Hans-Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson for KrF etterlyser at statsforvalterne gjør flere tilsyn med lærernormen.
Hans-Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson for KrF etterlyser at statsforvalterne gjør flere tilsyn med lærernormen.

Krf etterlyser flere tilsyn med lærernormen

Tre år etter at lærernormen trådte i kraft, mener KrF det er på høy tid at kommuner som ikke innfrir kravene, følges tettere opp.

Publisert Sist oppdatert

– Læreren er skolens viktigste ressurs og siden lærernormen trådte i kraft har vi klart å skaffe nesten 3500 flere lærerårsverk. Det har vært en stor suksess, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans-Fredrik Grøvan.

– Men jeg å si at jeg undrer meg over at enkelte kommuner, spesielt i det sentrale østlandsområdet, ikke har oppfylt normen ennå. Og jeg undrer meg like mye over at statsforvalterne ikke er mer på ballen og pålegger kommunene å følge loven.

Les også: Tromsø-lærere frykter lovbrudd – har sendt bekymringsmelding til Statsforvalteren

19 prosent av skolene trenger flere lærere

Fire år er gått siden lærernormen, KrFs baby, ble virkelighet i budsjettforliket på borgerlig side.

Høsten etter, i 2018, trådte den i kraft, og i 2019 ble det ytterligere skjerpet. Nå sier bestemmelsene at det skal være maksimalt 15 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i ordinær undervisning på 5.-10. trinn.

Og ifølge de siste tallene fra Utdanningsdirektoratet er mange av skolene og kommunene på god vei for å oppfylle normen.

83 prosent av skolene oppfyller normen på 1.-4. trinn og har i gjennomsnitt 13,8 elever per lærer. På 5.-7. trinn er andelen 93 prosent og på 8.-10. trinn oppfyller 88 prosent av skolene normen. Men fortsatt mangler det cirka 500 ekstra lærerårsverk, og 19 prosent av offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen.

Det er de mellomstore og store kommunene som har flest elever per lærer. 77 prosent av skolene i store kommuner normen på 1.–4. trinn, mens 98 prosent av skolene i små kommuner oppfyller den.

Nå krever KrF at Statsforvalterne gjør mer for å sikre at loven oppfylles.

– I Oslo og Viken har for eksempel statsforvalteren meldt tilsyn. Det burde de gjøre i Vestfold og Telemark også. Der vet vi at Tønsberg kommune fortsatt ikke har det antallet lærere som normen krever. Det er ikke holdbart, sier Grøvan.

– Hva tror du er årsaken til at noen kommuner fortsatt ikke oppfyller normen?

– Det er i alle fall ikke fordi de ikke har fått penger. Det har vi god dokumentasjon på. Det handler nok derimot om prioriteringer. Det er kommuner som velger å bruke pengene de får på helt andre ting. Det burde ikke bare få skli forbi.

– Hvilke følger bør det få for disse kommunene?

– For det første må det avdekkes. Det betyr at tilsyn faktisk må gjøres. Og så må statsforvalteren bruke virkemidlene de har for at det skal komme på plass.

– Avgjørende med norm

Grøvan mener den økningen man har hatt i antall lærerårsverk aldri ville skjedd uten normen.

– Fra 2014 til 2017 brukte vi 1,3 milliarder på å øke antallet lærere i småtrinnet. Vi skulle hatt 1800 flere årsverk, men vi fikk 198. Det er et tydelig eksempel på hvor viktig det er å forskriftsfeste noe dersom man skal ha noe makt bak kravet. Ellers prioriterer kommunene hver for seg og slik de selv ønsker, sier han.

– Senterpartiet har vært det partiet som er mest skeptisk til innføringen av normer, både i skole og barnehage. Hva tenker du om det i disse valgtider?

– Selv om lærernormen nå har bred oppslutning, skal vi ikke glemme at Senterpartiet stemte imot og lenge har vært tvilende til normen. Der mener jeg de bommer helt. Det handler om å skape gode rammer for at den enkelte elev skal bli sett og fulgt opp på best mulig måte.

Les også: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum:– Det må lønne seg for kommunene å prioritere skole