Leksehjelp på ville veier
Vi ser at intensjonene er gode, men leksehjelp i den form den har i dag er, slik vi ser det, til frustrasjon for flere.
Den 14. juni 2010, vedtok Stortinget endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om leksehjelp. Kommuner og private skoler har nå plikt til å tilby gratis leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Elevene har rett til å delta, men leksehjelpen skal være frivillig.
Endringene er gjort i forskrift til opplæringsloven:
Nytt kapittel 1A med overskrift, lyder nå:
§ 1A-1. Leksehjelp i grunnskolen
Alle elevar på 1.-4. årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova § 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet.
Vi ser at intensjonene er gode, men leksehjelp i den form den har i dag er, slik vi ser det, til frustrasjon for flere.
Vi stiller oss følgende spørsmål:
Hvis intensjonen er å utjevne sosiale forskjeller, er det på 1. - 4. trinn man har mest effekt av dette? Vi ser at flere foresatte føler seg maktesløse og ute av stand til å hjelpe på høyere trinn.
1. trinns elever har som regel en svært beskjeden leksemengde. Hva skal elevene gjøre resten av tida på leksehjelp?
Det er også slik at elever som gjør leksene raskt, riktig og pent som regel får beskjed om å gjøre mer. Disse elevene opplever dette merarbeidet som "straff". Hva gjør det med elevene at de ikke får oppleve å bli ferdig? Når er det bra nok?
Enkelte lærere utfører tilsyn på leksehjelp, disse lager et individuelt tilpasset opplegg til de som blir ferdige med leksene fort. Er det da leksehjelp eller undervisning? Er dette med på å utjevne sosiale ujevnheter.
Er vanlig leksehjelp egentlig undervisning? Hvem bør da utføre leksehjelp? Lærere eller assistenter?
Parallelt med prosjektet om leksehjelp, utførte Utdanningsdirektoratet også et prosjekt om utvidet skoledag. Dette prosjektet ble rettet mot 1. – 4. trinn. Tanken bak er heldagsskolen. Er det derfor man har valgt å legge leksehjelp fra 1. - 4. trinn? Eller er det andre grunner?
Vi opplever at de yngste elevene er slitne når de skal starte på leksehjelp. Det blir en veldig lang dag for dem. Hvor blir det av deres "uorganiserte barndomstid", der kreativiteten kan få fritt spillerom? Får elevene våre lov til å være barn?
Forskrift til opplæringsloven slår fast at: "
Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring."Fremmer leksehjelpstilbudet helse, trivsel og læring?
Den samme forskriften sier også at: "Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg" Hvordan tolkes dette? Assistenter/lærere opplever en svært stressende situasjon med mange elever som ikke engang kan lese enkle instruksjoner og derfor trenger tett oppfølging. Er dette pedagogisk forsvarlig?
For enkelte foresatte blir leksehjelp en sovepute. De forventer at alle lekser skal være gjort og er de ikke det, er det særlig lærerens skyld, i de tilfeller der det er en lærer tilstede på leksehjelp. Vi opplever at foresatte overlater mer ansvar til skolen for leksene etter at leksehjelpen startet.
Et paradoks er jo at lærerne ikke er pålagt å gi lekser ut fra noen lover eller forskrifter. Hvordan kan da skolene pålegges å gi leksehjelp?
Utdanningsforbundet Eidsvoll ber de politiske partier arbeidet for at forskriften om leksehjelp endres.
