Annonse
Fagartikkel

Forfatterne av denne artikkelen har ved hjelp av forskning funnet at det å erstatte begrepet mobbeoffer med «være/har vært utsatt for mobbing» er mindre stigmatiserende, skriver forfatterne av denne artikkelen. Ill.foto: Cherie Otto, Free images

Begrepet «mobbeoffer» bør fjernes og erstattes med et annet

Ved å gå bort fra betegnelsen mobbeoffer og isteden benytte «utsatt for mobbing», flyttes fokuset mer mot dem som mobber og mindre mot egenskaper hos den som blir mobbet. Det at stigmatiseringen ved det å være et offer forsvinner, kan forhåpentligvis bidra til at flere mobbesaker blir meldt.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I denne forskningsartikkelen har det blitt undersøkt om bruk av begrepet mobbeoffer kan assosieres med stigmatiserende uttrykk.
Begrepet er vanlig å bruke i dagligtale og i faglitteratur, men begrepet offer kan også sies å ha en negativ klang. Gjennom en spørreundersøkelse til 120 studenter har forskerne utforsket assosiasjoner knyttet til henholdsvis begrepene mobbeoffer og "utsatt for mobbing".
Resultatet indikerer at mobbeoffer i høyere grad assosieres med egenskaper hos den som mobbes, noe som i studien tolkes som at bruk av dette begrepet kan bidra til å forsterke en individualistisk forståelse av mobbing som fenomen og både ytre og indre stigmatisering av den som utsettes for mobbing.

 

Omtrent 15000 barn oppga i Elevundersøkelsen 2015 at de ble mobbet minst to til tre ganger i måneden (Wendelborg, 2016). Konsekvensene av mobbing er store, blant annet har de som blir utsatt for mobbing en større risiko enn andre for å utvikle angst, depresjon og lavt selvbilde (Roland, 2014). Det er derfor viktig å bekjempe mobbing, og i dette arbeidet trenger vi å være bevisste på flere mulige tiltak. Et tiltak kan være bevissthet om språket (Damsgaard, 2010 s. 70-72) som benyttes knyttet til elever som opplever å bli mobbet. Et begrep som brukes mye, er mobbeoffer. Dette gjelder både i dagligtale og i faglitteratur om mobbing, for eksempel av Olweus (2009), Roland (2014), Moen (2014) og Imsen (2014). Begrepet offer kan tenkes å ha en negativ klang, og selv om det er et begrep som viser til at den som utsettes for disse handlingene er uskyldig – et offer – kan det likevel være interessant å undersøke hvilke assosiasjoner som knyttes til begrepet mobbeoffer og om noen av dem kan virke stigmatiserende. Problemstillingen for forskningsarbeidet som presenteres i denne artikkelen ble derfor: Kan begrepet mobbeoffer gi stigmatiserende assosiasjoner?

For å undersøke dette, har vi sammenlignet assosiasjoner knyttet til begrepet mobbeoffer opp mot assosiasjoner knyttet til være/har vært utsatt for mobbing, og benyttet ulike forståelser av mobbing som fenomen og Goffmans stigmateori (Goffman, 2014) for å analysere og drøfte mulige konsekvenser av begrepsbruken.


Mobbing

Før vi ser på mulige konsekvenser knyttet til anvendelsen av begrepet mobbeoffer, vil vi belyse hvordan fenomenet mobbing kan forstås. Roland (2007, s. 25) definerer mobbing som: «Fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen». Definisjonen er omfattende og viser både til den sosiale og den fysiske dimensjonen av mobbing, og ubalansen i styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. Dette vektlegger også Olweus (Olweus, 2009), som i tillegg understreker at mobbing ikke er en konflikt, men et overgrep. Disse måtene å definere og forstå mobbing på, kan suppleres av andre syn på mobbing som i større grad forklarer mobbing som en form for dysfunksjon i gruppe-
dynamikken. Slike forklaringsmodeller finner vi blant annet hos Schott (2014), Haavind (2014) og Søndergaard (2014). Ut fra deres forståelse kan mobbing oppstå ut fra individers og gruppers angst for å bli sosialt ekskludert. For å sikre seg selv, tar de kontroll over omgivelsene og inkluderings-/ekskluderingsprosessene. Man kan forstå dette som at redsel for mobbing og ekskludering fører til mobbing og ekskluderende handlinger. Søndergaard retter i tillegg oppmerksomheten mot hvordan barn og voksne i skolen kan løfte frem normalitetstanker som bidrar til en ethos (sedvane) hvor det blir dannet smale idealer istedenfor at ulikheter verdsettes (Søndergaard, 2014). Av den grunn kan det være av betydning å ha et bevisst forhold til språket som benyttes, slik at vi ikke gjennom språk og begrepsbruk risikerer å bidra til en stigmatisering som fører enkeltelever utenfor normalitetsidealet.

