Privatisten i byråkratiets skammekrok

Det er to grunner til at jeg på denne måten ber om spalteplass i "Utdanning". Den ene grunnen har med Forsøksgymnaset liv og død å gjøre. Den andre har med privatismen i dagens skole å gjøre.
 
Før jeg går videre vil jeg for ordens skyld gjøre rede for forskjellen mellom vanlig elev og privatisten. En privatist går opp til offentlig eksamen i alle fag, skriftlige så vel som muntlige. En vanlig elev får standpunktkarakter og trekkes ut til eksamen i muntlige eller skriftlige fag.
 
Ledere i skoleetaten i Oslo hevdet ofte at Forsøksgymnaset ikke drev fagforsøk. Påstanden ble brukt som argument for å legge ned skolen. Jeg vil ikke her argumentere for eller imot nedleggelsen av Forsøksgymnaset. Jeg vil heller argumentere for å styrke, ikke svekke arbeidsmulighetene for privatistene. I denne sammenheng vil jeg ta utgangspunkt i fagforsøk som privatister deltok i på Forsøksgymnaset.
 
I samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus og Privatistkontoret i Oslo drev Forsøksgymnaset fagforsøk i samfunnskunnskap. Våren 1998 gjennomførte skolens elever muntlig gruppeeksamen i sosiologi og sosialantropologi i regi av Privatistkontoret.
 
Halve eksamenstiden ble brukt til framlegg av prosjektarbeid i grupper. Resten av eksamenstiden ble brukt til individuell eksaminasjon av generelt pensum. Karakter ble satt individuelt etter samlet vurdering.
 
Elevenes meninger kom til uttrykk gjennom evalueringsskjema. De fleste mente at det i stor grad var nyttig å samarbeide under eksamen. Eksamensformen utviklet samarbeidsevne og fagkunnskap, formen var lærerik og bra sosialt, men forutsatte interesse, engasjement og evne til å kommunisere. Gruppeeksamen ble karakterisert som høyst fordelaktig for elevenes utvikling. Resultatet ble også meget godt målt i eksamenskarakter.
 
Med bakgrunn i vellykket videregående kurs, ønsket vi å gå videre til høyere nivå. Hensikten var å overføre erfaring med samarbeid i muntlige fag til skriftlige fag. Ville samarbeidsformen fra sosiologi og sosialantropologi kunne overføres til internasjonal politikk og norsk politikk?
 
Reform 94 ga svaret. Der stilles det krav om at eksamen i størst mulig grad skal måle elevenes helhetlige kompetanse hvor kunnskap og ferdigheter skal anvendes i virkelighetsnære situasjoner.
 
Oppgaveløsning i samarbeid mente vi var noe alle ville møte både i familieliv og arbeidsliv. Vi henvendte oss til Eksamenssekretariatet for å finne fram til ny eksamensmodell. Etter flere konstruktive møter hvor elevene alltid var aktivt med, kom vi fram til en ny modell i 3SK-A.
 
Modellen innebar en todelt eksamen med en produksjonsdel på tre dager og en dokumentasjonsdel på tre timer. Produksjonsdelen skilte seg fra en vanlig forberedelsesdel ved at produksjonsdelen var en selvstendig del av selve eksamen, et produkt skapt av elevene i samarbeid.
 
Dokumentasjonsdelen var en mer tradisjonell individuell prøve. Men eleven hadde med seg besvarelsen fra produksjonsdelen og kunne bruke den som hjelpemiddel. Begge besvarelsene dannet til sammen vurderingsgrunnlaget for karakterfastsettelsen.
 
Forsøket hadde en dobbel målsetting. Forsøksgymnaset hadde ønske om å prøve ut en eksamensmodell som var i overensstemmelse med arbeidsformen i faget gjennom året preget av informasjonsinnhenting og samarbeid.
 
Eksamenssekretariatet var interessert i å høste erfaring med en ny modell med tanke på endring og forbedring av den eksisterende eksamensordningen hvor en fire timers prøve hadde en forberedelsesdel på en time som innledning til selve eksamen.
 
Johnny Tobiassen, lektor ved "Katten" i Bergen, laget rapport fra forsøket høsten 1999. Rapporten var basert på spørreundersøkelse fra elevene etter at eksamen var gjennomført og før sensuren falt. Hovedvekten ble lagt på få fram elevenes opplevelser og meninger om den nye modellen.
 
Elevene syntes det var en spennende og interessant måte å ha eksamen på. Produksjonsdelen var både intens og krevende. De måtte søke etter informasjon og så begrense hva de skulle bruke i selve besvarelsen. De utnyttet IKT, lærebok, leksikon, bøker, fagartikler, politikere og andre ressurspersoner.
 
