Arbeiderpartiet vil ha reformer som gjør barn og unge mindre stressa

Fredag ettermiddag var det satt av en time på Arbeiderpartiets landsmøte til å diskutere oppvekstmanifestet. Mest fokus fikk innføring av skolemat til alle elever i grunnskolen og en styrking av skolefritidsordningen, siden begge reformer krever både statlig og kommunal finansiering.

I tillegg var det en heftig debatt om leksefri skole. Her var det dissens i utvalget. Og under debatten kom det fram sterke argumenter både for og mot leksefri skole. Flere av delegatene som tok ordet er selv lærere. Også blant dem var det delte meninger om hvor vidt Ap burde vedta såkalte skolelekser.

Saken ble innledet av lederen for oppvekstutvalget Cecilie Knibe Kroglund fra Agder. Hun representerte det flertallet i utvalget som ville ha skolelekser. Men den kampen tapte hun. For søndag var det votering og da kunne redaksjonskomiteen, ledet av Anniken Huitfeldt, legge fram et kompromissforslag. Der heter det at leksepresset er for høyt, men at Arbeiderpartiet vil samle seg mer erfaring før partiet eventuelt går inn for skolelekser.

Da Huitfeldt gikk på talerstolen søndag formiddag sa hun:

– Det har vært en heftig debatt i hele organisasjonen om oppvekstmanifestet. Siden alle som ønsker seg reformer krever full statlig finansiering, er vi nødt til å prioritere, sa Huitfeldt og fortsatte:

– Når vi vinner stortingsvalget i 2021, da vil vi begynne med å styrke skolefritidsordningen. For vi vil ikke at noen barn skal gå hjem alene, mens andre barn får være på SFO. Det andre er at vi vil innføre et enkelt skolemåltid til alle elever i grunnskolen. Så istedenfor å øke barnetrygden, skal stat og kommuner finansiere skolemåltidet med i første omgang en egenandel på seks kroner om dagen.

Generasjon presentasjon

– De unge kalles gjerne generasjon prestasjon, men de er like mye generasjon presentasjon, sa utvalgsleder Cecilie Knibe Kroglund i sin innledning.

– Det forventes at barn skal lykkes på alle arenaer. De skal få gode karakterer, spise riktig, trene hardt og sove godt. De skal også presentere seg selv i sosiale medieres utstillingsvindu, sa hun.

Kroglund sa at oppvekstutvalget har hatt to utfordringer å forholde seg til. Den første handler om at forskjellene øker i Norge. Den andre om at barn og unge opplever mer stress og press.

– Alle barn må ha like rettigheter til en trygg barndom uavhengig av hva slags familie, bydel eller bygd de er født inn i. De viktigste faktorene for at barna skal lykkes i dag, er mors utdanningsnivå og læring på skolen. Da er vi sosialdemokrater forpliktet til å brette opp ermene, sa Kroglund.

Siden for mange faller fra i fellesskolen og pekte hun på at det fortsatt er sånn at sterke fellesskapsarenaer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter er den viktigste ingrediensen for å skape et sammensveiset tillitssamfunn der hvert enkelt barn har like muligheter.

– Vi må bruke pengene på dette, på nok fagfolk med riktig kompetanse på alle disse arenaene. Det skorter ikke på barne- og familiepolitikk verken hos oss eller de andre partiene, men dette handler ikke om kvantitet, men om kvalitet. Derfor må vi handle framfor å snakke. Vi mener at leken må få større plass, og at Høyres måling og testing må vike. Vi vil ha en fritidsreform som ikke utløser behovet for stoppeklokke, sa hun.

Lekseduellen

Utdanningspolitisk talsperson i Ap Martin Henriksen duellerte med delegat Hoda Imad i AUF, snart ferdig utdannet lektor. De var henholdsvis mot og for at Ap skulle vedta at leksene gjøres på skolen. Debatten ble ledet av Jarle Roheim Håkonsen.

– Hoda vil ha leksene ut, vi kaller det «lexit», sa Håkonsen. Mens Martin vil la lærerne bestemme.

På spørsmål om hun hadde fått lite hjelp med leksene hjemme, svarte Hoda tvert imot: – Jeg fikk veldig god hjelp av min mor som er lærer. Men vi vet at det allerede er store forskjeller mellom elever og lekser forsterker de sosiale forskjellene mellom elever, siden noen kan få hjelp andre ikke.

– Foreldres utdanning betyr mye for hvordan barn gjør det i skolen. Men forskningen har ikke noe entydig svar på om elever bør ha lekser. Noen barn kommer til å ha ressurssterke foreldre, mange bøker i bokhylla og pugge gangetabellen hjemme. Enkelte forskere sier at hvis vi fjerner leksene så vil det forsterke forskjellene, sa Henriksen som fikk svar tilbake fra Imad.

– Jeg er helt uenig. Gapet mellom dem som har hjelp hjemme, og dem som ikke har det, vil reduseres hvis barna gjør leksene på skolen med kyndig hjelp.

Henriksen på sin side advarte mot at lærernes timer allerede er overfylte: - Læreplanene er fulle, det er stofftrengsel. Og siden vi ikke foreslår å utvide skoledagen, da må noe annet ut. Dessuten synes jeg det er viktig å lytte til fagpersonene, til lærerorganisasjonene.

– De skolene som har testet ut skolelekser forteller om mer mestring, mer læringsglede og foreldre er også veldig positive. Og for å få tid til lekser på skolen, må man se på hva dybdelæring innebærer.

– Men du Hoda er jo lærer og lærerne er imot?

– Nei, lærerne er delt, rektorene er delt, profesjonsstudiene er delt og foreldrene er delt.

– Det er 630.000 elever i norsk skole. De er forskjellige. Da kan ikke vi pålegge alle samme løsning. Å forby lekser er ikke lurt, svarte Henriksen.

Kompetansekrav i barnevernet

– Kjell Neergaard, ordfører i Kristiansund, og medlem av utvalget tok til orde for innføring av kompetansekrav i barnevernet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nå i gang med en utredning på dette feltet som skal leveres høsten 2019. Nergård vil også ha utstyrsbibliotek i alle kommuner der foe eksempel sportsutstyr kan lånes gratis.

Delegat og ordførerkandidat i Sola kommune, Siv-Len Strandskog, fortalte om at hun i oppveksten hadde en alvorlig psykisk syk pappa, noe som førte til at familien hadde dårlig råd.

– Jeg brukte mye tid på å skjule det og skjemmes over det. Men fordi jeg var en del av et stort, sterkt og inkluderende fellesskap, så klarte jeg meg bra. Jeg hadde i tillegg til mamma og pappa, tanter, onkler, bestemor og fritidsaktiviteter jeg kunne delta i, de fleste gratis. Jeg deltok i korpset som var drevet på dugnad og i et utall idretter der kontingenten var lav. Sånn er det ikke lenger. Mange barn ekskluderes på grunn av dårlig økonomi. Jeg levde i en bygd der tilbudene var for alle og ikke utelukkende for de med dårlig råd, noe jeg mener ville vært stigmatiserende, sa hun.

Strandskog argumenterte for at Arbeiderpartiet skal vedta aktivitetskort, gratis kulturskoletime og gratis halvdags SFO-plass.