Velferdstjenesutvalget:
4 av 10 private barnehager har høy fortjeneste

Av de totale inntektene til private barnehager går nå hver tredje krone til de fire største barnehagekonsernene. Det viser tallene for 2018, ifølge beregninger fra Velferdstjenesteutvalget.

Tirsdag mottok næringsminister Iselin Nybø (V) rapporten fra utvalget som har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester.

Rapporten har skapt debatt, og næringsministeren ble angrepet for å fremstille funnene som at det ikke er noen "superprofitt" blant de private velferdsaktørene.

Utvalget mener imidlertid at analysene viser at lønnsomheten i en stor del av den private barnehagesektoren er høyere enn den bør være.

– I barnehagesektoren viser tallene sterkere indikasjon på superprofitt, sier utvalgsmedlem Gøril Bjerkan til NTB.

Her får du oppsummert noen av hovedfunnene fra barnehagedelen i rapporten.

Konsernene har høye overskudd

39 prosent av de private barnehagene hadde en driftsmargin på over 6 prosent i 2018. Det er for høyt, mener utvalget. Driftsmarginen er overskuddet i et selskap før skatt og rentekostnader og sier noe om lønnsomheten i driften.

– Det er en del barnehager som går ganske bra, og mer enn det som er rimelig. Det skyldes finansieringssystemet som man har, sa utvalgsleder Kåre Hagen, som også er leder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet, til Klassekampen.

Den omfattende rapporten på over 500 sider peker på at barnehagekonsernene, de som driver mer enn fem barnehager, i snitt har klart høyere driftsmarginer enn andre barnehageeiere. Flere av dem er betydelig mer lønnsomme enn mange andre næringer i Norge, ifølge utvalget.

«Dette vurderes som høye driftsmarginer, også i forhold til våre antakelser om hva aktørene trenger for å sikre en normal fortjeneste fra private barnehager», skriver utvalget om barnehagene som har over 6 prosent margin.

Her er de gjennomsnittlige driftsmarginene for forskjellige eierformer.

Lav risiko

Siden risikoen er lav i barnehagesektoren, mener utvalget at en rimelig driftsmargin for barnehager vil ligge mellom 3 og 5 prosent. Fordi spriket i lønnsomhet er så store mellom barnehagene, ligger den gjennomsnittlige marginen i barnehagesektoren på samme nivå som annet norsk næringsliv, det vil si 5–6 prosent.

Men 40 prosent av de private barnehagene har så lave driftsmarginer at utvalget mener det kan gi utfordringer for driften. Og en fjerdedel går med underskudd.

På den andre siden av spekteret har flere av barnehagekonsernene svært solide regnskapstall.

Slik ser oversikten over driftsmarginer for de store konsernene ut i rapporten:

Barnehagene i Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, hadde marginer som vaket rundt 10 prosent i perioden 2014–2018. Det samme gjaldt den nest største driveren, FUS-kjeden.

Barnehagekjeden Gnist utmerker seg som spesielt lønnsom med marginer på 11–14 prosent, noe som er svært høyt.

Utdanningsnytt har tidligere avdekket hvordan eierne av Gnist hentet ut over 50 millioner kroner i utbytter gjennom flere år, samtidig som de har hatt lav bemanning i barnehagene.

Sparer penger på bemanning

Ideelle drivere har de klart laveste overskuddene, samtidig bruker de mer av inntektene på bemanning. De ideelle driverne bruker i snitt opp mot 70 prosent av inntektene på bemanning, mens konsernene bruker rundt 60 prosent.

For store barnehager utgjør denne forskjellen betydelige summer hvert år. Utvalget peker på at det ser ut til at mindre kostnader til bemanning er noe av årsaken til bedre lønnsomhet i konsernene.

Hver femte krone til de to store

Av de totale inntektene til private barnehager går nå stadig mer til de største konsernene. Mer enn hver femte krone går til de to store, Læringsverkstedet og FUS (Trygge barnehager), en nær dobling på bare fem år.

Unødvendig mye i offentlige tilskudd

Utvalget mener den høye lønnsomheten hos flere av de store aktørene tilsier at det er bevilget for mye penger til private drivere.

«Den relativt høye lønnsomheten i private barnehager kan tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager samlet sett, eller mer enn det som har vært nødvendig for å utvikle gode tjenester», skriver utvalget.

De skriver at det er usikkert hva som er årsaken til at noen går med store overskudd, men peker på at det kan handle om mer effektiv drift eller at kommunene har kostnader som private aktører ikke har, men som allikevel regnes inn som en del av tilskuddet til private.

Store forskjeller i leiekostnader

Mens noen av konsernene bruker en betydelig andel av inntektene på husleie, er det andre som knapt har husleiekostnader.

Noen av konsernene eiere barnehagene i større grad selv og har beholdt disse i barnehageselskapet, noe som gjør at de ikke betaler husleie. Andre har skilt ut eiendommene i egne eiendomsselskap og leier disse ut til barnehageselskapene i eget konsern.

Utvalget peker på at dette kan ha betydning for at enkelte konsern har høyere driftsmarginer, hvis de har svært lave kostnader til husleie.

Bør vurdere eiendomssalgene

Utvalget peker også på at flere eiere har tjent store beløp på å selge barnehageeiendommer:

«Utvalget har merket seg at flere aktører i 2020 har solgt eiendommer som barnehagene drives i med svært høy fortjeneste for så å inngå avtale om tilbakeleie. Noe av fortjenesten skyldes en lav pris da eiendommene ble kjøpt.»

De viser til at flere private eiere har fått billige eller gratis tomter av kommuner for å bygge barnehager. De mener derfor man bør vurdere om gevinster ved salg av eiendommer må̊ anses som ulovlig statsstøtte til kommersiell eiendomsvirksomhet.