Bjarne Stenersen er daglig leder i Ibid. Foto: Martin Bendiksen.
Bjarne Stenersen er daglig leder i Ibid. Foto: Martin Bendiksen.

Bjarne Stenersen presser priser på vegne av 31 ideelle barnehager – mener det er hundretusener å spare for enkelte

De store kommersielle barnehagekjedene blir stadig større. Nå velger også flere ideelle barnehager å slå seg sammen for å hente ut stordriftsfordeler.

Publisert

– Noen barnehager har hatt besparelser på over 300 000 kroner i året knyttet til ganske få avtaler. Og vi tror potensialet er enda større, sier Bjarne Stenersen.

Han er daglig leder i Ibid, et samvirkeforetak som eies av barnehagene som er medlemmer. De startet opp i 2014 og har base i Troms. Etter hvert begynte de imidlertid å ta imot medlemmer fra hele landet, og nå er de blitt 31 barnehager. Forutsetningen for å være med er at barnehagen er ikke-kommersiell.

– Vi blir i økende grad kontaktet av enkeltstående barnehager som er nysgjerrige, og de fleste avtalene vi har forhandlet frem er nasjonale avtaler som kan leveres hvor som helst. Så nå har vi også medlemmer i Trøndelag, Vestfold og Viken, sier Stenersen.

Ruster seg mot kommersiell konkurranse

Flere mediesaker den siste tiden har fortalt om private barnehager som sliter økonomisk på grunn av en bemanningsnorm mange mener er for dårlig finansiert. Mens de store kjedebarnehagene har et stort apparat i ryggen med mye ressurser, sliter en del enkeltstående barnehager med å få endene til og møtes.

Stenersen tror flere ideelle drivere har en del å hente på kostnadssiden, blant annet knyttet til utgifter til vikarer, renhold og regnskap.

– Foreldreeide, ideelle barnehager står ofte alene, og det gir utfordringer. Det kan være dyrt å få på plass gode tjenester til en god pris. Når vi har forhandlet på vegne av flere barnehager, har vi oppdaget at prisen går relativt kraftig ned på ulike tjenester, sier Stenersen.

Han mener mer samarbeid mellom de ideelle driverne kan gjøre at de står sterkere i konkurransen med store kommersielle aktører. Medlemsbarnehagene betaler kontingent som er fra 5 500 kroner i året for de minste barnehagene, til 11 500 kroner for de største.

Blander seg ikke i det faglige

Det har vært en del kritikk rettet mot at de store barnehagekjedene blir større og større, og at tilbudet dermed kan bli mer strømlinjeformet og mindre variert.

– Vi ønsker at de enkeltstående barnehagene skal beholde sin faglige autonomi og ha den pedagogikken de ønsker. De skal ikke være styrt av en kjede, sier Stenersen.

– Men er det ikke et lite paradoks at dere på denne måten blir en slags kjede selv?

– Vi er tydelige på at når det kommer til pedagogikk, og hva man ønsker å legge vekt på i den enkelte barnehage, skal medlemsbarnehagene stå helt fritt. Det vi ønsker er å hente ut stordriftsfordeler på driftssiden, på samme måte som de store kjedene vi må konkurrere mot, sier Stenersen.