I Sverige er det gjort flere studier som viser at elever ofte ser på dem som blir utsatt for mobbing (‘victim’ på engelsk, noe som kanskje ligner mer på begrepet ‘mobbeoffer’ enn ‘være/har vært utsatt for mobbing’) som annerledes, og at mobbingen ofte forklares, og til og med forsvares, med «offerets» annerledeshet (Thornberg, 2011, 2015a, 2015b; Thornberg & Jungert, 2014). En studie fra USA viser at det å forstå mobbing ut fra en annerledeshet hos «offeret,» kan bidra til at noen lærere ikke ser hensikten med å gripe inn (Migliaccio, 2015). En svensk studie (Thornberg, Halldin, Bolmsjo, & Petersson, 2013) viser hvordan utviklinga av offerrollen i mobbing/stigmatisering kan skje i flere trinn. Det starter gjerne med små episoder der noen ertes fysisk eller verbalt, noe som kan føre til at de får en «merkelapp» som annerledes i forhold til resten av gruppa. Videre utvikling kan innebære både en ytre faktor i form av stigmatisering og ekskludering fra resten av gruppa, og en indre faktor hvor den som blir mobbet prøver å utvikle strategier for å beskytte seg selv, samtidig som at han/hun stadig oppfatter seg selv som annerledes. Disse strategiene kan i neste omgang forsterke og bekrefte den sosialt konstruerte offerrollen. Den indre og den ytre faktoren kan forsterke hverandre, og på den måten vil en person som er stigmatisert, kunne bli stadig mer stigmatisert, både av seg selv og andre.


Stigma

En teori som bidrar til å forklare sosialt stigma som prosess og fenomen, er Erving Goffmans (2014) stigmateori. Goffman hadde som hovedanliggende å undersøke sosial interaksjon mellom stigmatiserte og såkalt «normale» mennesker. Mest sentralt er forståelsen av hvordan stigma håndteres sosialt, og begrepet knyttes mest til ansikt-til-ansikt-møter mellom de «stigmatiserte» og «de normale». I et mer strukturelt perspektiv er avvikssosiologien likevel godt egnet til å belyse hva stigma er, og hvordan det kan påvirke identitet. «Normale» og «stigmatiserte» må her ikke oppfattes som personer, men som perspektiver som oppstår i sosiale sammenhenger (Goffman, 2014).

Begrepet stigma stammer fra antikkens grekere og refererte til fysiske tegn som ble skåret eller brent inn i kroppen som et synlig stempel og tegn på at personen hadde lav moralsk status og burde unngås. Fortsatt anvendes begrepet i nærheten av opprinnelig betydning, men i bredere forstand og snarere som betegnelse på personlig skam og vanære, enn på fysiske merker. Goffman bruker begrepet sosialt stigma om en dypt diskrediterende egenskap som gjennom en sosial prosess fører til at personer diskvalifiseres fra full sosial aksept. Individets sosiale identitet defineres gjennom generalisering av egenskaper og handlingsmønster. Om disse avviker fra samfunnets forventning om det normale, kan de ansees som svakhet, brist eller handikap. For at et avvik kan få en større betydning og utgjøre et stigma, må det imidlertid utformes et symbol for avviket, som tas kollektivt i bruk av samfunnet som helhet (Goffman, 2014).

Teorien skiller mellom tre ulike former for stigma. Det første er fysiske misdannelser eller stigmatiserende avvik, som kan kobles til personenes utseende. Karaktermessige feil eller avvik er den andre stigmakategorien. Dette berører en persons atferd, som andre definerer som annerledes og ugreit. Den tredje stigmakategorien er de arvelig slektsbetingede egenskapene, slik som rase, religion og nasjonalitet. Felles for disse tre er at de bygger på sosiologiske trekk, hvor en stigmatiserende egenskap tiltrekker seg omgivelsenes oppmerksomhet i så stor grad at øvrige potensielt positive egenskaper overses.

Med andre ord vil et stigma tillegge individet en sosial identitet der stigmaet får forrang foran dets øvrige ferdigheter. Med utgangspunkt i denne antakelsen utøves mange former for diskriminering, der kategoriserte grupper knyttes til bestemte stereotype forståelser av menneskelige karakteristika. Også i tilfeller der individet frigjør seg fra sitt stigma, tenderer omgivelsene til å opprettholde fokus på den stigmatiserte egenskapen. Stigmaet står igjen som identitetsbeskrivelse (Goffman, 2014).

