Ulik virkelighetsoppfatning av skolen

Det går fram av kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til stortingsmeldinga om ressurssituasjonen i grunnopplæringa som ble behandlet i Stortinget i går.
I innstillinga blir det vist til at foreldre over hele landet opplever at de er i en kampsituasjon for å sikre at skolen får nok penger så den kan gi elevene et godt nok opplæringstilbud.
 
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser i en merknad til meldingas egne tallopplysninger, evalueringa av Reform 97 og tilbakemeldinger fra elever, lærere og foreldre som står i skarp kontrast til følgende vurdering fra departementet: "Samlet sett tilsier utviklingen i ressurssituasjonen etter departementets oppfatning at grunnskolen etter innføring av L 97 har gode muligheter til å gi alle elever likeverdig tilpasset opplæring og oppfølging i tråd med opplæringsloven."
 
Videregående opplæring
Når det gjelder ressurssituasjonen i videregående opplæring råder det mer tvil i departementet. Regjeringa må derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme med ei "vurdering av om inntektssystemet på en tilfredsstillende måte fanger opp de store endringene i elevtall som mange fylkeskommuner får de neste årene. Spesielt er det viktig å få vurdert om behovet for investeringer blir ivaretatt."
 
Systemet beholdes
Behandlinga av ressursmeldinga bærer ikke bud om noe helt nytt finansieringssystem av grunnopplæringa. Kommunene skal sikres nok penger gjennom rammetilskuddet og nok frie inntekter.
 
Alle partier unntatt Fremskrittspartiet mener at skolen er sikret et økonomisk grunnlag gjennom rammetilskuddene til kommunene og skolesektorens eget lov- og avtaleverk. Selv om lovbestemmelsen om klassedelingstall som minstestandard er opphevet, skal klassedelingstallet fortsatt ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling.
 
Flertallet ønsker at departementet i stortingsmeldinga om oppfølginga av Kvalitetsutvalgets innstilling skal vurdere bemanningstetthet ved innføring av basisgrupper. I sammenheng med konkretiseringa av hva som er "pedagogisk forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig" må departementet komme med supplerende bestemmelser eller kriterier i finansieringsmodellen for grunnskolen.
 
Frp vil ha førskolelærerne ut av skolen
Blant de forslagene som Fremskrittspartiet står alene om, er forslaget om statlig stykkprisfinansiering av grunnskole og videregående opplæring. Partiet vil utvide lærerutdanninga til fem år og avvikle ordninga med at førskolelærere kan undervise i småskolen.
 
SV har et forslag hvor partiet går inn for en veiledende norm for ressursinnsats til den enkelte skole. Partiet foreslår at normen må legge til grunn en basisbevilgning og ta hensyn til skolens størrelse, hvor mange elever det er på hvert årstrinn og antall lærertimer.