Jacob (48) legger it-bransjen bak seg og blir kokk. Skolen tar han i moduler.

Som resten av klassen gjør han en helomdreining i yrkeslivet. Og det går fort. Jacob er voksen og har ikke noe tid å miste.

Wenche Schjønberg Redaktør i Yrke

Publisert torsdag 18. april 2024 - 19:11 Sist oppdatert torsdag 18. april 2024 - 20:43

Vi er på Vestby videregående skole. Her lærer Jacob Støre (48) og resten av gruppa restaurant- og matfag i moduler. Så venter arbeidslivet.

Jacob Støre har jobbet et langt liv i it-bransjen. Fellesfagene har han jo allerede fra tidligere skolegang. Det han trenger av programfag og øvelse for å kunne gå opp til og bestå praktisk eksamen, tar han i moduler sammen med resten av klassen på restaurant- og matfag på Vestby videregående skole.

– Til nå har jeg vært en lidenskapelig hobbykokk. Nå vil jeg drive denne interessen til et yrke, sier Støre, som på et tidspunkt fikk nok av it-bransjen, og som er klar for å bruke mer av sine kreative evner.

– På et tidspunkt sa det stopp. Jeg var lei av hjemmekontor og av å sitte og glo i en skjerm. Jeg tenkte nå eller aldri, sier han om eget valg.

– Du er 48 år, du skal gå to år i lære. Så da er du 50 år og nyutdannet kokk. Du tar sjansen?

– Ja, jeg har tro på at det er bruk for meg. Jeg har familie som støtter meg, og jeg tar sjansen, sier Jacob Støre, som sier at kokkeyrket tiltaler ham veldig.

Fin restaurantmat

– Det er morsomt. Jeg er glad i å lage mat. Jeg vil gjerne inn på en restaurant, for eksempel i Oslo, sier 48-åringen og nevner «fine dining» som et eksempel på type mat han vil jobbe med.

Da han først bestemte seg for å forlate it-bransjen, gikk det fort, forklarer han:

– Jeg leste om dette tilbudet på en tilfeldig webside som jeg kom over. Så tok jeg kontakt med skolen. Deretter gikk det raskt. Jacob fikk plass, og i november var han i gang med modulene han trenger for å ta eksamen.

– Jeg planlegger eksamen til sommeren, så håper jeg på læreplass, og så er jeg klar for å jobbe hardt, til ukurante tider og med en lavere lønn enn jeg hadde før, sier han og smiler:

– Hvis man virkelig vil bli kokk, er dette tilbudet helt genialt, selv om jeg er eldre enn flere av lærerne, så fungerer det, sier Jacob Støre.

Tempo

Går alt etter planen, er Jacob Støre ferdig utdannet restaurantkokk litt over to og et halvt år etter at han tok avgjørelsen om å velge en helt ny yrkesvei. Nettopp et høyt tempo er et av godene ved modulbasert opplæring, ifølge avdelingsleder på restaurant- og matfag Line Riisnæs.

– Vi trenger flere faglærte, og det er om å gjøre at veien til et fagbrev ikke blir for lang. Ideen med dette prosjektet er at det skal være lett å ta utdanning som voksen, det skal være mulig å gå fra studiespesialisering til yrkesfag, og fordi utdanningen er modulbasert, går det an å begynne når som helst i året, ingen må vente til neste opptak og neste skoleår, vi tar opp fortløpende, sier Riisnæs om prosjektet.

Det ble satt i gang da Vestby videregående var eid av Viken fylkeskommune, som et ettårig pilotprosjekt. Etter den tid har Viken blitt oppløst, og blant annet Akershus har gjenoppstått, og nå på vinteren 2024 er det usikkert om prosjektet fortsetter neste skoleår. Men både Line Riisnæs og yrkesfaglærerne som jobber med modulbasert opplæring, mener det er store fordeler ved metoden.

– Våre deltakere er voksne, de vil fortest mulig ut i jobb, og det er det vi tilbyr dem en mulighet til å få til, sier yrkesfaglærer Caroline Hammersborg til Yrke. Sammen med Tom Gundersen, også han yrkesfaglærer på restaurant- og matfag, er hun blant lærerne som underviser på modulbasert opplæring og driver prosjektet. I tillegg til undervisningen i Vestby tar de to lærerne og kokkene også master på yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet.