Et stigma som består av en form for relasjon mellom en egenskap og en stereotyp klassifisering av mennesker, kan bidra til at bestemte egenskaper fører til opplevde grupperinger hvor individene anses å være i samme situasjon. Å inngå i en slik gruppe innebærer både egen og offentlig erkjennelse av stigmaet, og bidrar til identitetsambivalens hos den stigmatiserte, der hverken full aksept for egen gruppe eller fullstendig frigjøring fra den blir mulig (Goffman, 2014).

Goffman (2014) er også opptatt av stigmatiseringens innvirkning på selvoppfatningen. Ved at stigmatiserte individ både fornemmer, erfarer, lærer og tilegner seg samfunnets rådende standpunkter og normer, samtidig som de blir oppmerksomme på hva andre mener er svakheter, vil de kunne kjenne på forventninger de selv ikke lever opp til. Forskning viser at de som er utsatt for mobbing, strever for å bli aksepterte, samtidig som de strever med sin identitet som de både ser er innenfor normalitetsområdet, men samtidig innenfor det som ansees som annerledes (Thornberg, 2015b).


Metode

120 studenter (73 kvinner og 47 menn) deltok i en spørreskjemaundersøkelse. De gikk på tredje studieår ved barnehagelærerutdanninga (N=13), tredje studieår ved grunnskolelærer 1–7 (N=18), tredje studieår ved 5–10 (N= 38), første studieår ved faglærer musikk (N= 20), andre studieår ved faglærer musikk (N= 10), tredje studieår ved faglærer musikk (N= 7) eller musikk årsenhet (N= 14). 114 av deltakerne var i alderen 20-29, mens 3 var i aldersgruppa 30–39 og 3 i aldersgruppa 40–49.

57 av deltakerne i studien rapporterer i spørreundersøkelsen at de i korte eller lengre tidsrom har blitt mobbet i egen skolegang. 14 av deltakerne har i besvarelsen innrømmet at de selv har mobbet eller hjulpet mobberen i egen skolegang. Det ble laget to korte spørreskjemaer. Starten på skjemaene var likedanne. De startet med avkryssingskategorier om alder, kjønn og om de selv har opplevd mobbing i egen skolegang. Skjemaene hadde også to åpne spørsmål, hvor deltakerne kunne skrive mer om deres rolle i de eventuelt opplevde mobbesituasjonene, og om hvordan deres erfaring med mobbing, eventuelt har påvirket dem i ettertid. På det siste spørsmålet var de to skjemaene ulike. På det ene skjemaet (Skjema 1), ble deltakerne bedt om å skrive ned de fem første ordene de assosierte med uttrykket «Mobbeoffer.» På det andre skjemaet (Skjema 2), ble deltakerne bedt om å skrive ned de fem første ordene de assosierte med uttrykket «Være/har vært utsatt for mobbing.»


Kvantitativ behandling av data

Ordene ble vurdert ut fra om de kunne være stigmatiserende eller ikke. Ord som gikk på utseende til den som ble mobbet, ble plassert i en stigmakategori (Stigma 1), ord som berørte den mobbedes egenskaper ble plassert i stigmakategori 2, mens ord som kunne tolkes til å handle om personens opphav eller tilhørighet, ble plassert i stigmakategori 3. Disse tre stigmakategoriene er i samsvar med Goffman (Goffman, 2014) sine stigmakategorier. Imidlertid er det også benyttet ord som ikke vurderes som direkte stigmatiserende: Ord som handlet om følelser eller konsekvenser av mobbinga for den som ble mobbet, ble plassert i en kategori, mens tanker og forklaringer på hva mobbing er, ord som kan knyttes til aktører, institusjoner eller utenforliggende årsaker, ble plassert i en siste kategori.

