Bård Vegar rir inn i Solhjellgangen

Bård Vegar Solhjell, tidligere kunnskapsminister, miljøvernminister, og nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV), hadde onsdag siste dag i Stortinget. 45-åringen tar ikke gjenvalg, og dermed forsvinner en av SVs store profiler ut av parlamentet.

– Var det vemodig med siste dag på tinget?  

– Det var jo en spesiell og litt vemodig dag, men jeg er godt forberedt og klar for noe nytt.

– Debatten går på hva barna skal lære 

– Blant dine karrieremessige høydepunkt så langt kan vi jo nevne to ministerposter, både som kunnskaps- og senere miljøvernminister. Hvordan vil du se tilbake på tiden som kunnskapsminister, og hva vil du si står igjen som resultatene av politikken du førte?

– Det mest umiddelbare jeg kommer på, er tiltaket om å få inn leksehjelp som tilbud til elever i barneskolen. Det var viktig. Vi fikk også inn forsterket opplæring for elever i 1.-4. klasse, og tidlig innsats var viktig både for Øystein Djupedal og for meg. Full barnehagedekning ble innført før jeg begynte som minister, men jeg var med på å legge frem stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen og fortsatte arbeidet med å sikre gode barnehager for alle, sier Solhjell, og nevner også innføringen av rektorutdanning under hans periode i departementet. 

– Det er vel ikke ukontroversielt å hevde at satsingen på barnehage var formidabel under den rødgrønne regjeringen. Hvor riktig er det å si at satsingen på dette feltet overskygget andre felter innenfor kunnskapssektoren?

– Jeg synes ikke det selv, men jeg kan forstå at det blir sagt. Det er kanskje fordi barnehageopptrappingen var så omfattende, så det er kanskje ikke så rart at det gjorde at andre områder fikk mindre oppmerksomhet. Men jeg mener at de mange grepene den rødgrønne regjeringen gjorde i blant annet skolen, for eksempel med økt tidlig innsats, førte til gradvise, små forbedringer som til sammen utgjorde en forskjell. Men det som er sant, er at det var ingen som ønsket en storstilt skolereform etter den forrige reformen, mens barnehagefeltet ropte etter en modernisering. 

– Det er mange politiske vedtak og reformer som i relativt liten grad endrer samfunnet som helhet. Men barnehagereformen må jo sies å ha hatt stor innvirkning på både arbeidslivet og for likestillingen. Hva tenker du om reformen, når du ser tilbake på den?

– Jeg mener at når man ser tilbake på barnehageutbyggingen da den begynte på 1970-1980-tallet, så begynte det som en arbeids og likestillingsreform. Men da jeg overtok barnehagefeltet i 2007, så var tankegangen endret – barnehagen var til for barna. Barnehager gjør at vi voksne kan jobbe, men debatten er i større grad dreiet seg over til å bli dominert av hva barna skal lære, og hvordan de best kan utvikle seg gjennom læring og lek i barnehagen.

– Vi må se ansiktet til hverandre i en undervisningssituasjon

– Hvis de rødgrønne partiene får makten til høsten og du på nytt blir tilbudt posten som kunnskapsminister – hvilke grep ville du da gjort innenfor barnehagesektoren i dag?

– Det ene er å gjennomføre opptrappingen av fagkompetanse blant de ansatte, hvor det blir en gjennomføringsfase fram mot 2020. Det andre er at jeg tror det er ganske viktig å beholde barnehage som en markant forskjellig arena fra skolen, hvor barnehager byr på lek og samvær innenfor pedagogiske rammer. Den strukturerte, skoleaktige læringen begynner tidsnok i grunnskolen. I tillegg tror jeg at jeg ville hatt søkelys på de barna som ikke går i barnehage i det hele tatt. Det er en del barn som ikke kan norsk og ikke kan kodene og verdiene i samfunnet. Forsøkene med gratis barnehage viser at dette er en glimrende måte å sørge for at de som ellers ikke ville gått i barnehage, får en mulighet til å gå der, og gjennom det integreres i samfunnet.

– Hva med i skolen? Du snakket jo for eksempel om frafallet i videregående skole og uførhet blant unge da du var minister, men tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det var flere som fullførte videregående skole innen fem år i 2016, enn i årene under den rødgrønne regjeringen. Hva tenker du om det?

– Det er grunn til å tro at flere av tiltakene den rødgrønne regjeringen iverksatte, har begynt å virke nå. Det ble tatt betydelige grep både under Kristin Halvorsens og Torbjørn Røe Isaksens tid som har hatt effekt på frafallet. Disse må følges opp. Jeg tror nok likevel de viktigste årsaksforklaringene til frafall starter på barnetrinnet, og jeg ville turt å ha oppmerksomhet på tidlig innsats.

- SV krevde allerede under din ministerperiode en norm om lærertetthet i barne- og ungdomsskolen. I 2017 er dette fortsatt ikke kommet på plass. Hvorfor er det så vanskelig å få gjennomslag for dette?

– Det må sies at det er betydelig faglig uenighet om lærertetthet, og da jeg var minister møtte jeg mange rimelige motforestillinger mot normer om lærertetthet. Et annet element er at det selvsagt er et ressursspørsmål. Jeg støtter at det innføres en lærernorm, men jeg er ikke overbevist om at det er det viktigste tiltaket. De normene som blir diskutert av Arbeiderpartiet og KrF, gir ikke en stor endring i lærertettheten, men en betydelig satsing kan føre til en endring.  

– Etter at du var minister har vi fått debatter om kjønnsdelt svømmeundervisning og forslag om å forby heldekkende ansiktsplagg i skolen, som blant annet et utvalg du ledet, har foreslått. Du har også uttalt til Utdanning at venstresiden har vært for lite islamkritiske. Hvordan tenker du forslag om nikabforbud bidrar til å bygge broer mellom majoritets- og minoritetsmiljøene, og hvordan kan skoler bidra til dette?

– Nikabforbudet gjelder jo svært få, men er et forsøk på å lage klare nasjonale regler. Vi må se ansiktet til hverandre i en undervisningssituasjon. Skolen kan være en viktig brobygger, ved å likebehandle alle elever og se dem som individer, ikke først og fremst som representanter for livssyn eller kulturer. Samtidig er det å møte på felles arenaer i seg selv inkluderende.

– Blir ingen PR-mann

– Hvordan vil du si lærernes status er i dag kontra da du møtte i statsråd?

– Etter min mening har lærere høyere status i dag enn for åtte-ni år siden. Jeg ser ikke så mye til debattene som var før, hvor det var en åpenlys nedsnakking av læreryrket. Søknadstallene til lærerutdanningen har gått opp, og tiltak som mentorordningen har også gjort det mer attraktivt å være lærer.

– Apropos status blant lærere. Er SV fortsatt lærerpartiet?

– Ja, det er vi. Ta deg en tur på et SV-møte, så forstår du det!

– Hvis de rødgrønne gjør et brakvalg, og du blir spurt, sier du ja til å bli Røe Isaksens etterfølger?

– Det er vel lite aktuelt, så det går jeg ikke rundt og tenker på.

– Hva er planene dine da, i ditt post-politiske liv?

– Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre ennå.

– Er du blitt gammel nok til å bli fylkesmann?

– Jeg har ikke søkt på de stillingene, så nei. Det er ikke aktuelt.

– Hva med «å ta en Bjarne Håkon Hanssen» og starte som PR-mann i First House?

– Det står heller ikke på min ønskeliste.

– Hva er sommerplanene?

– Vi har fått oss hund, så det blir en del hjemmetid med tilvenning, og en tur til Sverige. En rolig sommer.