5000 barn i asylmottak

- Det er i dag ingen grense for hvor lenge barn kan sitte i asylmottak. Mange av barna har bodd flere år i asylmottak. Dette er uakseptabelt og man er nødt til å se på praksisen, sier Marianne Borgen, leder for Redd Barnas rettighetssenter til Aftenposten i dag.
 
Organisasjonen mener den uavklarte situasjonen etter flere år i mottak, er en stor belastning for barna.
- Derfor er dette et klart brudd på barnekonvensjonen. Barna trenger forutsigbarhet. Vi mener det bør innføres en grense på tre år. Hvis familiene er "ureturnerbare", bør de av humanitære grunner få bli i Norge, påpeker Borgen.
Ifølge Redd Barna har mange av barna alvorlige problemer og trenger hjelp fra barnevern eller psykiatrisk helsevern.
 
Et problem er at noen land nekter å ta imot familier og barn, som har fått avslag. Borgen erkjenner at enkelte voksne kan forsøke å bruke barna for selv å få opphold.
 
- Har man ikke klart å effektuere et vedtak på flere år, må man spørre seg om vi som human nasjon skal sitte stille å se på at barna lider. Det er ikke barnas skyld at de har havnet i en klemme, sier Borgen til Aftenposten.
 
Full uenighet om asylbarna
Personer som har vært i Norge i fem år etter avslag på asyl og ikke kan returneres, bør få oppholdstillatelse. Det samme bør gjelde dem med ukjent identitet som har vært her i åtte år etter endelig avslag i asylsaken, Dette er konklusjonen i en rapport utarbeidet av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H) i Kommunal- og regionaldepartementet er fullstendig uenig:
 
- Vi vil ikke sette noe tak på antall år. Det kan misbrukes ved at man tyr til omgjøringsbegjæringene. Derfor vil departementet nå vurdere om det skal settes et tak på antall omgjøringsbegjæringer, sier hun.
 
Ørmen Johnsen fremholder at det store flertallet av asylsøkere raskt får behandlet sin førstegangssøknad. Kun 10 prosent av dem som anker, får medhold.
 
- Voksne skal ikke få anledning til å skyve barna foran seg for å få bli værende i Norge. Noen dumper jo barna her, for på sikt å satse på familiegjenforening, sier statssekretæren. Hun avviser anklagene om at Norge bryter barnekonvensjonen.
 
Bønn om hjelp
"Kjære statsminister, vi ber deg om to ting. Lov oss at vi kan være trygge i julen. At ingen banker på døren for å kaste oss ut av Norge. Og så ber vi deg som er sjefen for regjeringen å lage en regel om at de som er barn og har vært her i over tre år får bli i landet sitt."
 
Slik slutter et brev som 28 barn og ungdommer ved Vestlandsheimen asylmottak i Bergen sendte til statsminister Kjell Magne Bondevik 17. desember. Samtlige har bodd over fire år på asylmottak i Norge.
 
Barnepsykolog Magne Raundalen har det siste året hatt åtte av barna i gruppeterapi.
- Vi har et system for nådeløshet. Noen av disse barna har opplevd så mye at man allerede kan regne dem som fortapte, sier Raundalen til Aftenposten.
 
- Vi krenker den nylig vedtatte barnekonvensjonen inkorporert i norsk rett. Barnas rettigheter skal vurderes ut fra barnas behov og interesser, sier Knut Storberget, Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann. Det er de voksne som ofte nekter å reise ut etter gjentatte avslag.
 
- Det kan være situasjoner hvor voksne absolutt kan klandres, men hvor barnas rettigheter likevel er absolutte, påpeker Storberget.
(mr)