Oslolærere etterlyser hjelp for utagerende elever

Fire av ti Oslo-lærere sier at klasser eller trinn på egen skole ikke får nødvendig hjelp når elever utagerer.

Publisert

Mellom 2015 og 2019 var det en femdobling i rapporterte volds- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo-skolen. Noe av det kan skyldes bedre rapportering. Men vold og trusler i skolen har vært økende over tid, skriver Aftenposten.

Ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i Oslo kjenner mange lærere til klasser eller trinn på sin skole som har elever med utagerende atferd. Over 40 prosent oppgir at de ikke får nødvendig hjelp.

– Det største problemet er at de som sitter på toppen, snakker om forebygging også når det handler om akutte situasjoner, sier Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet.

Hun mener at forebyggende arbeid er fint.

– Men når feiekoster og stoler flyr gjennom rommet, må en lærer få hjelp til håndtere situasjonen der og da.

Maria Tandberg, seksjonssjef for HMS og beredskap i utdanningsetaten, skriver til Aftenposten at etaten jobber med å sikre at lærerne i Oslo-skolen lærer hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner. Det utvikles også egne programmer som skal støtte oppunder dette arbeidet.

Les også: Skadet lærer: – Det må ikke bli elevene mot lærerne

Økning

Det har vært en økning i antall lærere som utsettes for vold i Oslo-skolen. I 2018 ble nesten en av ti lærere rammet, viste en rapport fra Utdanningsetaten.

Rapporten viste at 1.383 ansatte, 8,8 prosent av lærerne, ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. I 2017 gjaldt dette 1.164 ansatte eller 7,6 prosent.

Ifølge rapporten økte antallet «svært alvorlige hendelser» fra 201 i 2017 til 340 i 2018.

I januar i år tok Høyres Michael Tetzschner opp vold mot lærere generelt og den mye omtalte Clemens Saers-saken spesielt i Stortinget.

Systemer, støtte og rettshjelp

Lektor Clemens Saers ble i 2014 angrepet av en voldelig elev, mens han underviste klassen sin på Oslo Handelsgymnasium. I ettertid gikk Saers til rettssak mot Oslo kommune og krevde oppreisning. Men Saers fikk verken oppreisning fra kommunen eller en unnskyldning fra sin arbeidsgiver.

Derimot fikk han lagmannsrettens medhold i at taushetsplikt ikke er til hinder for at skoleledelsen kan advare personalet på skolen mot en voldelig elev. Og det er nettopp skoleledelsens og arbeidsgivers måte å takle voldsepisoden på i etterkant som har opprørt Høyre–politikeren.

Tetzschner har vært opptatt av at skolene må få på plass forsvarlige systemer som gjør at lærere er trygge på at de får støtte fra skoleledelsen og arbeidsgiver dersom de varsler om trusler eller vold, og at ansatte i skolen bør få tilgang på rettshjelp.

Han har også bedt om at Stortinget ser på lovgivningen.

– Det å utsettes for trusler og vold er ikke noe ansatte skal finne seg i, sa Tetzschner til Utdanningsnytt i januar.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS