Nedskjæringer i skolen

I dagens skole er det et stort fokus på resultater og målstyring. Både skoleledere og lærere føler presset når det skal gjennomføres tester og nasjonale prøver. Dette gjelder særlig i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. Spørsmålet er om alt dette fokuset på målstyring fører til at elevene lærer mer? Mye forskning viser at elever opplever større mestring og lærer mer når resultatfokuset tones ned.

Skole er mer enn resultatet på nasjonale prøver, det er viktig å huske på. Kunnskapsløftet sier klart at vi skal utvikle hele mennesket. Det innebærer blant annet at skolen også skal jobbe med demokratiforståelse, likeverd og sosial kompetanse. I læringsplakaten står det at skolen skal utvikle den enkelte elevs talent og muligheter. Her blir tilpasset opplæring et viktig prinsipp. Spørsmålet er om vi får til dette i en hektisk skolehverdag med et stadig strammere budsjett.

Alle er nok enige om at fokuset skal være på elevenes læring og at den enkelte elev skal få unyttet sitt potensiale best mulig. Noe av uenigheten ligger nok i hvordan vi skal få til dette. Myndighetene, KS og mange lokalpolitikere har et stadig sterkere fokus på resultater, særlig i basisfagene. Når det i tillegg kuttes i budsjettene til skole, har dette konsekvenser for elevens læring. Er politikerne klar over situasjonen?  Vet de hvordan en vanlig skoleuke ser ut?

I Øvre Eiker kommune er det stadig nedskjæringer i skolebudsjettet.  Dette fører til at vi får færre lærerstillinger og at elevgrupper må slås sammen. Når det i tillegg blir sykdom, har skolene ofte ikke råd til å sette inn faglærte vikarer. Det betyr at assistenter blir brukt til å undervise elever hver eneste dag. Vet politikerne egentlig hvor sårbar skolehverdagen er? Det er ingen skoleuker som går etter planen. Det er et ønske at lokalpolitikerne får bedre innsikt i hva som egentlig skjer rundt på skolene.

Eksempler på hva nedskjæringer har ført til

• 32 elever i en mini-gymsal og 4 dusjer – én lærer
• 32 elever i dobbeltime med norsk – én lærer, to små klasserom som læreren må løpe imellom.
• 32 elever i naturfag/samfunnsfag – én lærer, to små klasserom som læreren må løpe imellom.
• Sammenslåing av grupper med spesialundervisning, hvor elevene er på totalt forskjellig nivå – én lærer
• Sammenslåing av klasser på ulike trinn – én lærer
• Utdaterte elev-PCer. Skoler må bytte på et visst antall, og da får man sjelden brukt PC-ene så mye som lærerplanene tilsier.
• Lite midler til innkjøp av konkretiseringsmateriell til for eksempel matematikk, bøker osv. Dette er mange elever helt avhengig av.
• Elever undervises av assistenter. Bruken av assistenter har økt i lang tid.

I skoleåret 2016/17 er det er over 70 prosent flere assistenter i grunnskolen enn det var i skoleåret 2007/08. Statistikken viser at bruk av assistenter i spesialundervisningen utgjør hoveddelen av assistenttimene. Utdanningsforbundet er bekymret for økningen i antall assistenttimer på bekostning av lærertimer til spesialundervisning

Skoleledere og lærere gjør sitt beste ut i fra situasjonen. Alle vil at elevene skal lære best mulig. Det er likevel et paradoks at resultatkravene ikke samsvarer med satsingen på skole. Når det i tillegg stilles store krav til dokumentasjon hos ledere og lærer, tar dette mye av tiden. Burde ikke fokuset ligge på elevens undervisning og læring? Dette er en negativ runddans som det er vanskelig å komme ut av. Vi i Utdanningsforbundet lurer på om politikerne i det ganske land er klar over hvordan situasjonen egentlig er.

Dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt, så vi får informert dere om dagens situasjon. Vi er i hvert fall meget bekymret, og det er dere som kan gjøre noe med det!

Cicilie Mette Lund og Inger Tone Nikkerud er henholdsvis leder og fungerende nestleder i Utdanningsforbundet Øvre Eiker.