Valgthriller om utsatt skolestart på MDGs landsmøte

MDG vedtok på sitt landsmøte å iverksettes et prøveprosjekt med skolestart for 7-åringer. Nestleder Ingrid Liland jublet da utsatt og fleksibel skolestart ble vedtatt.

Publisert Sist oppdatert

Nestleder Ingrid Liland har ledet programkomiteen som foreslo at MDG går inn for å utsette skolestart til 7 år, og starte systematisk utprøving av fleksibel skolestart etter modenhet.

Voteringen endte med 104 stemmer for og 97 mot. To var avholdne.

– Dette var spennende. Jeg var usikker på om vi ville få gjennomslag. Flere mener jo at løpet er kjørt. Men nå er jeg veldig glad for at vedtaket er gjort. Men ikke kall det «reversering av 6-årsreformen». Kall det heller en barndomsreform, sier Ingrid Liland til Utdanningsnytt.

Selv begynte Liland på skolen da hun var 6 år. Det var året før seksårsreformen ble innført. Den ble innført i 1997.

– Hvordan var det å begynne som 6-åring?

– Jeg husker ikke hva jeg tenkte. Men det gikk jo helt greit for meg. Moren min, som er lærer, tok avgjørelsen om å søke meg inn. Hun hadde full oversikt over regelverket og visste at det var mulig. Jeg er født i januar, så jeg tror avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av at jeg skulle få begynne ett år før søsteren min. Hun er ett år yngre, sier Liland.

Liland er opptatt av at seksårsreformen ikke ble som planlagt.

– Små elever trenger mer frilek. De trenger trygge relasjoner. Det beste hadde vært om hovedregelen blir at barn begynner på skolen det året de fyller 7 år, men at det åpnes for en viss fleksibilitet. De som søker om utsatt skolestart er gjerne foreldre som har barn som sliter. Det er ikke mange som søker om at barna skal få begynne ett år tidligere. Derfor mener vi at vårt vedtak er det beste, sier Liland. 

Fikk støtte fra flere delegater

Delegat Marie Bjella fra Oslo var blant dem som tok ordet for å støtte utsatt og fleksibel skolestart. Hun sa at kunnskapsløftet har gjort skolehverdagen teoritung uten at elevene lærer mer.

Delegat Julie Guttormsen jobber på grunnskolelærerutdanningen på Universitet i Sørøst-Norge. Hun er også for fleksibel skolestart.

– Økning av timetallet har ikke gitt bedre prestasjoner, men en økning i psykisk uhelse blant unge. Et ekstra år i barnehagen vil trolig gi mer robuste barn, læring og utvikling gjennom lek, og gi barna bedre forutsetninger for å skape vennskap og trivsel på skolen. Dette er i i tråd med perspektiver fra utviklingspsykologien og barnets kognitive utvikling, sa Guttormsen. 

Guttormsen møtte motbør fra delegat Cecilie Torsvik Høisæter. Hun viste til at selv om seksåreformen ikke er blitt som forventet, så anbefalte ikke utvalget som evaluerte den å reversere.

 

Powered by Labrador CMS