IKT-Norge skuffet over «uforpliktende» digital skolesatsing

Mer opplæring i programmering og teknologi gjennom hele skolegangen, økt satsing på lærernes digitale kompetanse og bedre utstyr er blant tiltakene i regjeringens nye digitale skolestrategi, som statsminister Erna Solberg (H), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) la fram på Bekkestua barneskole i Bærum fredag.

– Denne uken har over 60.000 norske seksåringer begynt på skolen. Mange av dem kommer til å jobbe i yrker vi ennå ikke vet hva er. Den digitale utviklingen går raskere og raskere. Skal vi ruste barna våre best mulig for fremtiden, må skolen sitte i førersetet i denne utviklingen, sier statsministeren.

• Regjeringen vil at alle elever skal lære datakoding

IKT-Norge berømmer regjeringen for visjonene, men administrerende direktør Heidi Austlid sier hun er svært skuffet over at det ikke følger noen konkrete løfter om penger med strategien.

– Denne regjeringen er som tidligere regjeringer kjempegode på visjoner og strategier, men så lenge det ikke følger penger og forpliktelser med, er jeg redd det blir med det, sier Austlid til NTB.

IKT-Norge mener Norge bør gjøre som i Danmark, der staten har tatt et felles økonomisk løft med kommunene og fylkeskommunene for å kjøpe inn nødvendige digitale læremidler og infrastruktur.

– Uten dette frykter vi at digitale ulikheter vil forsterkes ved at ikke alle skoler klarer å prioritere slike investeringer, sier Austlid.

Hun sier det i Danmark er satt av 1 milliard kroner til digitale læremidler over en fireårsperiode. Den norske skolen trenger et tilsvarende beløp, mener hun.

Austlid berømmer samtidig regjeringens plan om å få koding enda sterke inn i skolen. Strategien «Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021" innebærer blant annet å gi alle elever opplæring i koding og forstå og håndtere algoritmisk tenkemåte og programmering.

– Vi vil at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene allerede fra barneskolen. Med denne strategien peker vi inn i et nytt tiår for norsk skole, sier Solberg.

– Hvilke fag som skal ha algoritmisk tenkemåte og koding i læreplanene, må vi komme tilbake til, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Strategien har også som mål å øke barn og unges kompetanse på kildekritikk og nettvett.

– Fremveksten av falske nyheter og mobbing i sosiale medier stiller dagens barn og unge overfor store utfordringer når det gjelder kildekritikk og nettvett, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Regjeringen lover at nødvendig infrastruktur og utstyr skal følge strategien.

– Vi vil også utdanne egne IKT-lærerspesialister, som kan være med på å løfte skolene og andre lærere faglig på dette feltet, varsler Røe Isaksen.

Ifølge Horne vil økt satsing på IKT i skolen gi bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte, noe som kan gi ny muligheter for elever som har for eksempel synshemning og lese- og skrivevansker.

– Både læringsplattformer og digitale læremidler skal bli universelt utformet. Regjeringen vil også starte opp egne prosjekter for å skape en mer inkluderende praksis ved bruk av IKT, sier Horne.

(©NTB)