Veslefrikk med fela

• Jan Øvind Moskvil er musikkstudent ved Høskolen i Vestfold

I løpet av musikkstudiet ved Høgskolen i Vestfold fikk jeg forske på mesterlære. Et orkester med musikkstudenter fikk spillende barn fra skoler i Tønsberg med på konsert. Etter konserten sa et av barna: "Dette var kjempegøy, og jeg ønsker å bli like flink som en av studentene." Et annet barn sa:" Dette gikk veldig bra. Vi lærte mye og fikk til sangene, og studentene var veldig snille. Dette var gøy!"

Historisk er mesterlære eldre enn skolemessig læring. Den tradisjonelle skoleundervisningen vokste fram av den måten mesterlære var organisert på i middelalderlige laug på 1200-tallet. På 1300-tallet ble undervisningsinstitusjonene desentralisert etter et pavelig privilegium, og oppstod slik vi kjenner de idag. De fikk et bredere siktemål, og den teoretiske delen av undervisningen skulle gi elevene bedre forutsetninger for å lære.

Klaus Nielsen og Steinar Kvale skriver om mesterlære i boka Mesterlære – læring som sosial praksis. Forfatterne i boka refererer til Lave og Wengers teori om mesterlære og læring. Slik jeg leser det kan en trekke fram fire hovedtrekk ved mesterlære. For det første har man praksisfellesskapet, mesterlære finner sted i en sosial organisasjon. Gjennom å delta i fellesskapet tilegner lærlingen seg faget, for så å gradvis bli et fullverdig medlem av faget. Det andre er  tilegnelse av faglig identitet, ved innlæring av fagets mange ferdigheter. Et tredje moment er læring gjennom handling. Man kan observere og imitere arbeidet mellom faglærer og lærling. Siste trinn er evaluering gjennom praksis. Det betyr at man hele tiden får prøvd ut ferdigheter og mottar tilbakemelding. Denne type pedagogikk vil en finne igjen i typiske håndverksfag, men også tildels i musikkstudier med en instrumentallærer som følger studenten tett gjennom hele studietiden.

I en spørreundersøkelse med de spillende barna i etterkant av konsertprosjektet, svarte samtlige av de 13 involverte barna at de hadde blitt motivert gjennom prosjektet. Alle hadde lyst til å delta i et lignende prosjekt senere. Dette er viktige resultater av et slikt prosjekt, men de er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. At barn blir motivert gjennom samspill sammen med andre barn er så og si noe de fleste pedagoger vil anta.

Det som har vært mitt hovedanliggende i dette prosjektet er hva barn sier når de møter mestere i faget og samarbeide med dem. Vi gjennomførte først et besøk på de utvalgte skolene. Deretter hadde vi to intense øvinger hvor barna lærte sangene utenat gjennom imitasjonsspill. Dette var nytt og svært motiverende for barna. Det hele endte i en konsert på skolen der barna var elever. Selvsagt ble dette prosjektet bare en liten smak av mesterlæreprosessen. Skulle en ha prøvd mesterlære fullt ut måtte en ha flere år til rådighet. Likevel gav prosjektet kunstnerisk avkastning hos de musiserende barna slik at det ga mersmak både blant oss studenter og barna. For eksempel lærte samtlige av barna å improvisere over en akkordrekke, noe de færreste hadde drevet med før. Barna viste fram improvisasjon under de forskjellige konsertene til stor begeistring hos et ivrig publikum bestående av klassekamerater.

Når det gjelder improvisasjon og musikkformidling er mesterlære svært aktuelt. Slik kunnskap er vanskelig å tilegne seg på egenhånd eller i en vanlig undervisningssituasjon. Læringsutbyttet blir først rikt når en lærer faget slikt det i realiteten er. En øver med erfarne musikere slik at en kan se og imitere hvordan de behersker faget. Det var også viktig at barna opplevde trygghet og tillit til oss studenter for at innlæringen skulle være positiv og effektiv. Til slutt fikk barna oppleve en positiv på skolekonsertene.

Når en ser de gode læringsresultatene og de musikalske dører som åpnet seg for de barna som var med i dette prosjektet, er jeg ikke i tvil om at musiserende barn bør få oppleve samspill med profesjonelle musikere. Den kunstneriske avkastningen i dette prosjektet viser at en kanskje bør ha større bevissthet rundt mesterlære og ikke være redd for å utfordre barna.

Mesterlære har stor positiv innvirkning på barns kunstneriske kompetanse. På samme måte som en tømrerlærling går i lære hos sin mester kan også Veslefrikk med fela få møte sin mester.

Referanser og kilder

Moskvil, Jan Øyvind (2010): Hva skjer når barn får øve og opptre med erfarne musikere? Forskningsoppgave i musikkvitenskap ved Høgskolen i Vestfold.

Nielsen, Klaus og Kvale, Steinar(Red.)(1999): Mesterlære – Læring som sosial praksis.                 København: Ad Notam Gyldendal