Advarte mot utdanning som handelsvare

- Selv om kommersialiseringen av høyere utdanning ikke har gått like langt i Norge som i mange andre land, er det all grunn til å være oppmerksom på det kommersialiseringspresset som også norske universiteter og høgskoler blir utsatt for, hevder Knut Kjeldstadli som er historieprofessor på Universitetet i Oslo og også SV-politiker.

Han innledet på LOs utdanningskonferanse 27. september.

I 2010 ga Kjelstadli ut debattboka ”Akademisk kapitalisme” der han setter kritisk søkelys på utviklingstrekkene i universitets- og høgskolesektoren etter innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003. I innledningen tok han utgangspunkt i boka.

Styrket ledelsesmakt

Han hevder blant annet at de siste årenes reformer og lovendringer har ført til en styrking av ledelsesmakten ved institusjonene i høyere utdanning, samt økt byråkratisering. I tillegg mener han at OECD har hatt en sterk påvirkning på disse utviklingstrekkene.

Kjeldstadli mener at økningen i profittorienterte høgskoler og nettstudier i utlandet lett kan føre til at også norske utdanningsinstitusjoner begynner å legge større vekt på inntjening.

- På et kurs om ”kunstig intelligens” hadde Standford University i USA 160.000 studenter. Men bare 23.000 tok eksamen, sa Kjeldstadli og fortsatte:

- For å takle så store studentmengder, legges det vekt på målbar kunnskap og tester der studentene får velge mellom ulike svaralternativer der de skal krysse av på det riktige svaret. Underbetalte, ikke fast ansatte, stipendiater brukes til å rette prøvene. Dette gjør universiteter og høgskoler til rene vitnemålsfabrikker.

Professoren la også vekt på hvordan høyere utdanningsinstitusjoner nå markedsfører seg på utdanningsmesser for å sørge for tilstrekkelig inntjening. Selv om problemet i Norge ikke er så stort ennå, er presset på å innføre skolepenger og studieavgifter blitt mer synlig også her, sa han.

Press for å innføre skolepenger og studieavgifter

- Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet har sagt at vi må begynne å diskutere skolepenger også i Norge. Når hun sier dette, har hun mer enn en ren akademisk øvelse i tankene, hevdet Kjeldstadli.

- Faren er at slike avgifter blir en trojansk hest. Når avgiftene først er innført, er det umulig å reversere utviklingen. Ingen vil klare å stoppe dette når budsjettene blir trangere, sa Kjeldstadli som nevnte Storbritannia som et eksempel på en slik utvikling. - Her koster en bachelor nå 36.000 Euro, det vil si 12.000 Euro per år. I tillegg kommer studentenes utgifter til bolig og mat. Regnskapssystemene i slike institusjoner i høyere utdanning blir også mer og mer like dem som gjelder for industrikonserner, mener professoren.

Klassemessig urettferdig

- Utviklingen er klassemessig urettferdig, ifølge Kjeldstadli: - Studenter som ikke har så god råd og som ikke har foreldre som betaler, vil nøle med å ta en lang utdanning. Og fullfører de ikke, får de ikke brukt sine evner.

- Fra utenlandske universiteter og høgskoler hører vi at de ser på studentene som kunder.  Studentene ser på universitetene og høgskolene som sine leverandører av en vare og truer med rettssak hvis de ikke får den varen de mener de har krav på.  Det fører til at institusjonene innfører oppmøteregler og andre regler for å forsvare seg mot kundene, advarte Kjeldstadli som også stilte følgende spørsmål:

Studieplaner blir konkurransefortrinn

- Dersom det innføres studieavgifter, vil da middelklassen godta frie stipender for de fattige?

I Canada er det allerede slik at middelklassen ikke ønsker å betale for de fattige, hevdet han.

Men finnes det gode argumenter for å innføre studieavgifter?  Vil slike avgifter for eksempel føre til høyere kvalitet på studiene? spurte han retorisk og ga selv svaret:

- Svaret er nei. Drivkraften som veileder er ikke penger eller salg, repliserte Kjeldstadli.

Han advarte også mot en utvikling der studieplaner og forelesninger ikke kan legges åpent ut til studentene fordi slikt regnes som konkurransefortrinn.

- Økt kommersialisering fører også til at samarbeidet forsvinner, hevder professoren.

- GATS-avtalen, som regulerer handelen med tjenester, har bestemmelser om at kommersialisering åpner for konkurranse. Det betyr at jo mer kommersiell vi gjør høyere utdanning, jo lettere er det for private aktører å utfordre offentlige utdanningsinstitusjoner. Disse aktørene vil kreve at myndighetene gir dem samme rammevilkår, sa Kjeldstadli.

Avhengig av sponsorer

Han er kritisk til en utvikling som gjør undervisning til noe som skal munne ut i praktisk nyttige produkter. Han er også kritisk til hvordan forskningen i stadig sterkere grad er blitt avhengig av sponsorer.

- I USA er hver tredje forskningsartikkel innen helse betalt av produsenter uten at dette er oppgitt. Amerikanske universiteter har også gjort seg stadig mer avhengige av gaver med klausuler, sa han og nevnte også andre utviklingstrekk med fokus på inntjening: - Forskere starter egne firmaer og universitetene lager kommersielle bedrifter.

- Humbolt-modellen om vitenskap og dannelse bygger på friheten til å lære og å forske, på at dannelse er noe man får gjennom utdanning og på at kunnskap er verdifullt i seg selv uten at noen spør om nytten. Dette idealet har kanskje aldri vært realisert fullt ut noen steder. Men det har vært et ideal å strekke seg mot, sa han.

Nå er vi i ferd med å bevege oss stadig lenger vekk fra dette idealet, ifølge Kjeldstadli.