Annonse

I går, 2. mai, møttes Simon Malkenes og Steffen Handal i Utdanningsforbundets lokaler. Der ble de enige om at saksbehandlingen skal gjennomgås. Handal ønsker i tillegg at stortingspolitikere og departement følger med på om bruken av opplæringslovens paragraf 9a-5 kan ha uheldige sider. Foto: Marianne Ruud

Utdanningsforbundet følger opp Malkenes-saken

– Saksbehandlingen skal gjennomgås og Simon Malkenes vil få den juridiske bistanden han ønsker fra oss, sier Steffen Handal leder i Utdanningsforbundet. I går møttes de to for å drøfte saken.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

25. april skrev Utdanningsnytt.no at skoleledelsen ved Ulsrud videregående skole i Oslo hadde bestemt seg for ikke å opprette personalsak mot Simon Malkenes. Den 27. april opplyser Odd Erling Olsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo, at rektor har gitt Malkenes en «tilrettevisning».

Utdanningsnytt.no spør Handal hvordan Utdanningsforbundet nå vil håndtere saken videre.

– Det er opp til Simon Malkenes å avgjøre om han fortsatt ønsker bistand fra Utdanningsforbundet til å følge opp saken videre. Det har han i dag gitt uttrykk for at han ønsker. Det betyr at Utdanningsforbundet Oslo kommer til å bistå ham med å undersøke saksbehandlingen. I tillegg stiller Utdanningsforbundet sentralt opp med vår juridiske ekspertise, sier Handal.

– Har Malkenes fått en «tilrettevisning» uten at han har fått lov til å gi sin versjon av saken?

– Det er noe av det saksgjennomgangen har som mål å avdekke, sier Handal.

Til Aftenposten sa tillitsvalgt Odd Erling Olsen i Utdanningsforbundet Oslo at han reagerer på at Malkenes har hatt tre møter uten mulighet til å imøtegå beskyldningene.

Om Malkenes uttaler Olsen: «Han har ikke fått vite hvilke elever som føler seg krenket eller hva han sa som gjorde at de følte seg krenket. Han har ikke hatt mulighet til å kommentere noe konkret. Jeg mener det er en saksbehandlingsfeil. Når du blir utsatt for en beskyldning, eller at det foretas undersøkelser, så har man en selvfølgelig rett til å gi svar på det man beskyldes for.»

 

Mener anonymiseringen var god nok

Bakgrunnen for «tilrettevisningen» Malkenes har fått fra arbeidsgiver, er beskrivelsene av en norsktime på Ulsrud videregående skole i Dagsnytt 18 i NRK mandag 5. mars. I ettertid er Malkenes blitt beskyldt for å krenke elevene ved at de ikke er anonymisert godt nok.

– Da du møtte Astrid Søgnen til debatt om læreres ytringsfrihet i Dagsnytt 18 20. april, sa du at du mener Malkenes ytringer ligger innenfor ytringsfrihetens rammer. Står du fortsatt for det?

– Ja det gjør jeg, svarer Handal og legger til: – Bakgrunnen for det, er at jeg mener det ikke er noen tvil om at intensjonen til Malkenes var å rette kritikk mot det karakterbaserte inntakssystemet. Målet hans var å peke på konsekvensene for elevenes læringsmiljø.

– Mener du at anonymiseringen til Malkenes var god nok?

– Ja, det mener jeg, svarer Handal.

Handal er dermed på linje med blant annet Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, (NIM), samt Bjørnar Borvik, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier til Dagsavisen at han mener det er vanskelig å snakke om at noen er krenket - i dette tilfellet elever - uten at det har skjedd en identifisering.

 

Ser problematiske sider med skjerpet aktivitetsplikt

Bakgrunnen for at skoleledelsen ved Ulsrud videregående skole gikk i gang med forundersøkelser til en eventuell personalsak mot Simon Malkenes, er den skjerpede aktivitetsplikten i paragraf 9a-5 i opplæringsloven. Den sier at skoleledelsen plikter å sette i gang forundersøkelser dersom en eller flere elever føler seg krenket. I tillegg skal skoleeier underrettes umiddelbart.

– Kan det tenkes at paragraf 9a-5 i opplæringsloven medfører at undersøkelser igangsettes og tiltak iverksettes uten at den som anklages har noen mulighet til å gi sin versjon av det som skjedde?

