Langt færre elever i Lillehammer-skolen mottar spesialundervisning. Illustrasjonsfoto: Utdanning/Arkivfoto
Lillehammer: Har halvert antall elever som får spesialundervisning
I Lillehammer-skolen er tallet på elever som får spesialundervisning halvert.
Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (GD) (ekstern lenke) økte bruken av spesialundervisning i Lillehammer-skolen fra 4,6 til vel 8 prosent i årene 2006 til 2012. På det meste mottok 240 elever spesialundervisning. Det tilsvarer åtte klasser.
Men nå er antallet bortimot halvert.
Ifølge skolesjef Trond Johnsen er stikkordet for snuoperasjonen inkluderende undervisning.
- Elever som trenger spesialundervisning tas i langt mindre grad ut av klassen. Ressurser settes inn der og da. Fagfolk fra den pedagogisk-psykologiske tjenesten er dessuten ute i skolene. De er ikke lenger en byråkratisk instans utenfor skolen som har til oppgave å vurdere elevene og gjøre vedtak, sier Johnsen til GD.
Vil flytte ressursene
Skolesjefen i Lillehammer var en del av Nordahl-utvalget som la frem sin rapport om særskilt tilrettelegging i skolen i april i fjor.
Ekspertgruppen, som ble ledet av professor Thomas Nordahl, konkluderte med at lovfestet rett til spesialundervisning er unødvendig. De foreslår at det ikke skal fattes enkeltvedtak og at det ikke skal lages sakkyndig utredning for hver enkelt elev.
Derimot vil de ta ressursene fra statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) og flytte disse ned på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt flytte ressurser fra PPT ut på barnehage- og skolenivå.
– Hele 80 prosent av årsverkene i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) går med til å skrive sakkyndige rapporter. Deretter får rundt 60 prosent av elevene i grunnskolen hjelp av en ufaglært assistent. Det er ikke godt nok, uttalte Nordahl på pressekonferansen i april.
Møtt med skepsis
Høringsrunden avslørte imidlertid mye skepsis. De åtte fylkesmennene som uttalte seg var alle kritiske, det samme var Elevorganisasjonen og Barne-, ugndoms- og familiedirektoratet. Også en rekke interesseorganisasjoner går imot forslaget, og det samme gjør også flere institusjoner innen høyere utdanning.
– Retten til spesialpedagogisk hjelp opprettholdes. I stedet for å slanke PPT og Statped foreslår vi at skole og barnehage systematisk forsterkes med spesialpedagogisk kompetanse som skal komme som et supplement, ikke som en erstatning for ordinær pedagogisk personale, skrev Barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne Høyskole i Trondheim i sitt svar.
Stortingsmelding til høsten
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen ikke har tatt stilling til forslaget fra Nordahl-utvalget, men sier seg enig i at systemet ikke fungerer godt nok. Høsten 2019 vil Sanner komme med en stortingsmelding om blant annet det nevnte forslaget.