"På tide å melde seg ut av Utdanningsforbundet"

Jeg er lektor i dramafag; så i første omgang jobber kanskje ikke Utdanningsforbundet direkte for meg gjennom lønnsforhøyelser eller kunstfaglig interesse. Men jeg er først og fremst lærer, med alt det pedagogiske tankegodset som følger med den livsstilen. Så det er litt vemodig å innse at jeg er medlem i et fagforbund som ikke har nok respekt for yrket jeg utfører. Og da snakker jeg ikke i første omgang om mislykkede lønns og tidsavtaler, men en generell verdsetting av kompetanse. Jeg vil trekke frem to dråper som gjorde at begeret fløt over, og at jeg sårt måtte ordne nye forsikrings- og bensinavtaler (for der er Utdanningsforbundet gode).

Tidlig i år kom det frem at 4.-klassinger hadde vært med på deler av et jobbintervju i Oslo. En tiåring vet lite om hva som skal til for å være en god lærer, baseleder eller aktivitetsskoleansatt, like mye som min datter på to vet at det er usunt å spise is hver dag. Et intervju skal ledes av profesjonelle og kompetente personer; ikke brukere uten fagkompetanse. Utdanningsforbundet var enig i konklusjonen at elever ikke bør være med på intervju, men de fokuserte på helt andre grunner. Utdanningsforbundet forklarte dette ut fra et behov om å skjerme elevene i forhold til rollen de fikk ovenfor andre elever; og at det kunne få sosiale konsekvenser. Utdanningsforbundet tok elevens perspektiv; ikke arbeidstakerens.

I siste utgave av Utdanning sto det en liten "hyggelig" notis om at en dyktig matematikkelev hadde fått være lærer i et par uker på grunn av at matematikklæreren var borte. Rektoren på skolen hadde begrunnet det med at hun var en svært dyktig elev og ville kunne lære mye av det. Notisen som var skrevet hadde ikke med en eneste kritisk bemerkning til hva som kunne være galt med å la en elev undervise uten lærer til stede; hva som kreves av fagkompetanse for å undervise i matematikk på videregående skole, eller hva som er fordelen med pedagogisk kvalifisert arbeidskraft. Nei, den var formulert som en gladnotis på hvordan en skole klarte å løse en vanskelig vikarsituasjon (billig må det også ha vært). Og det samtidig som vikardirektivet var omtalt grundig i resten av bladet. Selv en skoleavis burde ha vært mer kritisk, derfor var det pinlig å lese i bladet som nettopp heter "Utdanning". Dette støtter opp under min forståelse av Utdanningsforbundet som nok en elevorganisasjon, som ikke har noen respekt og forståelse for at det er nødvendig med kompetente personer i lærerarbeidet. Eller eventuelt for lengst har gitt opp kampen mot et samfunn som ikke forstår verdien av fagkompetanse, erfaring og pedagogisk forståelse.

Jeg er godt fornøyd med å ha det som jeg pleier, og ikke kaste meg etter enhver ny bølge; men jeg kan ikke betale min tillit og 6000,- årlig til noen som ikke jobber for meg og mine tanker om en bedre skole. Takk for meg.