– Ja, på bakgrunn av både Malkenes-saken og flere tilsvarende saker vi har fått informasjon om fra andre deler av landet, mener jeg det er all grunn til å følge med på praktiseringen av denne lovparagrafen framover. Det forventer jeg at departement og politikere også gjør, sier Handal.

– I «tilrettevisningen» som Malkenes har fått, står det, ifølge tillitsvalgt Odd Erling Olsen, at Malkenes «alltid skal be om sitatsjekk». Hva tenker du om den formuleringen?

– Jeg har ikke sett sakspapirene i denne saken, men dersom «tilrettevisningen» inneholder et slikt krav, så mener jeg at det ikke kan bli stående. En lærer som uttaler seg i media, må selvsagt selv få bestemme om han eller hun ønsker sitatsjekk. Dette er ikke noe ledelsen kan kreve, sier Handal.

Han legger til at dersom en ansatt selv ønsker å informere skoleledelsen, om hva han eller hun har tenkt å ytre seg om i media, så er vedkommende selvsagt i sin fulle rett til å gjøre det.

– Poenget er at avgjørelsen må ligge hos den som ytrer seg, sier han.

 

Regelverket bør gjennomgås

– Det har flere ganger blitt avdekket at fylkeskommuner og kommuner har innført retningslinjer for mediehåndtering som er i strid med grunnlovens paragraf 100. Bør retningslinjene gjennomgås?

– Både Malkenes-saken og undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort tidligere kan tyde på det. Hvis lojalitetsplikten til arbeidsgiver hindrer ansatte i å ytre seg så har vi et problem, sier han.

– Inga Marte Thorkildsen inviterer nå en rekke berørte organisasjoner til et seminar om ytringskulturen i Oslo kommune. Hva mener du om det?

– Det synes jeg er et flott initiativ. Malkenes-saken viser at det er nødvendig at vi snakker om ytringskulturen. Jeg håper flere fylkeskommuner og kommuner tar lignende initiativ.

Handal sier samfunnet har behov for at lærere og ledere i utdanningssektoren tør å ytre seg kritisk.

– Det er også viktig at lærere og ledere kan uttale seg med bakgrunn i hverdagsopplevelser, sier han.

– Tarjei Helland, byrådssekretær for Inga Marte Thorkildsen, uttalte nylig at kritiske stemmer bør bejubles ikke knebles. Hva synes du om det?

– Det er flott at byrådssekretæren uttaler det akkurat nå. Han gjør det på riktig tidspunkt.

– Siden opplæringsloven fikk bestemmelsen om skjerpet aktivitetsplikt i 2017, har Utdanningsetaten i Oslo satt i gang forundersøkelser i 61 saker. Hva mener du om det?

– Jeg har ikke innsyn i disse sakene. Derfor er det vanskelig for meg å uttale meg om omfanget. Men jeg ser det i alle fall som viktig at lovgiver følger med på om 9a-5 brukes slik den er ment. Eller om paragrafen kan være til hinder for læreres og lederes ytringsfrihet og i konflikt med grunnloven.

 

Handal mener lærere og elever er på lag

Tormod Korpås, leder for lederrådet i Utdanningsforbundet, sa til Utdanningsnytt sist uke at han mener det kan være behov for å endre 9a-5 i opplæringsloven. Korpås mener at skoleledelsen fortsatt bør ha plikt til umiddelbart å iverksette undersøkelser dersom det er mistanke om at elever er krenket. Samtidig mener han at kravet om at saken skal rapporteres rett til skoleeier, før den er undersøkt på skolenivå, bør fjernes. Korpås ser bestemmelsen som en mistillit til skolelederne.

– Er du enig med Korpås i det?

– Jeg ser i alle fall gode grunner til at lovgiver og departement følger med på om lovanvendelsen er slik at den tjener den hensikten, nemlig å sikre et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

– Elevorganisasjonen er sterke motstandere av å endre det som nå kalles «krenkelsesparagrafen». De har vært med på å kjempe den fram. Ser du faren for et motsetningsforhold mellom lærere og elever?

– Nei, i så fall er det et kunstig motsetningsforhold. Elevorganisasjonen har sagt tydelig ifra om at de ønsker ytringsfrihet for både elever, lærere og skoleledere og en fri og åpen debatt. Lærere og elever har et felles mål; et godt og trygt læringsmiljø, fritt for mobbing og trakassering, avslutter Handal.

Simon Malkenes er fortsatt sykemeldt og han ønsker derfor at Utdanningsforbundet uttaler seg om saken inntil videre.

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________