeringens satsing på kompetanseheving og skolemiljøteam. Og at man allerede har et forpliktende samarbeid med relevante aktører. 

– Vi har allerede Partnerskap mot mobbing. Når avtalen går ut i 2025 blir den evaluert. Jobben med å finne veien videre skal organisasjonene få ro til å gjøre. Det ville vært uryddig om det i mellomtiden opprettes et annet partnerskap med omtrent samme formål, uten at dette er godt forankret med partene.

– Mitt ansvar er å sørge for at skolene har det regelverket og de virkemidlene de trenger i arbeidet for et godt skolemiljø, sa hun.

Om mobbetallene sa Nordtun at Elevundersøkelsen viser en markant økning i andelen elever som opplever mobbing. Men i 2024 lå tallene på nivå med året før. På 7. og 10. trinn har det vært en svak jevn nedgang siden 2020. Men i 2024 økte andelen igjen.

Rotevatn grillet statsråden

I replikkordskiftet oppfordret Rotevatn kunnskapsministeren til å fortelle hva Aps nye mål er:

– Målet er å få mobbetallene så langt ned som vi overhodet klarer, svarte Nordtun.

Hun la til at hun støtter seg til Redd Barna og Utdanningsforbundet, som er tydelige på at vi har gode regler. Det handler om å sette dem ut i livet i den enkelte kommune, på den enkelte skole, og i det enkelte klasserom, og det arbeidet er vi i full gang med, sa hun.

Rotevatn mente statsråden ikke svarte på spørsmålet.

– Skal en bare lytte til aktørene og partene, eller har regjeringen et selvstendig syn på hva som ikke har fungert godt nok, og hva som bør gjøres videre, spurte Rotevatn.

– La meg være tydelig på at ett barn som opplever mobbing, er ett barn for mye, svarte Nordtun.

Om det nye partnerskapet sa hun at det ikke er sikkert det skal hete det samme. Men hun ville ikke forskuttere hvordan samarbeidet skal se ut framover.