Reliabiliteten på kategoriseringa ble testet ved at to personer, hver for seg, kategoriserte alle ordene til de fem ulike variablene. En t-test for paired samples viste at korrelasjonen mellom personenes kategoriseringsresultater var på 0.951 for Stigma 1, 0.704 for Stigma 2, 0.658 for Stigma 3, 0.651 på kategorien om følelser og konsekvenser for den som blir mobbet og 0.733 for kategorien som berører tanker og forklaringer på hva mobbing er, ord som kan knyttes til aktører, institusjoner eller utenforliggende årsaker. For alle kategoriene var det en signifikant korrelasjon på 1%-nivå. Da svært få ord (3 ord) ble plassert i kategorien for Tilhørighet (Stigma 3), ble denne kategorien utelatt fra videre analyser. Det ble benyttet SPSS versjon 23 til all statistisk behandling av materialet. Deskriptiv analyse ble benyttet for å kartlegge hvor mange kategorier ordene til deltakerne var plassert under. For å teste forskjellen mellom de to skjematypene (skjema 1 og skjema 2) og de fem ulike kategoriene, ble det benyttet t-test for uavhengige utvalg. For å undersøke variasjonen i disse kategoriene videre, ble det benyttet ANOVA for variablene 1; kjønn, 2; om respondenten selv hadde vært utsatt for mobbing eller ikke og 3; om deltakeren har skrevet at han har deltatt i mobbing. For kategorien Utseende (Stigma 1) var det ikke mulig å kjøre variansanalyse for kjønn, da det var lite varians mellom variablene kjønn og Utseende-kategorien.


Kvalitativ behandling av data

Ordene ble plassert under de samme inndelingene som ble benyttet i den kvantitative analysen. Siden det var svært få ord innenfor Utseende-kategorien og innenfor kategorien som omhandler opphav og tilknytning, ble disse plassert sammen med ordene som går på egenskaper til den som blir mobbet. Ordene taler imidlertid for seg, og det er mulig å se hvilket av de tre stigmaområdene ordet vil høre til under.


Metodevurdering

Fordelen med å benytte spørreskjema i besvarelsen av denne problemstillingen er at antallet respondenter har kunnet være relativt høyt. På den andre siden har det tidvis vært utfordrende å tolke noen av begrepenes plassering. For eksempel gjelder dette ordet Trist, som noen ganger har stått sammen med ord som helt klart viser til personens følelser, mens det andre ganger har stått sammen med ord som helt klart henspiller på en meningsløshet. I slike tilfeller har ordet blitt plassert i samme kategori som andre ord fra samme deltaker.

Deltakerne fikk kort tid til å besvare spørreskjemaet. Dette var med hensikt, da målet var å få tak i ordene de først assosierte med Mobbeoffer og være/har vært utsatt for mobbing. Ulempen med dette er at noen av deltakerne fikk for kort tid til å komme på fem ord å skrive ned.

Ved at spørreskjemaet var utformet slik at deltakerne skrev ned fem ord hver, har vi fått et materiale vi både kunne kategorisere og kvantifisere, samt at vi kunne bruke ordene som de er: altså se på den kvalitative betydningen av det. Dersom vi i tillegg hadde intervjuet noen av deltakerne, ville vi kunne fått utdypende informasjon, som både ville ha sikret at vi plasserte ordene i riktig kategori, samt at vi kunne ha fått utfyllende informasjon. Det ville også ha vært interessant å intervjue elever i skolen, for å få informasjon om hva de faktisk legger i ordet.

Vi har benyttet termen være/har vært utsatt for mobbing, som motsatsen til begrepet mobbeoffer. En svakhet med dette er at mobbeoffer er et substantiv, mens motsatsen er et verb. Dersom vi i spørreskjema 2 hadde skrevet «Person som er/har vært utsatt for mobbing,» ville vi også kunne fått substantiv først i spørreskjema 2. Dette kunne bidratt til å styrke studien. Imidlertid er det også grunn til å anta at være/har vært utsatt for mobbing, også for de fleste vil henvise til en person som har opplevd mobbing.

Siden hver deltaker har skrevet ned fem ord hver, ble det flere ord, og vi fikk også fanget opp nyanser, slik som at enkelte hadde ord innenfor både stigmakategoriene og innenfor kategorien Følelser og konsekvenser for den som blir mobbet, og Beskrivelser, Aktører og Institusjoner. På den måten har vi klart å ivareta nyansene til hver enkelt sine assosiasjoner bedre. Samtidig viser resultatet at de fleste har sine assosiasjoner innenfor en eller to kategorier. Vi har noen ganger tolket enkeltord, som i utgangspunktet kunne passet inn under flere kategorier (for eksempel ordet trist), innenfor samme kategori som de andre ordene informanten har skrevet. Til tross for dette, viser fordelinga i tabell 1 at hver enkelt sine assosiasjoner har en viss konsistens og sammenheng.

