Hvor ble det av yrkesfagene i debatten om stengte skoler?

Debatt: Yrkesfagløftet og fagutdanningen som samfunnet er avhengig av i framtiden, har forsvunnet fra nyhetsbildet.

Publisert

Skolene har snart vært stengt i tre uker. En av de store diskusjonene har vært eksamener. I praksis diskusjon om eksamener på teoriutdanningen ved studiespesialiserende videregående skoler og høyere utdanning. Men halvparten av elevene går på yrkesfag, flertallet av arbeidsplassene i Norge er innen praktiske fag, og behovet for kvalifiserte fagfolk er stort. Hva betyr stengte skoler for utdanning mot fagbrev og alle de praktiske yrkene?

Yrkesfagene uteblir fra debatten om stengte skoler

Vi ønsker elektrikere vi kan stole på når de skifter sikringsskapet, helsefagarbeidere vi har tillit til på sykehjemmet, frisører som kan hår og hodebunn og industrimekaniker for norsk industri. Den norske fagarbeideren er en reflektert praktiker som garanterer kvalitet og deltakelse.

Vi har fått høre at vi trenger 90.000 fagarbeidere og vært gjennom et yrkesfagløft. Men når krisen kommer og vi skal diskutere eksamen, forsvinner den praktiske utdanningen fra debatten. De ansvarlige og mediene er bare opptatt av de teoretiske fagene der det faktisk er enklest å gjennomføre opplæring, vurdering og eksamen. Yrkesfagløftet og fagutdanningen som samfunnet er avhengig av i framtiden, har forsvunnet fra nyhetsbildet.

Kan vi lære å kjøre bil og ta sertifikat på nettet?

De fleste vil være enig om at en ikke kan «ta sertifikat gjennom brevkurs eller nettundervisning». Vi ønsker bilister som i praksis kan håndtere bilen i rundkjøringer, i strøk med barn og på motorvei. Dette lærer vi gjennom praksis. Dette er kjernen i å utvikle praktisk kompetanse. Vi skal bli gode i praksis. Bli så gode at det ikke blir brann i elektriske anlegg, at trailersjåføren håndterer et 25 meter langt vogntog i alle situasjoner og at kokken serverer sikker mat.

Dette er også kjernen i praktisk opplæring. Læring gjennom praksis er ingen floskel, men grunnleggende for alle praktiske fag, all praktisk utdanning. Kjøreopplæring er en god parallell. Vi har teoriopplæring, men den blir først reell (kompetanse) når vi bruker den sammen med kjørelærer. Vi tar våre første kjøretimer, trener på ferdigheter som lukeparkering og mørkekjøring, tar kurs i skilt og bremselengder, og så prøver vi i virkeligheten. Praktisk utdanning starter i praksis og ender i praksis.

Digital teknologi er heller ikke uavhengig av yrke. For praktikere er digital teknologi knyttet til yrkesutøvelsen. Datamaskinen på EU-kontroll, maskiner på sykehjemmet og instrumenter for å sjekke elektrisk anlegg. PC for Word og Excel, nettsøk på Google og videomøter er bare små, enkle hjelpemidler i tillegg.

Er yrkesfagutdanning umulig i dagens situasjon?

Vi driver utdanning i dagens koronasituasjon. Oppfinnsomheten, kreativiteten og utvikling av digitale ferdigheter har vært enorm blant lærere og elever. Oppgaver på nettet der elever beskriver virkeligheten, videoopplæring om emner, veiledning små og store grupper gjennomgang av teori som skal komme til nytte.

Men det er store utfordringer: Standpunkt og eksamen skal vise praktisk kompetanse. Evnen til å bruke ferdigheter og teori når det trengs i virkeligheten. På vg1 i små enkle, men praktisk ordentlige situasjoner, på vg2 godt nok til at bedrifter ser at det er et godt grunnlag for å tas inn som lærlinger og bidrag i bedriften. Opplæring fram til fagbrev som er så avansert at samfunnet kan stole på bilmekaniker, gartner og en automatiker i Nordsjøen.

På yrkesfag brukes de siste månedene av skoleåret til å samle alt elever og lærlinger har gjort før og så vurdere denne praktiske kompetansen. Heldigvis er vi langt ut i skoleåret. Elever har praksis å bygge på. Men hva gjør vi hvis skolene holder stengt lenge etter påske?

