Paragraf 9A

Foreldre kan ha rett til å få behandla en klage om dårlig skolemiljø, sjøl om eleven har slutta på skolen som det klages på, fastslår Sivilombudsmannen. (Illustrasjon: Tone Lileng)
Foreldre kan ha rett til å få behandla en klage om dårlig skolemiljø, sjøl om eleven har slutta på skolen som det klages på, fastslår Sivilombudsmannen. (Illustrasjon: Tone Lileng)

Udir må endre veiledere til mobbeloven

Sivilombudsmannen ber Utdanningsdirektoratet endre i veiledere og rundskriv om opplæringslovens paragraf 9 A, den såkalte mobbeloven, om elevenes rett til godt skolemiljø.

Publisert

Punktet i veiledere og rundskriv som Sivilombudsmannen vil ha endra, er det som handler om klager på skoler er eleven ikke lenger går. Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn at slike klager ikke skal vurderes i det hele tatt. Men Sivilombudsmannen meiner det må vurderes om det er særlige grunner til å vurdere slike saker.

Foreldre klaga

Den ulike oppfatninga av dette punktet i loven starta med at et foreldrepar klaga til Fylkesmannen. De meinte at barneskolen der dattera hadde gått ikke hadde fulgt opp aktivitetsplikten som er beskrevet i opplæringslovens paragraf 9a, om elevenes rett til godt skolemiljø.

Men Fylkesmannen avviste å behandle saka. Argumentet var at eleven hadde slutta ved den innklagde skolen før saka ble meldt. Fylkesmannen viste også til at det var andre årsaker enn skolemiljøet som var grunn for skolebytte.

Foreldra klaga videre til Utdanningsdirektoratet, som også avviste klagen. Direktoratet viste til at Fylkesmannen ifølge loven skal avvise saka dersom det ikke gjelder skolemiljøet på den skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen.

Særlige grunner

Men Sivilombudsmannen viser til at, ifølge loven kan disse reglene kan fravikes ved «særlige grunner».

Fylkesmannen kan, i tillegg til å avvise klager på skoler der barnet ikke var elev da klagen ble sendt, avvise av andre grunner. Det er hvis saka ikke er tatt opp med rektor, eller hvis det er under ei uke siden saka er tatt opp med rektor. Unntaket er om særlige grunner gjør urimelig å avvise saka.

Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn at særlige forhold ikke skal vurderes i det hele tatt når klagen ikke gjelder den skolen barnet går på når det klages. Men Sivilombudsmannen sier det skal vurderes om det er særlig grunn til å vurdere klagen.

Prisverdig

– Det er prisverdig at foreldra har tatt seg tid til å gå til Sivilombudsmannen med denne saka, og at vi har fått avklart dette, sier Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

– Vi vil naturligvis sende den aktuelle saka tilbake til Fylkesmannen for en vurdering av om det finnes særlige grunner til å vurdere klagen, og vi vil rette i vårt informasjonsmateriale, sier hun.

Lærerens situasjon ingen særlig grunn

– La oss ta et tenkt eksempel: En lærer blir anklaga for krenking, men familien flytter før de sender klage til fylkesmannen. Kan lærerens situasjon være en særlig grunn til å ta opp saka likevel? Hvis saka ikke blir tatt opp, kan læreren risikere at mistanken om klanderverdig opptreden alltid vil henge der?

– Opplæringsloven skal sikre at elevene har det trygt og godt på skolen. Opplæringsloven regulerer elevenes skolemiljø. Lærernes arbeidsmiljø blir regulert i arbeidsmiljøloven og ikke opplæringsloven, understreker Hilde Austad.

Lengre behandlingstid

– Det som kan bekymre når fylkesmennene nå må endre praksis, er at det vil ta lengre tid å behandle klager på skoler familien har flytta fra. Det betyr at fylkesmennene bruker tid på å behandle klager fra familier som nå har fått det bra. Siden pågangen av klager er stor, betyr det at det blir mindre tid til å behandle klager fra familier med barn som har problemer i skolehverdagen, sier Hilde Austad.