Tormod Korps, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Tormod Korps, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

UDF: Bekymret for neste års budsjetter i skoler og barnehager

Selv om barnehagelærere og lærere har gjort en stor innsats, har pandemien vært en belastning på dem, barn og unge. Kompensasjonsmidler trengs også i 2022, sa Tormod Korpås i UDF til kommunalkomiteen.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag 20. mai var det høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om kommuneøkonomiproposisjonen for 2022. Sentralstyremedlem Tormod Korpås, deltok på vegne av Utdanningsforbundet.

Komitéleder Karin Andersen (SV) ledet høringen. Andre deltakere var blant annet Unio og KS. KS er i gang med å undersøke omfanget av kommuners og fylkeskommuners koronautgifter og skal levere en rapport høsten 2021.

Tormod Korpås stilte på møte i Kommunal- og forvaltningskomiteen.
Tormod Korpås stilte på møte i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Korpås sa at det er stor bekymring blant Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte knyttet til dekning av utgifter for inneværende år. Med bakgrunn i ekstrautgiftene som er påløpt så langt under pandemien, er det i tillegg stor usikkerhet knyttet til om behovene for budsjettåret 2022 vil bli dekket.

– Også før koronapandemien meldte tillitsvalgte, lærere og ledere fra om krevende ressursdiskusjoner. Mange videregående skoler har fra før måttet nedprioritere viktige satsinger på grunn av svekkede økonomiske rammebetingelser. Noen peker på at regionreformen har medført flere oppgaver for fylkeskommunene og dermed ytterligere reduksjon i overføringene til videregående skoler, sa Korpås under høringen.

Likevel er Utdanningsforbundet tilfreds med at regjeringen tidlig og tydelig lovte kommunene og fylkeskommunene økonomisk kompensasjon. Signalet til skoler og barnehager om at de kunne planlegge og iverksette tiltak for å ivareta elevenes læring og barnas beste var viktig.

– Løftet fra regjeringen ble tolket som at skoler og barnehager ikke skulle bli skadelidende økonomisk. Men et slikt løfte er ingen blankofullmakt for skoler og barnehager til å disponere midler fritt utover den vedtatte rammen, påpekte Korpås.

Les også: 2 milliarder kroner mer til kommunene neste år

Har brukt ekstra planleggingstimer

I løpet av pandemien har kommunene hatt ekstrautgifter til ulike smitteverntiltak. Det har vært begrenset åpningstid i barnehagene og inndeling i kohorter, hjemmeundervisning i skolene og inndeling av elevene i mindre grupper. Det har vært spriting av hender og ekstra utgifter til vasking for å unngå smitte, karantene og nedstenging.

– Selv om personalet har stått på og gjort en iherdig innsats, har pandemien vært en belastning for både barn, ungdom, lærere og ledere. Mange ekstra arbeidstimer har gått med til å legge forholdene best mulig til rette på tross av en vanskelig hverdagssituasjon. Disse timene er det noen steder gitt økonomisk kompensasjon for. Andre steder er dette ikke gjort, sier Korpås.

Han viser til at kartlegginger fra Utdanningsdirektoratet har vist at de fleste barnehager og skoler har hatt ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak.

– Samtidig oppgir bare drøyt 20 prosent av kommunene at de har fått ekstra bevilgninger fra sin kommune i 2021, sier Korpås.

– Fra fylkene får vi tilbakemeldinger om at ekstra utgifter knyttet til pandemien ikke, eller i liten grad, har nådd frem til skolene.

Les også: Utdanningsforbundet: Skoler og barnehager ikke kompensert for ekstrautgifter

Pengene har nådd fram til 20 prosent

Konsekvensen, sier Tormod Korpås, er ikke bare at barnehager og skoler går i underskudd i pandemiåret. De må også redusere tilbudet til barn og elever neste år.

– Det er ikke holdbart. Nå er det behov for ekstra innsats for barn og unge som har fått faglige, sosiale eller psykiske utfordringer som følge av pandemien, sier han.

– Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har gjentatte ganger forsikret kommuner og fylkeskommuner om at de skal kompenseres fullt ut. Er ikke det nok?

– Vi registrerer at regjeringen og KS er samstemte i at kommunene og fylkeskommunene i makrotall er blitt kompensert for de økonomiske konsekvensene. Likevel er det for tidlig å si om de samlede statlige bevilgningene til kommuner og fylker har vært tilstrekkelige. Det vi vet, er at midlene i mange tilfeller ikke har nådd fram til barnehager og skoler.

Må se på konsekvenser av det reduserte tilbudet

– Vet dere noe om årsaken til at pengene ikke har nådd fram?

– Regjeringen har lagt seg på en linje hvor kompensasjonen delvis er fordelt gjennom rammetilskuddet og delvis som skjønnstilskudd som statsforvalterembetene har hatt ansvar for å fordele. Begge disse måtene å fordele midler på er en form for refusjonsordninger, basert på dokumenterte ekstrakostnader. Denne fordelingsordningen ser ut til å ha slått særlig negativt ut for barnehagene og skolene, sier Korpås.

Utdanningsforbundets mann mener mangel på ressurser har gått utover tilbudet til barn og unge på flere måter.

– Det dreier seg om redusert åpningstid i barnehagene, delvis stengte skoler, færre tilgjengelige lærere, redusert omfang av opplæring og ikke oppfylte individuelle rettigheter som spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Det er et paradoks at en slik uønsket reduksjon i aktivitetsnivået i år kan føre til innstramminger i neste års budsjett, sier Korpås.

– Har dere anslått et beløp som burde vært avsatt på inneværende års statsbudsjett og et beløp som bør avsettes i neste års statsbudsjett?

– Det er krevende å beregne de økonomiske konsekvensene av nedskaleringen av tjenestetilbudet til barn og unge. Nettopp derfor mener vi det må gjøres grundige undersøkelser, slik at vi får dokumentert hvilke lovpålagte oppgaver som har lidd i pandemiåret. I tillegg har vi behov for informasjon som kan legges til grunn for de tiltakene det er behov for å utvikle og iverksette neste år.

Statsforvalterne sitter på nøkkelinformasjon

– Hvem sitter på nøkkelinformasjonen her?

– Kommunalministeren har flere ganger vist til statsforvalterembetenes lokalkunnskap som viktig grunnlag for at staten skal kunne målrette de økonomiske tiltakene under koronakrisen. Dokumentasjon fra kommuner og fylkeskommuner må også legges til grunn når behovet for statlige midler i neste års budsjett skal beregnes. Vi mener statsforvalterne bør veilede kommunene og fylkeskommunene i arbeidet med å framlegge dokumentasjon, sier han.

Under stortingshøringen rådet Korpås kommunal- og forvaltningskomiteen til å gjennomgå og dokumentere hva som er skjedd med de lovpålagte oppgavene skoler og barnehager har under pandemiåret, og ta det med i betraktning når kommuneøkonomiproposisjonen for 2022 skal vedtas.

På spørsmål om hvilke kontrete tiltak som bør iverksettes umiddelbart for å kompensere for manglende læringsutbytte, sa Korpås:

– Sommerskole er et godt tiltak, med et stort omfang av aktiviteter, der barn og unge kan møtes på ulike sosiale arenaer. Men når det gjelder elevenes manglende læringsutbytte gjennom pandemien, eller tiltak for å «ta igjen det tapte» som noen kaller det, er ikke sommerskole løsningen. Vi har ikke tro på noen quick–fix. Men vi vet at det å sikre at skoler og barnehager har tilgang til nok kvalifiserte ansatte, er det tiltaket som gir best og varig effekt på elevenes læring. Sørg for tilstrekkelig mange kvalifiserte barnehagelærere og at lærernormen oppfylles, er rådet.

Powered by Labrador CMS