 

Tabell 1: Fordeling på antall kategorier

Frekvensanalyse av hvor mange kategorier ordene til hver enkelt deltaker er plassert under.
FOTO: Spesialpedagogikk

 

Resultat

Tabell 1 viser at uansett om deltakerne har skrevet ord som de assosierte med begrepet mobbeoffer, eller ord som de assosierte med være/har vært utsatt for mobbing, så er ordene fra hver enkelt informant i hovedsak fordelt på to ulike kategorier. Andelen deltakere som har ordene fordelt på tre ulike kategorier, er noe større for dem som har svart på spørreskjema 1 (assosiasjoner til mobbeoffer).

Tabell 2 viser signifikante forskjeller på Karakter-kategorien, der de som har skrevet ord assosiert med mobbeoffer-begrepet (skjema 1) har et langt høyere gjennomsnittlig antall ord knyttet til dette stigmaet, sammenlignet med dem som skrev ord assosiert med være/har vært utsatt for mobbing (skjema 2). Det er også en signifikant forskjell knyttet til kategorien med ord som knyttes til beskrivelser av mobbing og utenforliggende årsaksforhold (aktører og institusjoner). Her er andelen ord langt høyere for dem som har fått skjema 2, sammenlignet med dem som har fått skjema 1.

Variansanalysen for Karakter-kategorien, Kategorien med Følelser og konsekvenser og kategorien med Beskrivelse av mobbing, Aktører og Institusjoner, viser ingen signifikante assosiasjoner til verken Kjønn (assosiasjon med Karakter-kategorien; F= 0.105, p= 0.75, assosiasjoner med Konsekvens-kategorien; F= 0.161, p= 0.69, assosiasjoner med Aktør og Institusjons-kategorien; F= 0.216, p= 0.64) eller Utsatt for mobbing/Ikke utsatt for mobbing (assosiasjon med Utseende-kategorien; F=0.286, p=0.59, assosiasjon med Karakter-kategorien; F= 3.457, p= 0.67, assosiasjoner med Konsekvens-kategorien; F= 3.062, p= 0.08, assosiasjon med Beskrivelse av mobbing, Aktør og Institusjons-kategorien; F= 0.761, p=0.39). Det var heller ingen signifikante assosiasjoner mellom kategoriene, spørreskjematypene og om deltakerne selv hadde deltatt i mobbing i sin egen skolegang (assosiasjon til Utseende-kategorien F=0.411, p=0.523, assosiasjon til Karakter-kategorien; F=0.010, p=0.92, assosiasjon til Konsekvens-kategorien; F= 0.012, p=0.91, assosiasjon til Beskrivelse av mobbing, Aktør og Institusjons-kategorien; F=0.480, p=0.49) Ordene som ble benyttet knyttet til de to begrepene,vises i tabell 3 og 4. Ord som er brukt flere ganger, står med antallet i parentes.

Tabell 3 viser ordene som er assosiert med begrepet mobbeoffer, med et stort antall ord knyttet til egenskaper hos personen. Tabell 4 viser ordene som er assosiert med være/har vært utsatt for mobbing. Dette viser færre ord som kan knyttes til egenskaper hos den som blir mobbet, men desto flere ord som kan knyttes til aktører, beskrivelser, institusjoner og utenforliggende årsaker.

 

Tabell 2: Kategorier av ord og spørreskjema 1 og 2

 

T-test for uavhengige utvalg der svarene på spørreskjema 1 og 2 sammenlignies med hensyn til ulike stigamakategorierpå konsekvenser og utenforliggende årsaker.
FOTO: Spesialpedagogikk

 

Tabell 3: Ord som er assosiert med begrepet mobbeoffer

FOTO: Spesialpedagogikk

 

Tabell 4: Ord som er assosiert med begreper "utsatt for mobbing"

FOTO: Spesialpedagogikk

 

 

Drøfting

Hovedtendensen i resultatene, og spesielt i den kvantitative analysen, viser at begrepet mobbeoffer i større grad enn være/har vært utsatt for mobbing, relateres til den som blir mobbet og avvik i dennes egenskaper. Det er også en tendens til at det rettes større oppmerksomhet mot utenforliggende faktorer som beskrivelser av hvordan mobbing er og oppfattes, samt aktører og arenaer for mobbing, når det gjelder ord assosiert til være/har vært utsatt for mobbing. Den statistiske forskjellen mellom assosiasjonene knyttet til disse to begrepene opprettholdes også når de blir analysert med hensyn til om de selv har vært med på å mobbe, om de selv har blitt mobbet og kjønn. Når slike variabler ikke bidrar til å endre den statistiske forskjellen, kan det tyde på at mønstret i assosiasjonene knyttet til mobbeoffer og være/har vært utsatt for mobbing, er relativt førende uavhengig av respondentenes bakgrunn.

