Stillingsutlysninger: Nyansatte lærere må oppfylle kompetansekravene

Etter 2025 må lærere ha minimum 30 studiepoeng i matematikk, norsk, samisk, engelsk eller tegnspråk for å undervise i fagene på barneskolenivå, og 60 poeng på ungdomsskolenivå. Lærere som ikke oppfyller kravene, kan frem til da videreutdanne seg og i mellomtiden fortsette å undervise i disse fagene.

Men allerede i dag viser en rask stikkprøve Utdanningsnytt.no har gjort på Finn.no at av rundt 80 stillingsannonser over hele landet var de nye kompetansekravene tatt med i åtte. Én av disse var fra Bjørnsletta skole i Oslo. Skolen har utlyst lærerstillinger på Finn.no hvor det under «Kvalifikasjoner» står krav til 60 studiepoeng i norsk og engelsk.

– Vi ønsker lærere som har stor faglig trygghet, for dette bidrar til bedre læring. Det er ressurskrevende å sende lærere ut i permisjon for videreutdanning. Den formelle kompetansen er den beste garantien vi har, sier Unni Eik, som er assisterende rektor ved Bjørnsletta skole.

Ikke kalt inn til intervju

Skolen har allerede begynt å kalle inn søkere til intervjuer, men det er fortsatt mulig å søke på stillingene.

-- Har dere kalt inn noen søkere som ikke oppfyller kravene på 60 studiepoeng i norsk og engelsk?

– Ikke foreløpig. Men vi fikk inn mange søknader denne uken, så jeg utelukker ikke at vi kaller inn søkere som mangler de formelle kravene, sier Eik.

Hun sier at skolen ville være tydelig i utlysningsteksten etter hva de søkte etter, for slik å ikke skape falske forhåpninger til enkelte søkere.

­– Borte med et pennestrøk

Anne Dean har tidligere vært tillitsvalgt i Utdanningsforbundet ved Lilleaker skole, som også ligger vest i Oslo. Hun har nå permisjon i jobben. Etter å ha flyttet til Siggerud i Akershus, har hun begynt å se seg om etter lærerjobber i bydeler i Oslo som er nærmere Siggerud. Dean opplever nå at det i praksis er mange jobber hun ikke kan søke på fordi de nye kompetansekravene er tatt med i utlysningen.

– Jeg har undervist i engelsk i 15–20 år på barneskolenivå, men oppfyller i dag ikke kravene på 30 studiepoeng i engelsk, sier Dean.

Hun forstår skoleeiers situasjon i og med at de med henne må ansette en lærer som må videreutdanne seg.

– Men jeg tok i sin tid en godkjent utdannelse for å undervise i 1.–10. klasse, og den ble ugyldiggjort med et pennestrøk. Å bli avskiltet er ikke noen god følelse, og jeg blir provosert når jeg ser kravene i stillingsutlysningene, sier Dean.

Lysbakken mener skepsisen var velbegrunnet

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti, mener slike stillingsutlysninger viser at lærere i praksis nå blir avskiltet.

– Hele poenget med dispensasjonen var å unngå slike situasjoner. Slike utlysninger sender et signal om av at lærere som i dag ikke oppfyller kravene til kompetanse, er et B-lag. Det er også uheldig med tanke på at dette er lærere som har undervist i fagene i mange år, sier Lysbakken til Utdanningsnytt.no

Han mener det viser at han og andre som var imot å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, hadde velbegrunnet skepsis til kravet.

Lysbakken har sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om dette. I svaret gjør Isaksen det klart at han mener skolene ikke gjør noe galt.

– Det er helt utrolig at Røe Isaksen ikke kan si at skolene bør slutte med slike krav i stillingsutlysningene, som jeg mener bryter med Stortingets intensjon ved å innvilge dispensasjon. I stedet for å si tydelig fra at det ikke skal være en slik praksis, så tyr han til juridiske spissfindigheter, sier Lysbakken.

­– Skolene må få etterspørre det de vil

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H), synes det er oppsiktsvekkende at Lysbakken mener skolene ikke skal etterlyse en bestemt kompetanse de har behov for.

– Hvis skolen for eksempel trenger en mattelærer, må de selvsagt ha lov til å etterlyse den typen kompetanse de trenger. Noe annet ville vært veldig rart, sier Thue.

– Lysbakken mener kunnskapsministeren burde sagt tydeligere ifra til skolene at de ikke skal etterlyse slik kompetanse eksplisitt. Hva tenker du om det?

– Verken Stortinget eller regjeringen kan gå inn og detaljstyre hva skolene etterspør i sine stillingsutlysninger, sier Thue.

– Utdanningsnytt.no viser til eksempler på for eksempel Bjørnsletta skole, hvor de ikke har kalt inn søkere til intervju som ikke oppfyller kravene på 60 studiepoeng i norsk og engelsk. Viser ikke dette at det i praksis allerede er mange lærere som utestenges fra enkelte stillinger?

– Vi har lagt opp til at lærere får dispensasjon til å videreutdanne seg frem til 2025. Samtidig kan man ikke kreve at skolene må vente frem til 2025 med å etterspørre spesifikk kompetanse, sier Thue.

KS: – Helt legitimt

Erling Lien Barlindhaug er avdelingsdirektør for Utdanning i kommunesektorens organisasjon KS.

Han sier skoleeiere alltid vil være interessert i å skaffe søkere med best mulig kompetanse.

– Jeg synes det er helt legitimt å etterspørre spesifikk kompetanse når skoleeiere lyser ut stillinger, sier Barlindhaug til Utdanningsnytt.no.

Han sier at skoleeiere for å oppfylle de nye kompetansekravene kan enten rekruttere nye lærere, videreutdanne eksisterende, eller rokere om på lærerstaben.

– Viser ikke disse eksemplene på stillingsutlysningene at lærere i praksis forhindres fra å søke på enkelte stillinger?

– Skoleeiere ser ikke bare på den rent konkrete kompetansen, men også arbeidserfaring. Skoleeiere gjør alltid en helhetlig vurdering når de tilsetter lærere. Arbeidsgiver kan også ansette lærere med en avtale om at de videreutdanner seg i løpet av den nærmeste tiden, sier Barlindhaug.

Les også: Han utdanner lærere, men er selv ukvalifisert som lærer