Problemer med innføring av ny læreplan i naturfag

Det er positivt at de nye læreplanene er grundig gjennomtenkt med god progresjon gjennom hele utdanningsløpet og at man har sett på faget som helhet.

Det gir også naturfaglærere i videregående en spesiell utfordring. Vi har fått en del nye emner vi skal undervise i, som for eksempel astrofysikk, galvaniske element, solceller, brenselceller og medisinsk bruk av bioteknologi. For å få tid til å gjennomgå nye emner er en del elementære emner flyttet ned til ungdomstrinnet. Dette gjelder for eksempel:

· vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
· planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff

Dette er tunge emner som krever god teoretisk innsikt for at elevene skal forstå hva som skjer, og ikke bare observere at det skjer noe.

Dermed har de også flyttet en del emner ned på barnetrinnet. Dette gjelder for eksempel emner som:
· beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen
· forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
· gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

Dette er veldig ambisiøst og teoretisk for elever under 13 år.

For at vi i videregående skal lære dem mer om emner som astrofysikk, brenselceller og genteknologi, må vi kunne forutsette at elevene kan sin elementære fysikk, kjemi og biologi fra grunnskolen, og at de husker det når de kommer til oss, og at de kan bruke det de har lært.

Det er nærliggende å spørre seg om det er mulig å lære elementær fysikk, kjemi og biologi godt nok i grunnskolen, der de vanligvis har:
· færre lærere med tung fordypning i realfag
· mindre utstyr til demonstrasjoner, forsøk og ekskursjoner
· store grupper av elever med stort behov for differensiering av undervisningen og spesielle elever som krever mye tilrettelegging
· elever som sliter med å tilegne seg og forstå abstrakt kunnskap fordi de er for unge og noen av dem er i tillegg svært umodne for alderen

En forutsetning for at den nye læreplanen skal gi et kunnskapsløft, er at lærerne i grunnskolen får den etter- og videreutdanning i realfag de trenger. Det må bevilges penger og frigjøres tid for kursing. Denne læreplanen er nå vedtatt, og vi må følge den som best vi kan, og må løse problemene som oppstår på best mulig måte.

Vi frykter at det største problemet oppstår når vi nå skal innføre ny læreplan på videregående høsten 2006, for elever fra ungdomsskolen som har fulgt den gamle læreplanen. De kan i alle fall ikke nok om atomer, molekyler eller det periodiske system til at de kan forstå radioaktivitet eller redoksreaksjoner (det vet vi, for vi har lang erfaring med å undervise dem).

Dermed vil vi de første tre årene ikke ha mulighet til å gjennomgå hele pensum (fordi vi må bruke halvparten av tiden til å gjennomgå det de ikke har lært). Vi kan klare å komme oss unna problemet på Vg1, fordi vi har muntlig eksamen, og kan velge å legge vekt på å eksaminere elevene i det vi faktisk har undervist for dem.

Når disse elevene kommer oppover i systemet og velger realfagsfordypning på Vg2 og Vg3 (som vi gjerne vil oppfordre elevene til å velge), får de en ”utfordring”. Hvis de kommer opp i sentralgitt skriftlig eksamen, kan de bli eksaminert i deler av stoffet som de har store faglige huller i. Vi kan ikke basere oss på at elevene kan kompensere for dette ved å ta igjen det tapte ved selvstudium, det har de som oftest ikke kapasitet til.

Det er også stor fare for at dette forplanter seg oppover i systemet hvis disse elevene skulle velge høyere utdanning i realfag (som vi bør oppfordre elevene til å velge). Er høyskoler og universiteter informert om dette? Aksepterer de at det må være sånn? Er dette å satse på realfagene, som alle sier at vi må prioritere? Hva har vi å tape på å vente noen år?

Og hvorfor må det være sånn? Da L97 ble innført, startet de med 1., 5. og 8. trinn, mens de øvrige trinnene fulgte gammel læreplan. Det tok tre år før alle elever hadde samme læreplan på alle trinn. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme nå? La elevene som begynner i 9. og 10. klasse til høsten få fullføre sitt løp gjennom ungdomsskole og videregående.

Først når de elevene som har fulgt kunnskapsløftet gjennom hele ungdomsskolen kommer til oss på videregående skole, kan vi gi dem ny læreplan hos oss. Først da kan vi ha håp om å lære dem nok naturfag til å gi dem et godt nok grunnlag til å studere realfag videre.

Høringsgruppen for videregående skole i Hordaland understreket dette problemet i høringsuttalelsen til Utdanningsdirektoratet, uten at dette fikk noen innvirkning.

Vi er bekymret over de kommende tre årene, og for elevenes læring og kunnskap. Vi frykter at dette kan bli et løfte om kunnskap som blir vanskelig å innfri, og ikke et løft for kunnskapen.

(Innlegget er skrevet på vegne av realfagseksjonen og klubbstyret i Utdanningsforbundet Askøy videregående skole)