Flere byer i Belgia

Lille Marius sitter så pent og stille på skolebenken i første kapittel av Alexander Kiellands samtidsroman Gift fra 1883. Det er geografi, og lektor Borring spør ustanselig etter flere byer –  flere byer i Belgia. Ingen svarer, for det er den bakerste raden som blir eksaminert i dag, og derifra svares aldri.

Det handler om skolen, pugging, karakterer og konkurranse. Vi er vel alle enige om at vi ikke er tjent med en skole der elevene viser synkende kunnskaper i morsmål eller matematikk. Derfor var det svært hyggelig at skolen var tema i valgkampen denne gang. Særlig at alle partiene lovet å innføre noe de kaller kunnskapsskole, hvor de lover at kunnskapen skal inn i timene igjen. Det var på høy tid. For man kan selvsagt lure på hva skolen har drevet med alle disse årene.

Selv om Kielland harselerte over «flere byer i Belgia», så har ikke akkurat det temaet blitt mindre aktuelt med tiden. Behov for geografikunnskaper i dag, hvor både turisme, biltransporter og salg-/markedsføring overfor EU, er større enn noen gang tidligere. For selv om lille Marius er en liten professor i latin, så sto det ellers dårlig til i de andre fagene, spesielt i geografi.

Og det tror jeg gjelder for de fleste som går ut av grunnskolen i dag. Før tegnet vi kart over hvert land, pugget byer, elver, fjell og det som var kjennetegnet for de ulike landene. Og min gamle lærer Moen, banket geografikunnskapene så hardt inn i hodene våre, at selv om det er over 30 år siden jeg gikk ut folkeskolen, sitter det fortsatt.

Selv om jeg husker det hang et verdenskart i klasserommet, med Palestina, Jødeland og Lille Asia på, selv om dette var 20 år etter at Israel ble opprettet, var vi likevel ganske oppdatert den gang, for vi visste hvor Sovjetunionen, Jugoslavia og Øst- og Vest-Tyskland lå, og så kunne vi mange byer i Belgia og andre steder rundt om i verden.

Men i dag har jeg inntrykk av at interessen for geografi er helt borte. Jeg snakket til en gjeng 14- 15 år gamle jenter her om dagen, om Praha, Jugoslavia og de baltiske landene ved Østersjøen.
Tilbakemeldingene jeg fikk var nedslående. – Praha, er det et land, ligger det i Europa? For ikke å snakke om Jugoslavia, det hadde de aldri hørt om, og når jeg nevnte Kroatia, Slovenia og Serbia som flotte land å feriere i, var jentene som spørsmålstegn. Samtalen endte opp med at de hadde hørt om Russland, men de trodde jeg lurte dem når jeg snakket om de tre baltiske statene. Det var da jeg kom til å tenke på «flere byer i Belgia», men til min store skuffelse kunne de ingen.

Er det egentlig så ille å lære navnet på byer i Belgia som den gamle geografilæreren lærte oss?

Mitt svar er nei. Dette er basiskunnskaper. I dag virker det som at disse er helt borte. Derfor slår jeg et slag for mer geografi i grunnskolen. Og hvis du ikke tror meg: Sjekk med barna eller barnebarna selv; jeg tipper du blir sjokkert som meg.