Anbefaler obligatorisk annet fremmedspråk tidlig i grunnskolen

Medlem i Europarådets ekspertgruppe for fremmedspråk, Anne-Karin Korsvold, roser Utdanningsforbundet for å gå inn for  annet fremmedspråk som obligatorisk fra femte klasse og mener vedtaket er modig. Ekspertgruppen foreslår som også Utdanningsforbundet gjør, å starte tidligere enn nå med det andre fremmedspråket, og mener dette trengs som en motvekt mot den sterke angloamerikanske påvirkningen.
 
Gruppen peker også på at annet fremmedspråk som valgfag, slik det praktiseres i dag, gjør opplæringen i faget for tilfeldig og uoversiktlig. Korsvold er rådgiver i Læringssenteret med språk som hovedarbeidsområde. Hun har fortid som mangeårig lærer i engelsk og tysk i grunnskolen og som lærerutdanner ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvilkling (ILS) ved Universitetet i Oslo.
 
Fremmedspråk er praktisk
Hun er kritisk til dem som hevder at et obligatorisk annet fremmedspråk vil gjøre skolen mer teoretisk og mener en slik påstand vitner om historieløshet:
 
- Da moderne fremmedspråk ble innført på Sørlandskysten i 1870-årene, var det praktiske fag. Elevene trengte språkkunnskaper når de i voksen alder skulle arbeide i handel og sjøfart.
 
Ekspertgruppen er forbauset over at man i språkdebatten i Norge argumenterer for at et obligatorisk annet fremmedspråk vil gjøre skolen mer teoretisk.
 
- Et hvilket som helst fag kan gjøres mer eller mindre teoretisk. Ingen fag er mer teoretiske enn andre. Ingenting er mer praktisk å lære seg enn et språk. Vi skal ikke underslå at det for noen kan være vanskelig å lære et annet fremmedspråk, men for mange er det ikke vanskelig i det hele tatt. Det viktige er at alle bruker språket og har glede av å kjenne et annet fremmedspråk, framholder Korsvold.
 
Hun legger til at en aldri ville si til en elev som sliter med matematikk at han kan slippe det. Men elever som sliter med tysk og fransk får høre at de kan begynne med pizzabaking. 
 
Målet det trespråklige menneske
- Framtidas ideal er det trespråklige mennesket, men ikke slik at man snakker alle språk perfekt. Vi ser for oss en framtid der en nordmann som kommer til Tyskland kan så mye tysk at han kan la sin kollega snakke tysk. Vi ønsker at norske turister kan lese aviser i Spania eller Frankrike og forstå det viktigste, sier Korsvold.
 
- Forskning viser at jo flere språk du kan, jo bedre blir du i alle språk. Har man lært hvordan man lærer seg tysk eller fransk, vet man hvordan man skal lære seg et nytt språk. Derfor er undervisningen i et annet fremmedspråk så verdifull. Den lærer oss noe som engelsk ikke kan lære oss, fordi den lærer oss å lære. Engelsk derimot, lærer de fleste av oss gjennom "osmose" fordi vi kontinuerlig er i kontakt med engelsk.
 
Urettferdig
Korsvold mener det er dypt urettferdig overfor halve befolkningen å si at de ikke bør lære seg annet fremmedspråk. For 50 år siden var det bare ungdom som bodde i byene som fikk undervisning i engelsk. I dagens Europa påføres elevene et handikap når de ikke lærer et annet fremmedspråk, sier hun.
 
- Har vi bestemt at det skal være for noen, må det være for alle. Dersom vi ikke vil gjøre det obligatorisk, så ta det bort og ikke lag forskjeller mellom mennesker, anbefaler hun.
 
Medlemmene i Europarådets ekspertgruppe:
Michael Byram, Storbritannia, Daniel Coste, Frankrike, Liliana Preoteasa, Romania, Zolta'n Poor, Ungarn, Philia Thalgott, Europarådets  språkpolitiske avdeling i Strasbourg og Anne-Karin Korsvold, Læringssenteret. Europarådet har 41 medlemsland. Ekspertgruppens oppgave er å gi anbefalinger til medlemslandene.