Vitneplikten for lærere og førskolelærere

I utgangspunktet plikter enhver i henhold til norsk lov å møte som vitne, samt forklare seg ovenfor retten, se tvistemålsloven paragraf 199 og straffeprosessloven paragraf 108. Vitneplikten er den samme der man blir innkalt til forhandlingsmøte av fylkesnemnden i barnevernssaker.
 
Hovedbegrunnelsen for vitneplikten er at saken skal være så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes. Dette gjøres best ved at alle bevis i saken føres umiddelbart for retten.
 
Av forskjellige grunner kan et vitne ønske å bli fritatt for vitneplikten. Utdanningsforbundet har uttalt at det ikke er ønskelig at lærere/førskolelærere føres som vitne i barnefordelingssaker. Dette er særlig begrunnet i behovet for tillit til og uavhengighet hos lærerne/førskolelærerne.
 
Dersom et vitne er ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken til en part, kan vitnet nekte å gi forklaring om det som er meddelt det av parten. Det samme gjelder for fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.
 
Dessuten kan retten frita en parts forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fra å forklare seg om noe som er meddelt dem av parten.
 
Vitnet har bare plikt til å forklare seg om det som vedkommer saken. Videre skal et vitne bare forklare seg om det vedkommende har sett, hørt og vet om saken. Vitnet skal ikke komme med vurderinger. Dersom vitnet skal komme med vurderinger, må vitnet innkalles som sakkyndig. I sin alminnelighet kan man si at en vitneforklaring er refererende, mens sakkyndige erklæringer er vurderende.
 
Vitnet skal forklare seg muntlig, men kan bruke opptegnelser om tall eller annet for å støtte hukommelsen. Det er straffbart å avgi falsk forklaring. Dette fremgår av straffeloven paragraf 163.
 
Som hovedregel har man ikke plikt til å forklare seg for andre enn retten, og da heller ikke for politiet eller en av partenes advokater.
 
Retten kan som utgangspunkt ikke ta imot forklaring om noe vitnet har taushetsplikt om. For lærere i den offentlige skole viser opplæringsloven paragraf 15-1 til reglene om taushetsplikt som er oppstilt i forvaltningsloven paragraf 13-13f, og for lærere ved andre skoler viser friskoleloven paragraf 7-3 til forvaltningsloven paragraf 13-13f.
 
For førskolelærere gjelder bestemmelser i barnehageloven paragraf 21, som igjen henviser til reglene i forvaltningsloven. Bestemmelsen gjelder både for private og offentlige førskolelærere.
 
Vedkommende lærer/førskolelærer kan søke å bli løst fra taushetsplikten enten ved at den som har krav på hemmelighold samtykker til at den aktuelle lærer/førskolelærer fritas fra taushetsplikten, eller ved at det rettes en søknad til fylkesmannen. Det er i praksis den part/advokat som ønsker vitnet ført, som skal innhente slikt samtykke fra vedkommende som har krav på hemmelighold eller fra fylkesmannen.
 
Dersom fylkesmannen gir generelt fritak fra taushetsplikten for læreren/førskolelæreren, skal vedkommende lærers vitneforklaring gir for lukkete dører. Det er således kun sakens parter, partenes advokater og dommerne som får bli i rettssalen og høre på vitneforklaringen.