4 tips til deg med tenåring i huset

Tenåringene fortjener all omsorg og oppmerksomhet som de trenger. Ikke er de helt voksne, og de er på god vei ut av barndommens rede. For mange er dette en tid med frustrasjoner og ensomhet. Flotte, sterke og nysgjerrige unge mennesker! De er i en sårbar alder, og mange opplever store omveltninger og prosesser i sin utvikling på vei til å bli voksne personer.

De trenger allikevel i stor grad å bli sett og veiledet på veien videre. Tenk på de mulighetene de har. De kan velge fra øverste hylle. Vårt samfunn har siden 1950-årene hatt en utvikling fra krig og fattigdom til velstand. Takket være den store satsingen på kunnskap og læring har landet klart å snu elendigheten som de siste krigsårene påførte oss til å bli enere når det gjelder nyvinninger, industri og teknologi. Det er fantastisk, og jeg vil understreke igjen; takket være satsingen på kunnskap og forskning.

Vi er eksempler på hvor viktig det er med kunnskap i et samfunn. I dag ser vi fruktene av det våre forfedre sådde den gang etter krigen.

Vi lever i et overflodssamfunn, og med det mener jeg at det vi i dag har av muligheter for jobber og utvikling, for mange andre land er en uoppnåelig drøm. Vi kan i stor grad velge hvilken utdannelse vi ønsker og hva vi ønsker å jobbe med videre i livet.

De unge i dag kommer derfor til et dekket bord og slipper bekymringene som vår foreldregenerasjon hadde. Utfordringen deres blir å forvalte alt det de har fått tilrettelagt i dagens samfunn og som de skal bringe videre, til generasjoner etter dem, deres barn.

Hvordan har så tenåringene det i dag, i skolehverdagen, med seg selv og sine omgivelser?  Hvorfor avbryter så mange tenåringer den videregående opplæringen?

Mye tyder på at de har utfordringer og problemer som ikke er så synlige for de voksne rundt dem, for foreldre og lærerne. De skjuler det eller vil ikke snakke om det, fordi de tenker tanker som kan være vonde å bære på, eller de skammer seg og opplever at det stilles så mange krav de ikke klarer å leve opp til. Mange har det vondt mentalt sett. Selvfølelsen svikter, og mange gir opp. Hvordan møter skolen denne lidelsen? Har skolen et ansvar? Og foreldrene, hvilken betydning har de?

Tenåringer er smarte, de har masse ressurser og kunnskap om seg selv og sin aldersgruppe.

Hvordan kan vi møte tenåringene i deres skolehverdag? Hvordan kan vi voksne, foreldre og lærerne rundt dem legge til rette for at de skal bli bedre ivaretatt, åpne seg om sine lidelser og få bedre balanse i sin skolehverdag? Det er ikke gjort over natten, men ett sted må vi begynne.

Derfor begynner jeg med de unges mentale helse og hvordan vi voksne kan være gode veiledere i deres skolehverdag, med noen forslag til hvordan vi kan møte tenåringen med større åpenhet i det daglige.

Tips til dem som jobber med tenåringer eller har tenåringer i huset:

1. Hvordan møter skolen elevens mentale helse i dag?
   Forebyggende tiltak i skolen – om elevenes psykiske helse.
   
   Er det nok bare å lære om fag i skolen? Hva med kreativiteten, leken og elevenes psykiske utvikling, Har den en plass i opplæringen, hvilken plass? Elevene trenger all mulig veiledning, omsorg og støtte i sin utvikling.
   De er selv i en fase hvor de ennå ikke er så godt utviklet til å tenke langsiktig og se konsekvenser.
   
   
2. Hva med meg? Og de andre, hvem er de? Hvem ser meg når jeg er deprimert? Hvorfor er jeg deprimert? Hva er mitt mål for den videregående skolen? Har jeg et mål? Lag overkommelige delmål undervegs. Hvordan oppnår jeg dette?
   
   
3. Kroppen er i ekspressutvikling i denne fasen, mens hjernen henger etter. Hormonene bobler til alle kanter og derfor all frustrasjon! Husk at uansett hvem som utsettes for tenåringens frustrasjoner i denne tiden, så lider de aller selv mest.
   Prøv å bare være til stede uten for mye innblandinger. Snakk om det i klassen! Om kjærlighet, vennskap, depresjon, ensomhet og sex og sånn. Om egne holdninger, verdier og egenskaper. Om tillit; omsorg og ansvar.
   
   
4. Familien hjemme: om å være foreldre med en kjærlig autoritet. Er grenser viktige? Tør jeg å si nei? Hva med røyking, alkohol og innetider?
   Sist og ikke minst: Vær positive i møte med tenåringen.
   La dem få oppleve å ha rett iblant og gi dem masse ros.