Statlig satsing førte ikke til flere lærere
De siste to årene har kommunene fått 870 millioner kroner ekstra for å ansette nye lærere. Men antall lærerårsverk i grunnskolen har ikke økt.
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at det ble 180 færre årsverk til ordinær undervisning i grunnskolen fra skoleåret 2014–15 til 2015-16, skriver VG. Tallene er justert for økning i antall elever og ordinære undervisningstimer.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er oppgitt på vegne av elevene, foreldrene og lærerne.
– Selv når det er politisk vilje, så skjer det ikke noe. Jeg kan forstå angsten for å øremerke midler til alt. Men samtidig er det slik at når kommunene får midlene, så prioriterer de lovpålagte oppgaver. Det er en minstenorm for lærertetthet som er svaret, sier han til VG.
På 1.–4. trinn har antall lærerårsverk økt med 199, men denne økningen blir spist opp av flere elever og flere undervisningstimer.
SV-leder Audun Lysbakken karakteriserer tallene som overraskende og skandaløse.
– Vi er jo tutet ørene fulle fra regjeringen og statsråden de siste årene om at tallet på lærere øker. Men de nye tallene viser jo at lærer-økningen ikke er reell, sier han til avisa.
KD bekrefter
Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet bekrefter overfor VG at tallene viser at det er blitt færre lærerårsverk til ordinær undervisning.
– Stortinget har bevilget penger til betydelig flere lærere på 1. til 4. trinn i de to årene det her er snakk om. Dette har ført til flere lærere og mindre klasser for de yngste elevene, på tross av at det har blitt 8 000 flere elever på disse trinnene, sier Thue.