Dette er modulene i Vestby

Modul 1:

internkontroll av mat, produksjonshygiene, personlig hygiene, håndvask, kritiske punkter, renholdsplaner, uniform, HMS, kutteteknikker, førstehjelp, ren og uren sone, tillaging av kraft, supper, sauser og varme og kalde emulsjoner

Modul 2:

koke- og stekemetoder, nasjonale og internasjonale retter, matkultur, gryter fra ulike land, krav til nedkjøling, pakking og merking for salg, bruk av stykningsdeler, Mattilsynet, retningslinjer i smilefjes, bærekraft

Modul 3:

menyer, allergener, sesong og pris, menynøkkel, menyspråk, spesialmeny, konsept, sette sammen sin egen meny og planlegge og produsere forrett, hovedrett og dessert og råvarelistet

Modul 4:

sammenheng mellom kosthold, ernæring og helse, produsere mat etter kostråd, spesialkost, energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler, tilpassede måltider for bruker, kunde og gjest, beregne næringsinnhold

Modul 5:

produsere mat etter norsk, samisk og internasjonal kultur, beregne pris, K-tall, pakke, merke og emballere etter krav, følge lovverk, trygg mat, etikk i arbeidslivet

Modul 6:

lage komplette måltidsløsninger, øve til eksamen, velge mat ut fra målgruppe, kunde, bruker og gjest, anvende og vise kompetanse fra de forrige målene

Modul 7:

øve og bestå praktisk eksamen

– Det gjør vi ved siden av jobben, sier Tom Gundersen, som beskriver jobbingen med masteren som spennende, men krevende.

– Men hva er det spesielle med moduler?

– Det spesielle er at deltakerne, som elevene kalles i denne piloten, bare må ta den utdanningen de trenger for å gå opp til eksamen. Undervisningen er derfor ikke lagt opp med tradisjonell vg1 og vg2. Dermed er det mulig med fortløpende opptak, og ingen trenger å gå på skolen lenger enn de må for å kunne gå opp til eksamen og starte i læretid, sier Caroline Hammersborg.

Ingen kandidater må heller ta moduler som de har tatt gjennom tidligere utdanning. Dermed kan voksne bygge på tidligere skolegang og yrkespraksis, og få en raskere vei til fagbrev. Til sammen må alle de sju moduler være gjennomført før hver enkelt kan meldes opp til eksamen. I skoletiden skal alle også gjennom praksisperioder, slik at det er mulig for den enkelte å få en smak på yrket utenfor skolekjøkkenet og knytte kontakter for fremtidig læretid.

Retten til å fullføre

De to lærerne viser til fullføringsreformen som tankegang bak prosjektet. Alle skal kunne fullføre en utdanning. Alle skal kunne få mulighet til en jobb.

– Fullføringsreformen gir alle som har studiekompetanse, rett til yrkesfaglig rekvalifisering, sier Hammersborg.

– Jeg mener det er samfunnsnyttig å gi voksne sjansen til å få et nytt yrke. Å få folk ut i jobb er noe av det viktigste vi gjør, sier Tom Gundersen.

– Hvor mange har dere gitt dette tilbudet til?

– Vi har hatt ni deltakere, én har allerede bestått eksamen og er ute i lære, og de åtte andre er på god vei til å kunne gå opp, sier Hammersborg.

En av deltakerne vi møter inne på kjøkkenet, er 19 år gamle Nikolai Thinakorn Simonsen. Han tok overgang fra studiespesialisering, som han gikk på Roald Amundsen videregående i Nordre Follo, fordi han fant ut at det er kokk han ønsker å bli.

Lærerne Tom Gundersen og Line Riisnæs sammen med Nikolai Thinakorn Simonsen. Han tok først studiespesialisering, men drømmen hans er å bli kokk.

– Jeg synes årene på studiespesialisering bød på mye tid foran en skjerm. Jeg ville gjøre noe fysisk. Nå håper jeg på læreplass før sommeren og trives, sier han til Yrke.

Han er opptatt av asiatisk mat, som han også har lært å lage hjemme, og drømmen er å kunne arbeide på en restaurant hvor han kan lage fin asiatisk restaurantmat. 19-åringen er fornøyd med at det ser ut til at han rekker å ta programfagene på restaurant- og matfag på et knapt skoleår, takket være modulløsningen.

Gjort mye

Også Guro Øygard (24) er fornøyd med at hun kom over tilbudet med modulbasert opplæring.

– Jeg har gjort mye forskjellig, jobbet i barnehage, gått på folkehøgskole, utdannet meg innen interiørdesign og kreativ film, og har vært usikker på hva jeg skal bli, forklarer hun.

Hun startet på studiespesialisering og gjennomførte det, så fellesfagene var hun ferdig med da hun kom over tilbudet på Vestby.

– Jeg har vært sikker på at jeg vil jobbe med noe kreativt. Og det opplever jeg at kokkeyrket virkelig er, sier hun.

Sandra Wiull (34) jobber i kantina på Vestby videregående skole. Nå tar hun modulbasert opplæring for å få fagbrev som kokk. 34-åringen er mamma også, og mener at kokkeyrket på en skole passer bra med livssituasjonen hennes. Hun liker også å lage mat, og fellesfagene har hun allerede fra tidligere skolegang.