Tydelige klasseskiller i russefeiringa

Av de avgangselevene ved Oslo Handelsgymnasium som feirer russetida, planlegger sju av ti å bruke minst 20.000 kroner på å være russ.

Forskerne Patrick Lie Andersen, Willy Pedersen og Anders Bakken ved Høgskolen i Oslo har studert russetida. Ikke overraskende har de funnet at russ på skoler som rekrutterer fra familier med sterk økonomi, bruker mest penger på russetida, skriver nettavisa Forskning.no. Studien er presentert i boka «Oslo – ulikhetenes by», som kommer den 23. mai. 

Av russen forskerne har studert, ligger de fra Oslo Handelsgymnasium på topp når det gjelder pengebruk. Også på Oslo-skolene Heltberg, Kongshavn, Blindern og Persbråten er det elever som har tenkt å bruke mye penger på å være russ. I gjennomsnitt svarer 27 prosent av de spurte elevene i hovedstaden at de vil bruke mer enn 20.000 kroner på å være russ.

 

Kulturell kapital demper pengebruken

Ved Oslo Katedralskole sier åtte av ti elever at de vil feire russetida. Men bare tre prosent av dem planlegger å bruke over 20.000 kroner på feiringa. Det samme mønsteret ser forskerne på skolene Foss, Oslo by Steinerskole, Elvebakken og Hartvig Nissen.

Karaktersnittet ligger gjerne høyere på skoler med lite pengebruk enn på de skolene der elevene er innstilt på å bruke mye penger under russetida. Elevene ved de skolene der pengebruken er lavest, har ofte foreldre med mye kulturell kapital i form av utdanning. Der pengebruken er høyest, har mange av elevene foreldre med høy økonomisk kapital, skriver Forskning.no 

Men så lenge kapitalen i familien er høy, om det nå er økonomisk eller kulturell, så feirer ungdommene russetida, om enn på ulikt vis.

De skolene i Oslo der færrest ungdommer deltar i russefeiringa og bruker penger på den, er Stovner, Hellerud, Manglerud, Hersleb, Kuben, Bjørnholt og Ulsrud.

 

Arbeiderklasse og innvandrerbakgrunn

Dette er ifølge forskerne skoler der elevene fra arbeiderklassen er overrepresentert og der foreldrene har relativt lite økonomiske ressurser. Forsker Patrick Lie Andersen peker på at disse skolene har en relativt høy innvandrerandel, og at det kan være en forklaring på hvorfor så få elever deltar i russefeiringen.

– Russefeiring forbindes først og fremst med fest og alkohol. Mange innvandrerungdommer vil kanskje tenke at dette ikke er så forening med deres verdier, sier Andersen.

 

 

 

Powered by Labrador CMS