Ønsker KS en skole i verdenstoppen?

Resultatene fra PISA og TIMMS-undersøkelsene viser det stikk motsatte, i alle fall for de av oss som mener at kunnskap er viktig. Der ligger verdens rikeste land på bunnen blant Europas nasjoner. Dette gjelder også disiplin.
Hovedskylden for denne skandalen må skolepolitikerne påta seg.

Det er de som står bak nedvurderingen av lærernes rolle, umyndiggjørelsen av læreren som fagperson, den bevisste svekkelsen av lærerens autoritet, og en lønn som har ført til at få kvalifiserte søker seg inn i skolen.

Evnerik ungdom har i dag så mange valgmuligheter som man ikke hadde før, at de velger bedre betalte yrker, der de slipper å oppleve å bli pustet i nakken av skolepolitikere som ikke har den blekeste anelse om hva de snakker om. Lærerne skal jo ikke undervise lenger, men være en slags konsulenter eller ”hjelpemann på bil”.

Og elever som verken vet ut eller inn skal ha ”ansvar for egen læring”. Som lærer i sosialøkonomi i videregående skole opplevde jeg at en av statsråd Hernes’ lakeier kom og fortalte erfarne lærere hvordan de skulle undervise, og det uten å ha satt sin fot i en høyere læreanstalt. Nå skulle elevene ”tas med på råd”, og de som bare så vidt hadde hørt navnet skulle fortelle hvordan undervisningen skulle legges opp. Da jeg spurte om hvordan han hadde tenkt seg dette, svarte han at ”det er en pedagogisk utfordring”. Hvilken annen yrkesgruppe hadde tålt en slik provokasjon?

En annen fiks idé er prosjektoppgaver. De fleste som har erfaring med dette vet at resultatet ofte er ukritisk avskrift av oppslagsbøker og internett. De gangene jeg ba elever om å forklare noe jeg fattet mistanke til, viste det seg at de ikke hadde skjønt et fnugg av det de prøvde å bløffe med.

Det er vel den slags vrøvl som lærerne nå skal settes til å overvåke i de ekstra antall skoletimer som KS vil pålegge dem. Da blir det enda mer å rette og mindre tid til forberedelser og rettearbeid.

KS ser som sin hovedoppgave å spare penger, og det skal skje ved å tyne mer arbeid ut av lærerne. Prøv å by LOs medlemmer slike vilkår! All erfaring viser at 35 timer med skoleundervisning per uke er nok for elevene. Og for lærerne holder det lenge med dagens undervisningsplikt.

Riktignok har lærerne fritimer, men de må benyttes til forarbeid og etterarbeid. Det man ikke rekker tar man med hjem. KS derimot tror visst at arbeidsdagen er slutt når en lærer kommer hjem.

I de senere årene er lærerne blitt pålagt ekstraarbeid i form av møter og rapportering. Det er en utbredt erfaring at møtene kommer det ofte lite eller ingenting ut av, og mange lurer på om disse rapportene virkelig blir lest – og om de får følger som betyr noe.

Som i alle yrker finnes det også blant lærerne noen som ikke anstrenger seg for mye. Men inntrykket av dagens situasjon er at altfor mange lærere allerede er utslitte av hensiktsløse krav og plikter. De har lenge hatt økt tilstedeværelsesplikt

Hertil kommer kravet om mer undervisningsplikt, som må få negative følger for rekrutteringen. For noen årtier siden var det ungdom med gode karakterer som ville bli lærere.

Det er det slutt med. I dag finnes det mange flere og langt mer fristende muligheter for begavet ungdom. Og skolen merker allerede følgene. Det merkes blant annet på tilgangen på kvalifiserte lærere i realfag og fremmedspråk. Skredet av førtidspensjoneringer er alt begynt, og vil tilta i styrke. Mange eldre lærere vil gå av før tiden og få kvalifiserte kommer til.

KS sier at de ønsker en god skole for alle. Spørsmålet er bare om dette er en skole der lærerne får det enda mer slitsomt: mer arbeid og vanskeligere elever.
Og er det en skole der de som bestemmer tror at gode kunnskaper, innsikt, forståelse og ferdigheter er uforenlige med trivsel?

De som vil bortforklare Norges skandaløse plassering som kunnskapsnasjon sier at ”jo da, men norske elever trives så godt på skolen, og de har så mange andre gode egenskaper enn kunnskaper. De er jo så sosiale, de har jo slik kritisk sans og så god dømmekraft”. Ja, mon tro om dette stemmer?

Hvis de hadde så god dømmekraft, hvordan kan det da ha seg at så mange bruker vanvittige summer på merkeklær og at så få har sans for miljøvern sammenlignet med tidligere år og at de forsøpler skoleveien? Hvorfor applauderer så mange unge smakløshetene i Big Brother og det som våre riksklovner presterer av ufinheter på TV?

Hvor har de gjort av sin dømmekraft? Hva sier kvaliteten på russeavisene om artianernes kritiske sans, deres dømmekraft og deres sans for humor? Hvis de er så sosialt flinke, hvorfor er mobbing et problem ved mange skoler?
Og til slutt: hvorfor skal lærerne pålegges å ”lære fisk å klatre i trær”. I dag blandes elever med vidt forskjellige forutsetninger i samme klasse, og det overlates til fortvilte lærere å finne ut av hvordan de skal få dette til.

Underviser man elever med en faglig nivåspredning fra 0 til 6 i samme klasse, går det mest ut over de svakeste. Og de dyktige får heller ikke den oppfølging de fortjener.

Da må man gjøre noe helt selvfølgelig, men som ennå ikke er blitt gjort:
å forsterke rådgiverfunksjonen med fagfolk som kan styre elevene inn på fag de kan greie og som ikke fratar dem selvtilliten. Da ville man få mer homogene klasser, med trivsel for både elever og lærere – og dermed bedre resultater både faglig og rent menneskelig.

Vår søkkrike stat har satt mange kommuner i en økonomisk knipe, som de prøver å løse ved å tyne lærerne og sultefôre skolen. Men prøv å innse at utgifter til skolen ikke bare er driftsutgifter, men nødvendige investeringer.

Dette gjøres best ved å ta bedre vare på skolens viktigste ressurs, som alt står eller faller med, nemlig lærerne.