Blant de stigmatiserende begrepene som knyttes til mobbeoffer og være/har vært utsatt for mobbing er det først og fremst egenskaper hos individet som blir fremtredende. Dette er ord som annerledes, uvanlig, usikker og stakkarslig. Det er også signifikant flere som knytter denne typen assosiasjoner til begrepet mobbeoffer enn til være/har vært utsatt for mobbing. Ord som kan knyttes til utseende eller tilhørighet benyttes i liten grad, selv om vi ser noen flere ord assosiert med mobbeoffer, som for eksempel tykk, brilleslange og ginger.  

Ordet Annerledes er det stigma-ordet som er benyttet flest ganger assosiert med mobbeoffer. Ordet benyttes også assosiert med være/har vært utsatt for mobbing, men da bare av to personer. Dette kan selvfølgelig knyttes til alle de tre stigmaområdene, men vi har her valgt å knytte det til det mest omfattende stigmaområdet, som omhandler egenskaper.

Innenfor kategorien Følelser og konsekvenser av mobbing, er det ikke signifikante forskjeller på assosiasjonene knyttet til begrepene mobbeoffer og være/har vært utsatt for mobbing. Den kvalitative sorteringa av ordene viser imidlertid at ordene ensom, alene, utenfor, utstøtt og utestengt, knyttes mer til begrepet mobbeoffer, sammenlignet med begrepet være/har vært utsatt for mobbing.

Det kan derfor se ut til at resultatene i denne studien samsvarer med forskning som viser til at et mobbeoffer (victim) knyttes til annerledeshet (Thornberg, 2015b). Det kan derfor være at bruk av dette begrepet kan bidra til en forståelse av mobbing som noe som utløses av egenskaper ved personen, og dermed et individualisert syn på mobbing (Schott, 2014; Schott & Søndergaard, 2014). Begrepet være/har vært utsatt for mobbing gir i større grad assosiasjoner til faktorer som ligger utenfor personen, og i mindre grad til egenskaper ved personen. Bruk av dette begrepet kan dermed bidra til å rette fokus på forhold utenfor personen som utsettes for mobbing, for eksempel til utfordringer i gruppedynamikken eller på handlinger. Begrepene vi benytter, kan se ut til å ha betydning for vår forståelse av hva mobbing er og videre til hvilke metoder vi benytter for å bekjempe mobbing (Ellwood & Davies, 2014; Haavind, 2014; Schott, 2014; Schott & Søndergaard, 2014; Søndergaard, 2014).

Det kan også være interessant å reflektere rundt mulighetene for om begrepsbruk som bidrar til en individualisert forståelse av mobbing, kan bidra til å forsterke prosessen med toveis-stigmatisering som Thornberg (Thornberg mfl., 2013) beskriver. Indre stigmatisering kan forstås som at en person som opplever å bli mobbet, og som erfarer at dette knyttes til egenskaper ved en selv, bidrar til å bekrefte denne oppfatningen av seg selv. Denne indre stigmatiseringen og opplevelsen av annerledeshet kan i neste omgang forsterke den ytre stigmatiseringen (ibid., 2013). Den indre stigmatiseringen kan i seg selv også føre til mobbing; noe som for eksempel er vist av en forskergruppe i Irland som fant en signifikant sammenheng mellom mobbing og individets egen opplevelse av BMI (i dette tilfelle overvekt), mens det ikke var sammenheng mellom faktisk BMI og mobbing (Reulbach mfl., 2013).

Når det gjelder den ytre stigmatiseringa, så viser forskning at det å karakterisere «offeret» som annerledes, kan bidra til å legitimere mobbing (Forsberg, Thornberg, & Samuelsson, 2014; Thornberg, 2015b).

