Lønnsvilkår for Utdanningsforbundets medlemmer i spesialisthelsetjenesten

Anne Marie Bredvei Orvik, Tønsberg, er tilsatt som spesialpedagog i spesialisthelsetjenesten. I sitt innlegg "Begeret er tomt" 11. november viser hun til de siste lønnsoppgjørene og mener at Utdanningsforbundet må gjøre mer for heve lønnsnivået. 
 
Utdanningsforbundet organiserer pedagoger i hele utdanningssystemet, fra barnehage til høgskole/universitet. Dette inkluderer pedagoger som arbeider i tilgrensende fagområder for eksempel pedagogisk arbeid i helsevesenet, statlig støttesystem, private institusjoner, statlig-, kommunal- og fylkeskommunal administrasjon.
 
Utdanningsforbundet har blant annet som målsetting å heve medlemmenes lønn og mener at utdanning, kompetanse og ansvar er de viktigste kriterier for lønnsfastsetting.
 
Utdanningsforbundet som er den største fagforeningen i statlig sektor og som organiserer nesten alt undervisningspersonalet, har særskilte muligheter til å legge premisser for tariffmessige forhold i staten og særskilt for skoleverket.
 
I tariffområder der andre organisasjoner er dominerende, men Utdanningsforbundet likevel er store, (som i KS-området) eller representerer en liten del av arbeidstakerne (som i Navo-helse), er mulighetene for å legge egne organisasjonspolitiske premisser mindre.
 
Spesialisthelsetjenesten ble overført til staten 1. januar i år og Navo fikk forhandlingsansvaret. Utdanningsforbundet har ca. 800 medlemmer av ca. 100.000 totalt tilsatte innen spesialisthelsetjenesten.
 
Tarifforhandlingene i Navo-området var særdeles vanskelige. Vi møtte en arbeidsgivermotpart med en ideologi og politiske målsettinger som lå langt fra vårt ståsted. Organisasjonene i Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) jobbet hardt for å få på plass sentrale bestemmelser om sosiale forhold og lignende og et best mulig lønnssystem.
 
Utgangspunktet for Navo var å bygge en avtalestruktur basert på tidligere Navo-avtaler, der for eksempel all lønnsdannelse skjer lokalt. Resultatet ble et sentralt minstelønnssystem som i hovedsak er lik minstelønnssystemet i KS-sektoren. De aller fleste bestemmelser om sosiale forhold og lignende er videreført i den sentrale avtalen.
 
Utdanningsforbundet er ikke fornøyd med minstelønnssystemet. For det første har flere stillingskategorier ikke fått sentral minstelønn, for eksempel kliniske pedagoger, styrere og pedagogiske ledere. For det andre er minstelønnssatsene for lave, for eksempel for gruppen pedagoger med spesialkompetanse som i det vesentlige er spesialpedagoger.
 
Vi mener at minstelønnsnivået for spesialpedagoger skal være høyere, ut fra det faktum at spesialpedagoger vanligvis har lengre videreutdanning enn andre stillinger i spesialisthelsetjenesten med krav til videreutdanning. For det tredje var den økonomiske rammen for oppgjøret for liten til å få til bedre innplasseringer sentralt og lokalt.
 
Utdanningsforbundet, både sentralt og lokalt, legger betydelige ressurser i arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår for mindre medlemsgrupper. I forhold til Navo-helse blir det en viktig oppgave for sentralleddet å få til et lønnssystem som er bedre tilpasset våre medlemsgrupper og at rammene for senere oppgjør blir større.
 
Lokalt må Utdanningsforbundet jobbe for å utnytte de mulighetene som finnes: rimelig og god fordeling av lønnsmidlene innenfor avsatt pott til lokale forhandlinger og å bruke mulighetene for bedre lønnsplasseringer utenom avsatt pott, for eksempel lønnsplassering ved tilsetting og for å beholde kvalifisert personale. Helseforetakene er avhengig av at det finnes kvalifiserte pedagoger og spesialpedagoger med spisskompetanse innenfor de ulike fagområdene.
 
Med et lønnssystem som i stor grad baseres på lokal lønnsdannelse, vil tillitsvalgte være avhengige av samarbeid med det enkelte medlem. Engasjement i egne lønnsforhold vil være viktig.
 
Lønnsendringer baseres vanligvis på kriterier som er avtalt lokalt. Lokale tillitsvalgte må således ha kunnskaper om det enkelte medlems utdanning, kompetanse, oppgaver, ansvar og lignende. I tilfeller der lokale kriterier for lønnsendringer innbefatter personvurderinger, må også det enkelte medlem kunne formidle begrunnelser for lønnsendringer i forhold til jobbutførelse.
 
For Utdanningsforbundet er alle medlemsgrupper like viktige. Med et lønnssystem med relativt stor grad av lokal lønnsdannelse innebærer dette at Utdanningsforbundet - sentralt og lokalt - tar ansvar for medlemmenes lønnsvilkår innenfor de rammevilkårene som gjelder for sentrale og lokale forhandlinger.
 
Erfaringene fra årets forhandlinger vil danne grunnlaget for videre arbeid med å heve medlemmenes lønn. Selv om ikke alle medlemmene har fått den lønnsutviklingen som var forventet i år, skal vi kjempe videre for at lønnsnivået i større grad står i forhold til utdanning, kompetanse og ansvar.
 
Skal vi lykkes i den kampen og ha nødvendig styrke overfor arbeidsgiver, trenger vi en samlet og felles innsats gjennom Utdanningsforbundet.