Å beherske denne komponenten av helhetlig kompetanse var viktig for å få et godt resultat. Ved siden av innhenting, vurdering og anvendelse av informasjon var samarbeid om å løse oppgaver en sentral komponent i helhetlig kompetanse.
 
I startfasen samarbeidet alle. Skrivefasen ble mer individuell. Alle framhevet sterkt nytten av samarbeid. De fikk hjelp til å finne stoff, hadde utbytte av drøftinger, fikk innblikk i andres meninger og trengte dypere inn i problemene. Samarbeid var også nyttig for at selve arbeidsprosessen skulle fungere.
 
Mange av elevene framhevet at de lærte mye under eksamen. Ved tradisjonelle eksamener er poenget å vise hva man allerede har lært. Ved den nye modellen påpekte elevene at de ikke bare anvendte det de kunne fra før, men i tillegg lærte nye ting. Eksamen blir i større grad en læringsprosess.
 
Johnny Tobiassen legger i sin oppsummering og konklusjon fram problemer som modellen vil føre med seg som ordinær eleveksamen. Han går inn på hvordan man kan sikre autentisk besvarelse av produksjonsdel, hvordan unngå praktiske problemer i avviklingen av eksamen.
 
Han konkluderer med at erfaringene fra Forsøksgymnaset er så positive at det bør overveies å videreføre forsøket i større målestokk med sikte på endringer i fremtiden.
 
Forsøksgymnaset førte forsøket videre i to år til, i 1999/2000 og 2000/2001. Fra våren 2003 ble det innført ny eksamensordning i 3SK-A for vanlige elever, men ikke for privatister. Den nye ordningen innebar en forberedelsesdel på en dag før den individuelle prøven på fem timer dagen etter.
 
Våren 2004 ble forberedelsesdagen lagt til fredag 4. juni med eksamen på mandag 7. juni. I praksis betydde dette at elevene fikk tre dager til å forberede seg på eksamen. Forsøksgymnaset søkte Læringssenteret om å få gjennomføre eksamen etter den nye ordningen for sine privatister.
 
Svaret var en stor skuffelse. Svaret fra Jostein Osnes og Arild Thorbjørnsen gjennom Oslo kommune var stemplet 2. juni 2004 i Utdanningsetaten. Da var eksamen for privatister i
3SK-A allerede avviklet. Den ble holdt 7.mai.
 
Søknaden ble avvist fordi Læringssenteret mente det var uheldig å blande eksamensformer for elever som har status som privatister med vanlige elever. Forberedelsestid skulle forbeholdes ordinære elever.
 
For privatistene betyr dette at de ikke fikk samme mulighet som vanlige elever til å nå målene i Reform 94 hvor helhetlig kompetanse og virkelighetsnær arbeidssituasjon er sentrale komponenter.
 
Privatister skal ikke få finne fram og nyttiggjøre seg informasjon, kunne samarbeide om å løse oppgaver, kunne vise kreativitet, kritisk sans og selvstendighet. I IKT-tiden hvor mulighetene for kommunikasjon og informasjon er økende, skal elevers mulighet til å nyttiggjøre seg faglige og pedagogiske framskritt svekkes fordi de ikke er vanlige nok.
 
På Forsøksgymnaset forfattet man en uttalelse som ble sendt Læringssenteret og Utdanningsetaten i Oslo før lysene ble slokket på skolen. Uttalelsen ble behandlet på møte med lærere og tillitselever 3.juni 2004 og i skolens råd dagen etter. Jeg gjengir uttalelsen her og ber om et svar.
 
Uttalelse om privatisme
Reform 94 førte med seg endringer i eksamensordningen i videregående skole. Bruk av hjelpemidler og tid til forberedelse er blitt en del av eksamen.
I forsøk med lang forberedelsestid i skriftlige fag har privatister deltatt med godt resultat. Det er derfor vanskelig å forstå at privatister skal holdes utenfor ny eksamensordning i dag.
 
Privatister trenger som andre elever hjelpemidler og tid til forberedelse for å innfri kravene som stilles i dagens eksamensoppgaver. I evalueringen hvor privatisters prestasjoner står i forhold til prestasjoner fra elever som har bedre forutsetninger, vil fort privatister trekke det korteste strået. Slik skjev ordning er ikke skolen tjent med.
 
En ber derfor Læringssenteret og Privatistkontoret vurdere innført mulighet for samme eksamensordning for privatister som for elever i den videregående skolen.
 
Forfatteren er lektor ved tidligere Forsøksgymnaset i Oslo, nå ved Elvebakken videregående skole.