Annonse

Han har lærerutdanning fra 70-tallet og 60 studiepoeng i KRLE, og har studiepoeng og masterutdanning i spesialpedagogikk. - Selv om jeg i tillegg til dette er førstelektor i pedagogikk ved høgskolen og underviser masterstudenter, er jeg i dag likevel ikke kvalifisert for å jobbe i verken barne- eller ungdomsskolen ut fra de nye kompetansekravene, sier Dag Sørmo. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen

Han utdanner lærere, men er selv ukvalifisert som lærer

Dag Sørmo utdanner selv fremtidens lærere, men er selv ukvalifisert til å undervise i engelsk, norsk og matematikk på grunn av de nye kompetansekravene. – Et paradoks, sier Sørmo.

Annonse

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Fredag skrev Utdanning om de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk. Lærere må ha 30 studiepoeng i disse fagene for å undervise i barneskolen, og 60 studiepoeng for å undervise i fagene på ungdomsskolenivå. Flere skoler rundt om i landet har allerede begynt å lyse ut stillinger som krever at lærere oppfyller disse kravene, selv om lærere som mangler studiepoeng i fagene har dispensasjon til å videreutdanne seg frem til 2025.

Dag Sørmo er førstelektor i pedagogikk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold.

Sørmo jobber med å utdanne fremtidens lærere, og har mange års erfaring som grunnskolelærere, men er per i dag ikke kvalifisert til å undervise i fagene matte, engelsk og norsk på verken barne- eller ungdomsskolenivå.

– Jeg har lærerutdanning fra 70-tallet og 60 studiepoeng i KRLE, og har studiepoeng og masterutdanning i spesialpedagogikk. Selv om jeg i tillegg til dette er førstelektor i pedagogikk ved høgskolen og underviser masterstudenter, er jeg i dag likevel ikke kvalifisert for å jobbe i verken barne- eller ungdomsskolen ut fra de nye kompetansekravene, sier Sørmo til Utdanningsnytt.no.

 

– Et paradoks

– Det er jo et interessant paradoks at du, som utdanner fremtidens lærere, ikke er kvalifisert til å jobbe i skolen selv?

– Ja, og det er mange som meg, som tok utdanningen sin på 70-, 80- og 90-tallet som er i samme situasjon. Vi har undervist i fagene i 10–20 år, men har ikke det formelle i orden etter dagens kompetansekrav, sier Sørmo. I tillegg er det mange lærerutdannere som ikke selv er lærerutdannet. De kan heller ikke undervise i skolen, sier Sørmo.

Han tror skoleeiere begynner å bli bevisste på kompetansekravene når de lyser ut stillinger.

– Hvis en søker mangler studiepoeng i matte, norsk og engelsk, så tenker nok mange skoleeiere at «her er det en lærer som må videreutdanne seg i nærmeste fremtid». Det kan skape problemer for skoleeier, sier Sørmo.

 

Mener kompetansekravene er uheldige

Han tror i likhet med Audun Lysbakken at mange lærere føler seg avskiltet fordi de ikke har kompetansekravene inne. Lysbakken var fredag kritisk til eksemplene på skoler som allerede lyser ut stillinger som krever at søkere oppfyller kompetansekravene.

Dag Sørmo mener disse lærerne med eldre utdanning har vært med på mange reformer i skoleverket, og arbeidet iherdig med endringer og innføringer av læreplaner.

– Disse lærerne har vært svært fleksible og villige til å endre seg og tilpasse seg nytt regelverk. Da er det uheldig at kompetansen de har fått gjennom å undervise ikke blir anerkjent, sier Sørmo.

  

Utfordringer med å få nok lærerutdannere

Han sier det også er utfordringer knyttet til det å videreutdanne lærere i norsk, engelsk og matematikk, slik at de oppfyller kompetansekravene. Sørmo sier det er flere lærerutdanninger som vil få problemer med kapasiteten, og som har utfordringer med å skaffe nok personell til å undervise lærerne som skal videreutdanne seg.

– Det gjelder for eksempel særlig i matematikk. Det ser ikke ut til at det nok personell til å undervise i didaktisk matematikk på alle lærerutdanningsinstitusjonene i dag, sier Sørmo, og legger til:

– Det er jo enkelte lærere som kanskje går av med pensjon før de rekker å videreutdanne seg. Men for lærere som vil konkurrere om nye jobber, kan det være problematisk hvis de må vente på å videreutdanne seg, sier Sørmo.

 

Skylder på skolepolitikerne

Sørmo mener utdanningspolitikerne blander seg for mye inn i lærernes virke.

– Det kan se ut som at dette kravet like mye er et resultat av at vi har impulspolitikere som skal sette fotspor etter seg politisk enn et reelt krav om positiv endring i skolen. Jeg er veldig usikker på hvor gjennomtenkt det er. I Finland er skolene i stor grad spart for politikernes innblanding, og har heller hatt fagfolk som bestemmer hvilken kompetanse lærerne trenger, selv om det for tiden også skjer endringer der, sier Sørmo.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!