Kunst og kultur må få plass i grunnskolen
I lærerutdanningen er det blitt mulig å velge bort estetiske fag, dette har redusert antall lærere med utdanning innen kunst- og kulturfag.
-
Morten K. Strand er avdelingsleder ved Dalgård skole og ressurssenter i Trondheim
Forskning fra Norge og andre land kan forsikre oss om at denne satsingen er riktig. Vårt prosjekt er likevel ikke et uttrykk for en felles satsing i norsk skole. Snarere tvert imot. De siste 15 årene har de estetiske fagene fått betydelig mindre plass i skolen, og samtidig er lærerstandens kompetanse på de estetiske områdene svekket. Norske elevers svake resultater i internasjonale kartlegginger, for eksempel PISA (Programme for International Student Assessment), har bidratt til å ta fokus ytterligere bort fra de estetiske områdene. Vår nåværende læreplan Kunnskapsløftet (2006) legger opp til at norsk, matematikk og språkfag (særlig engelsk) skal prioriteres høyt. Den generelle delen av læreplanen, arven fra forrige læreplan L97, har riktignok et fokus på det hele mennesket (bl.a. det skapende, meningssøkende, samarbeidende og integrerte mennesket), og gir skolen et oppdrag i å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Det er imidlertid slik at læreplanens generelle del fort havner i skyggen av læreplanene for de enkelte skolefagene.
Når vi i tillegg vet at metodefriheten i Kunnskapsløftet, sammen med fokuset på de såkalte "basisfag", kan ha gjort undervisningen mer tradisjonell i formen, er det på sin plass å rope et varsku: Behovet for å bruke drama og andre estetiske uttrykksformer som metode i grunnskolen er blitt sterkt redusert. I lærerutdanningen er det blitt mulig å velge bort estetiske fag, dette har redusert antall lærere med utdanning innen kunst- og kulturfag. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2007 har over halvparten av lærerne i musikk og kunst og håndverk på 1.–4. trinn ingen utdanning i disse fagene. 35 % av musikklærerne på 5.–7. trinn har ingen musikkutdanning. 43 % av lærerne i kunst og håndverk på 5.–7. trinn har ingen utdanning i faget. Tallene er noe bedre for ungdomstrinnet.
Enkelte har argumentert med at dårlige prestasjoner i basisfag, må tale for at kunst og kulturfagene bygges ned i skolen. Vi som er opptatt av kunst – og kulturfag i skolen vil si at dette er lite holdbar argumentasjon. Selvfølgelig er det en forutsetning at det er kvalitet i undervisningen i teorifagene. Men det er ikke nok. Finland er et av landene som i flere år har gjort det meget bra i PISA-tester. Vi skal merke oss at de samtidig har definert drama, i tillegg til musikk og formingsfag, som et eget fag i grunnskolen. Hvorfor har finnene gjort dette? Det finnes flere interessante studier av kunstfagenes betydning i utdanning, som ikke har fått nok oppmerksomhet i norsk skole. En av de som har fått en del oppmerksomhet er Unesco-undersøkelsen "The Wow-Factor" fra 2006, hvor statistikk fra 60 land ble sammenlignet, samt at casestudier fra 35 land ble utført. Undersøkelsen slår fast at god kvalitet i opplæringen i kunst- og kulturfagene gjør at elevene skårer bedre i PISA-undersøkelsene! I tillegg øker kunst og kultur i skolen elevenes motivasjon og styrker deres sosiale og kulturelle kompetanse.
Det finnes også flere andre studier med lignende funn, blant andre de amerikanske rapportene "Champions of Change: The Impact of the Arts on Learning" fra 1999 og "Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social Development" fra 2002.I 2010 ble rapporten "DICE – Drama Improves Lisbon Key Competences in Education", et internasjonalt prosjekt støttet av EU, lagt fram. 12 land, deriblant Norge, og omkring 5000 elever deltok over en toårsperiode. Forskningsprosjektet viser at elever som får drama- og teateropplæring i skolen skårer bedre på en rekke områder enn elever som ikke får denne opplæringen. I denne studien ønsket man å måle kompetanser som PISA ikke fanger opp, som kommunikasjon, å lære å lære, mellommenneskelig forståelse, flerkulturell forståelse, sosial kompetanse og medborgerskap, entreprenørskap og kulturelt uttrykk. Resultatene er slående. Elevene i gruppen som jevnlig deltar i opplæring innen teater og drama skårer bedre enn sine medelever på hele 22 områder – de viser blant annet mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre. De er betydelig mer tolerante overfor minoriteter. De er også mye mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig.
Forskningen forteller oss at vi må utdanne hele mennesket – en satsing på noen få kjernefag eller grunnleggende ferdigheter blir for snevert i seg selv. Denne kunnskapen er det ikke mulig å se bort ifra.
Så hva skal dette bety for den norske grunnskolen? Musikk og kunst og håndverk må styrkes som fag i skolen, og vi må ha kvalitet i undervisningen. Da trenger vi flere lærere med kompetanse innenfor kunst- og kulturfagene. I tillegg bør vi ta innover oss anbefalingene fra DICE-undersøkelsen: Alle elever bør ha jevnlig opplæring i drama og teater, fastsatt gjennom de nasjonale læreplaner, og lærere bør ha utdanning innenfor drama og kunnskap om hvordan drama og teater kan føre til mer og bedre læring i skolen.
Dalgård skole og ressurssenter vil fremdeles ha en aktiv kulturkalender med mellom 40 og 50 små og store produksjoner i løpet av et skoleår (inkludert idrettsarrangementer). Vi er blitt mer opptatt av kunst- og kulturfagenes betydning de siste årene. Som jeg har hatt fokus på er dette langt fra en selvfølge i norsk skole i dag. Det er en betydelig satsing på grunnleggende ferdigheter, såkalte "basisfag" (norsk, matematikk og engelsk) og vurdering for læring – i motsetning til vurdering av læring. Alle disse er meget viktige satsinger som også vi er en del av. Og ett av de mest positive utviklingstrekk i den norske skolen for tiden er det økte fokuset på hva som virker – hva som gir et økt læringsutbytte. Det er selvsagt at man må satse tungt på lesing, skriving, matematikk og engelsk, og andre teorifag, i grunnskolen. Men vi kan heller ikke se bort fra den betydelige dokumentasjonen på kunst- og kulturfagenes betydning for opplæringen.
Kan det være en tilfeldighet at Dalgårdelevene skårer bedre i nasjonale prøver og rapporterer om bedret læringsmiljø og økt trivsel (gjennom den årlige Elevundersøkelsen) i samme periode som vi har intensivert satsingen på kunst- og kulturfagene?
Professor Anne Bamford, lederen av undersøkelsen "The Wow-factor", sier det slik: Utdanningen burde ha wow-faktoren i sentrum, dette som framkalles gjennom kunsten, det som bygger nyskapning inn i alle barn og ungdommers sinn – en kreativ kraft og en entusiasme for liv og læring. Hva skal dette bety for den norske grunnskolen i årene som kommer?