Vi ser også at de grupper som har største utfordring med tradisjonell teoriutdanning faller utafor nettopplæring. Språk, løsrevet teori, digitale ferdigheter støter ut mange elever. De kan lære teori og ferdigheter og ofte svært godt. Men ikke på teoriskolens premisser.

Og hva gjør vi med vurdering? Hva gjør vi med den praktiske eksamen på vg2, hva gjør vi med fagprøve, hva gjør vi mye teori som egentlig skal vurderes i praktiske situasjoner? Dette har ingen problematisert. Til tross for at dette er hovedtyngden av norsk arbeidskraft i framtiden. Vi kan knytte mye av opplæringen til det de har gjort, men reell yrkesutdanning gjøres gjennom praksis og vurderes i hvordan man utfører reelle praktiske yrkesoppgaver.

Det er muligheter

1. Yrkesfag må fram i debatten

Av hensyn til elever, arbeids- og samfunnsliv må vi klare å avslutte skoleåret å finne vurderingsformer. Muligheter kan være tidligere praksis, skriftlig oppgaver og muntlig over nett. Løsningene må vi finne lokal. Men støtt oss og få fram debatten. Eksamen på teoriutdanning er enkelt i forhold til dette.

2. Nye opplæringsmuligheter

Det finnes simuleringsutstyr og andre nettressurser. Vi trenger dem nå:

  • Fora for å få fram eksempler og muligheter
  • Bedrifter som stiller dem til rådighet
  • Støtet fra departement og fylker der det er nødvendig for å gjøre nettbaserte programmer m.m. tilgjengelig.

3. Elever må få avslutte skoleåret. Læreplasser med oppfølging.

Årets skoleår vil bli avsluttet med mindre praksis enn vanlig. Vi må finne måter der elever og lærere kan kompensere for det slik at de kan vise kompetanse i praksis. Elever må få avslutte skoleåret dette året også. Vi skal sette standpunktkarakterer som i størst mulig grad viser begynnende yrkeskompetanse. Det er viktig at disse eleven får læreplass og at bedrifter får rom for oppfølging. Krav til arbeidslivet og økt støtte til bedrifter er rimelig.

4. Et yrkesfaglærerløft. Etterutdanning og oppdatering av lærere.

Vi har mange dyktige yrkesfaglærere. En unik dobbel erfaring: Lang yrkespraksis og lærerpraksis. Det er et godt grunnlag for god yrkesopplæring, men vi trenger oppdatering.

Yrkesfag har tre store behov

  1. Opplæring og utvikling i bruk av digitale opplæringsmetoder på et område som er svært utfordrende
  2. Fagfornyelsen - ny reform fra 2020. Vi trenger faglig oppdatering. Den nye reformen skal blant annet ta opp i seg ny teknologi som velferdsteknologi, «Internet of Things» og robotisering. På enkelte utdanningsløp er 1/3 av læreplanen ny. Vi skal utdanne fagfolk for morgendagens arbeidsliv.
  3. Opplæringsmetoder og dybdelæring. En yrkesfagopplæring som favner alle, stiller krav, hindrer frafall. Vi har erfaringer vi ta skal med oss inn i reformen.

Vi trenger en dugnad for oppdatering av alle yrkesfaglærere. Fagkurs med praksis og hospitering arbeidslivet og kurs i metoder for dybdelæring for alle, og det trengs for alle. I dag finnes det nesten ingen tilbud for yrkesfaglærere.

Vi trenger «kloke hender» i framtiden

Debatten i media er bare preget av teoretisk opplæring. Vi må ha fokus på opplæring mot praktiske fag, opplæring mot den største delen av arbeidslivet og en opplæring av den type fagfolk vi ønsker å bevare.

Regjeringen har tidligere oppsummert at vi trenger 90.000 nye dyktige fagarbeidere i årene framover. Behovet for faglært arbeidskraft vil sannsynligvis bli enda større når samfunns- og arbeidsliv åpnes igjen. Vi yrkesfaglærere ønsker aktivt å bidra til dette. Det er derfor viktig for samfunn og den enkelte at konsekvensene av stengte skoler begrenses, og debatten rundt konsekvenser for yrkesfaglig opplæring løftes.