Denne studien viser at assosiasjoner knyttet til være/har vært utsatt for mobbing gir et mer nøytralt bilde av rollen som mobbet, mens ordet mobbeoffer i større grad støtter forestillingen om at dette handler om personer som skiller seg ut. En konsekvens av dette kan være at personer som omtales som mobbeoffer, tildeles en sosial rolle med et bestemt rollehefte, noe som kan ligge til grunn for hverdagsformuleringene «typisk og potensielt mobbeoffer.» På denne måten kan bruken av begrepet bidra til å holde liv i myten, og i verste fall forsterke den (se for eksempel Thornberg mfl., 2013 om dobbeltstigmatisering). Det ser også ut som at mobbeoffer kan fungere som personlighetsbeskrivelse, mens være/har vært utsatt for mobbing i større grad knyttes til mobbesituasjonen. Når de allmenne assosiasjoner til mobbeoffer ser ut til å knyttes til annerledeshet, kan dette sees som uttrykk for et behov for å finne årsaken til mobbing. Er dette tilfelle, legges årsak, eller i verste fall skyld, hos den som blir mobbet, for eksempel ved at denne annerledesheten benyttes til å «dehumanisere» den som blir mobbet (Forsberg et al., 2014). Satt litt på spissen: Bruk av begrepet mobbeoffer kan tiltrekke seg en type oppmerksomhet som forsterker og bidrar til sosial avvisning.

Om avviket utgjør et stigma, kan det oppleves som om den generaliserte andre er berettiget til å se ned på den avvikende, framfor å ansvarliggjøre den som utfører mobbingen. Ifølge Goffman bruker samfunnet stigmaet til å forklare underlegenhet, og han hevder at dette medfører flere former for diskriminering (Goffman, 2014). Bruk av begrepet mobbeoffer kan føre til at omgivelsene fokuserer på egenskapene som følger med rollen. En slik prosess respekterer ikke individet og kan sies å være diskriminerende. Dette gjelder spesielt om begrepet brukes om et enkelt individ, men det kan tenkes at mobbeoffer som referansegruppe også er en uheldig benevning. Stigmatisering av en gruppe kan degradere den, og dermed vil også en automatisk, utilsiktet, undertrykkelse av enkeltindividene i gruppen skje (se for eksempel «inn- og utgrupper» i Hwang & Nilsson, 2015, kapittel 12).

Ifølge stigmateorien er fullstendig frigjøring fra et stigma nesten umulig, da omgivelsene fortsetter å fokusere på den stigmatiserte egenskapen også i etterkant (Goffman, 2014). Dette betyr at selv om mobbingen er en tilbakelagt opplevelse, vil begrepet mobbeoffer bidra til at individet fortsetter å være kjent for akkurat dette. Stigmaet forblir det andre definerer det ut ifra. Dette innebærer at å presentere seg selv som mobbeoffer kan føre til at omgivelsene vil lete etter avvikene som følger med stigmaet. I tilfelle vil det si at bruk av begrepet mobbeoffer kan bidra til at betydningen av mobbeopplevelser forsterkes og vedvarer også hos individet selv, jf. teori om dobbeltstigmatisering (Thornberg mfl., 2013).

Det kan derfor være fordelaktig å ta avstand fra dette begrepet. Personer som opplever å bli mobbet, kan også oppleve det mer krevende å varsle om dette, om en erfarer at innrømmelsen av å være et mobbeoffer også er en innrømmelse av å være en som er annerledes og mindre verdt. Stigmatiseringen som ligger i å bruke begrepet mobbeoffer kan knyttes til en individualisering av problemet på en slik måte at en egentlig sier mer ifra om hvem man er, enn hva som skjer.

Det vil i så fall være lite hensiktsmessig når det gjelder å stoppe mobbing i en tidlig fase, da forskning viser at dersom den som utsettes for mobbing lar være å si fra, kan dette i neste omgang føre til at de andre elevene opplever situasjonen som lite alvorlig og dermed ikke griper inn (Sokol, Bussey & Rapee, 2015).

 

Oppsummering og pedagogiske implikasjoner

Denne studien viser at bruk av begrepet mobbeoffer i større grad enn være/har vært utsatt for mobbing assosieres med ord som kan oppfattes som stigmatiserende og knyttet til egenskaper ved personen. Det er i artikkelen argumentert for at bruk av begrepet mobbeoffer for å beskrive personer som har opplevd å bli mobbet, innebærer assosiasjoner som kan bidra til en individualistisk forståelse av mobbing som fenomen. Denne individualistiske forståelsen kan bidra til en dobbeltstigmatisering, hvor personen gjennom å stigmatisere seg selv forsterker stigmatiseringen fra omgivelsene. Denne prosessen kan i neste omgang føre til at det blir krevende for en person som opplever mobbing å legge opplevelsen bak seg.

I arbeidet mot mobbing, er det av betydning at vi unngår å bruke begreper som gjør at fokuset rettes mot individet og ikke miljøet som helhet. Om det kan være sånn at bruk av begrepet mobbeoffer fører til at enkeltindivider holder tilbake en vedkjennelse og en unnlater å varsle om at mobbing foregår, kan det i verste fall føre til at mobbesaker blir vanskeligere å oppdage på et tidlig stadium.

