Royne Berget (øverst) og Bjarne Stenersen.
Royne Berget (øverst) og Bjarne Stenersen.

Frykter konsernenes høye lønnsomhet vil ramme ideelle barnehager

Politikerne vil stramme inn finansieringen av private barnehager for å få bukt med høy lønnsomhet i de store konsernene. Ideelle drivere frykter at de vil slite med å holde det gående, mens konsernene uansett overlever.

Publisert Sist oppdatert

Et ekspertutvalg har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester og leverte nylig en omfattende rapport til næringsministeren.

Velferdstjenesteutvalget mener lønnsomheten i flere av de store barnehagekonsernene er høyere enn den bør være. En rekke analyser har de siste årene vist at barnehagedrift har gitt høy fortjeneste for flere eiere, og regjeringen har varslet innstramninger i finansieringen av sektoren.

Men analysene fra Velferdstjenesteutvalget viser også noe annet. Mens flere av de store barnehagekonsernene har solide driftsmarginer, er situasjonen en helt annen for de ideelle driverne.

– Trussel for ideelle

Ifølge utvalget var barnehager eid av ideelle foretak eller stiftelser «den gruppen av private barnehager med klart lavest lønnsomhet». De peker på at flere har så lave marginer at det kan skape utfordringer for driften.

Men det er i stor grad lønnsomheten i konsernene som blir diskutert i offentligheten.

– Når vi møter politikere lokalt og sentralt, sier flere at det er for mye penger i barnehagesektoren og at det må strammes inn. Det er klart vi kjenner på at dette er en trussel for oss som driver ideelle barnehager, for vi har en annen opplevelse av økonomien i sektoren, sier Bjarne Stenersen som leder IBID, et samvirkeforetak som organiserer 33 ideelle private barnehager.

Frykter endringer rammer ideelle

Han sier den største frykten er at hele finansieringssystemet blir lagt opp for å stagge lønnsomheten i konsernene, noe som igjen vil føre til mindre penger også til de ideelle driverne.

– Vi frykter at bildet som sitter igjen er at dette er en sektor med stor fortjeneste, og at finansieringen dermed legges opp etter hvordan regnskapstallene ser ut i de store konsernene, sier Stenersen.

I så fall tror han enda flere ideelle drivere vil måtte gi opp barnehagedriften.

– Men hvordan skal man løse dette dilemmaet?

– Håpet er at vi kan få et klart skille mellom ideell og kommersiell drift, og at det kan gi grunnlag for en differensiering i finansieringssystemet, sier Stenersen.

Les også: Kommunene bør få full kontroll over finansieringen av private barnehager, anbefaler utvalg

– Bekymret for fremtiden

Royne Berget er også bekymret for hvordan sektoren vil bli regulert i fremtiden. Han er inne i sin siste måned som daglig leder i foreldreeide Smedhusåsen barnehage, for i januar begynner han i ny stilling som fagsjef for ideelle barnehager i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– Det ser ut som politikerne bare vil gjøre små grep som ikke løser problemet. Da vil kommersielle aktører fortsette å lete etter smutthull for å tjene penger, mens nye reguleringer bare skaper nye problemer. Det eneste som faktisk vil løse dette er et forbud mot å tjene penger på barnehagedrift, noe tilsvarende det de har i Danmark, sier han.

Han mener det var få overraskelser i analysene fra Velferdstjenesteutvalget for dem som kjenner sektoren fra før. De store konsernene har i snitt høy lønnsomhet, mens de ideelle driverne har lave driftsmarginer.

– En foreldreeid barnehage som oss budsjetterer stort sett i null. Får vi et lite overskudd er det ren bonus, og det kommer i tilfelle barnehagen og barna til gode på et senere tidspunkt, sier Berget.

– Ideelle drifter med best bemanning

Også han er bekymret for at de ideelle barnehagene sitter igjen med konsekvensene av at regjeringen vil stagge konsernene gjennom strammere finansiering. Han sier de allerede har møtt på problemet i møte med politikere i egen kommune.

– Kommunepolitikere har da sagt at de ser at de ideelle barnehagene bruker alt de får av penger på barna og driften, og at de gjerne skulle gitt oss litt mer. Men så lenge de ser at kommersielle barnehager i samme kommune går med store overskudd, kan de ikke gjøre det. Store overskudd «beviser» at det går an å drifte mer effektivt, så dette blir brukt mot oss som driver ideelt, sier han.

Han tror en del ideelle drivere kommer til å gi opp, hvis finansieringen blir strammet inn.

– Hvis det blir en kamp for å få pengene man trenger, vil det utvilsomt medføre at noen legger ned eller selger. Jeg synes det er kjempetrist at politikerne ikke kan finne løsninger som også ivaretar de ideelle, sier Berget.

Les også: Bjørnar Moxnes: – Kan bli mindre gevinst på salg av barnehager

Han mener det for eksempel kan være et tilskuddssystem som skiller på dem som drifter ideelt og de som er ute etter profitt. Han viser til at forskning, som det store norske GoBaN-prosjektet, har vist at bemanning er det mest avgjørende for kvaliteten i barnehagene.

– Og tallene viser at det er ideelle eiere som drifter med best bemanning. Men med dårligere finansiering er det disse som vil gå på dunken først. Hvor tjent er man med det, spør Berget.

Negativ til forslag fra utvalget

– Det er kjempeviktig at vi har finansiering som sørger for at vi kan drive både kommunale og private barnehager på en god måte, sier Mette Bakken, daglig leder i Samvirkebarnehagene SA som organiserer seks foreldreeide barnehager i Fredrikstad.

Hun mener deler av det Velferdstjenesteutvalget foreslår er problematisk. For eksempel forslaget om at kommuner skal ha mulighet til å gi tidsbegrensede tilskudd.

– Det vil utgjøre en veldig stor risiko for en privat barnehage. Da vil mange forsvinne og mangfoldet i sektoren vil bli veldig redusert, sier hun.

Også hun er bekymret for at politikerne kan ende med å stramme inn finansieringen kun for å få stagget enkelte aktører med store overskudd, mens dette først og fremst vil gå ut over de private aktørene som driver med langt lavere marginer.

Les også: – Velferdstjenesteutvalget tar feil, mener Arbeiderpartiet

– Eierform er ikke viktig for kvaliteten

Som et resultat av budsjettforhandlingene har regjeringen bestemt at det skal settes ned et nytt utvalg som skal foreta en helhetlig utredning av finansieringen i sektoren. Dette er noe arbeidsgiverorganisasjonen Private barnehagers landsforbund lenge har etterlyst. Bakken er veldig glad for at dette blir gjort.

– Nå er det veldig store forskjeller i tilskuddene fra kommune til kommune. Det blir derfor feil å si at en type eierform eller barnehage klarer seg bedre enn andre, for vi har ikke noen god oversikt ennå. Jeg har tillit til at et slikt utvalg kan gi et mer riktig bilde av hele sektoren, sier hun.

Hun har lite tro på at det vil være noen god løsning med et tilskuddssystem som skiller mellom ideell og kommersiell drift.

– Eierformen er ikke viktig for kvaliteten i barnehagen, og det er kvaliteten på det tilbudet som gis til barn og foreldre som bør være utslagsgivende, sier Bakken.

Powered by Labrador CMS