Det å erstatte begrepet mobbeoffer med være/har vært utsatt for mobbing kan dermed være et tiltak av betydning for opplevde konsekvenser av opplevd mobbing.

 

  • Heidi Kristin Holmen, universitetslektor ved Nord Universitet
  • Tove Anita Fiskum, førsteamanuensis ved Nord universitet
  • Grethe Duun, grunnskolelærer 1–7 klassetrinn, Nord universitet

 


Referanser

Damsgaard, H.L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Ellwood, C. & Davies, B. (2014). Violence and the moral order in contemporary schooling. I: R.M. Schott & D.M. Søndergaard (Eds.). School bullying: new theories in context (s. 81–97). Cambridge: Cambridge University Press.

Forsberg, C., Thornberg, R. & Samuelsson, M. (2014). Bystanders to bullying: fourth- to seventh-grade students’ perspectives on their reactions. Research Papers in Education, 29(5), s. 557–576. doi:10.1080/02671522.2013.878375

Goffman, E. (2014). Stigma: den avvikandes roll och identitet. Stockholm: Norstedt.

Haavind, H. (2014). “Who does he think he is?” Making new friends and leaving others behind – on the path from childhood to youth. I: R.M. Schott & D.M. Søndergaard (Eds.), School bullying: new theories in context. Cambridge: Cambridge University Press.

Hwang, P. & Nilsson, B. (2015). Gruppepsykologi: en innføring i gruppepsykologiske prosesser i barnehage, skole og fritid.
Bergen: Fagbokforlaget.

Imsen, G. (2014). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi (5. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget.

Migliaccio, T. (2015). Teacher Engagement with Bullying: Managing an Identity within a School. Sociological Spectrum, 35(1), s. 84–108. doi:10.1080/02732173.2014.978430

Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbing: en håndbok. Oslo: Universitetsforl.

Olweus, D. (2009). Mobbing i skolen – fakta og tiltak. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Reulbach, U., Ladewig, E.L., Nixon, E., O’Moore, M., Williams, J. & O’Dowd, T. (2013).

Weight, body image and bullying in 9-year-old children. Journal of Paediatrics and Child Health, 49(4), s. 288–293. doi:10.1111/jpc.12159

Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

Schott, R.M. (2014). The social consept of bullying: philosophical
reflections on definitions. I: R.M. Schott & D.M. Søndergaard (Eds.). School bullying: new theories in context (s. 21–47). Cambridge:
Cambridge University Press.

Schott, R.M., & Søndergaard, D.M. (2014). Introduction: new approaches to school bullying. I: R.M. Schott & D.M. Søndergaard (Eds.), School bullying: new theories in context (s. 1–19). Cambridge: Cambridge University Press.

Sokol, N., Bussey, K. & Rapee, R.M. (2015). The effect of victims’ responses to overt bullying on same-sex peer bystander reactions. Journal of School Psychology, 53(5), s. 375–391. doi:10.1016/
j.jsp.2015.07.002

Søndergaard, D.M. (2014). Social exclusion anxiety: bullying and the forces that contribute to bullying amongst children at school. I: R.M. Schott & D.M. Søndergaard (Eds.), School bullying: new theories in context (s. 47–81). Cambridge: Cambridge University Press.

Thornberg, R. (2011). ‘She’s Weird!’ – The Social Construction of Bullying in School: A Review of Qualitative Research. Children & Society,25(4), s. 258–267. doi:10.1111/j.1099-0860.2011.00374.x

Thornberg, R. (2015a). Distressed Bullies, Social Positioning and Odd Victims: Young People’s Explanations of Bullying. Children & Society, 29(1), s. 15–25.doi:10.1111/chso.12015

Thornberg, R. (2015b). School Bullying as a Collective Action: Stigma Processes and Identity Struggling. Children & Society, 29(4), s. 310–320. doi:10.1111/chso.12058

Thornberg, R., Halldin, K., Bolmsjo, N., & Petersson, A. (2013). Victimising of school bullying: a grounded theory. Research Papers in Education, 28(3), s. 309–329. doi:10.1080/02671522.2011.641999

Thornberg, R. & Jungert, T. (2014). School Bullying and the Mechanisms of Moral Disengagement. Aggressive Behavior, 40(2), 99–108. doi:10.1002/ab.21509

Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16. Mangfold og inkludering, Rapport fra NTNU Samfunnsforskning AS.

 

 

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Spesialpedagogikk nr. 6/2016

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Spesialpedagogikk nr. 6/2016